Det paradoksale med denne tredje utgivelsen er dessverre det faktum at utviklerne har tatt et markant steg tilbake. De har rett og slett valgt å ikke inkludere en rekke etablerte elementer som var til stede i de tidligere utgavene, og resultatet er et heller utvannet og lite interaktivt produkt.
Å reise er å leve
Det sa en gang en morsom mann, og sannheten faller ikke langt fra treet. Det sa en annen morsom mann. Uansett, reiselysten er noe de fleste av oss har. Den ligger dypt nede i oss, og som regel vinker den pent til oss nordmenn i vinter-tidene, i det billig-turer til Kanari-øyene begynner å gjøre seg synlig på reiselivssidene i alle landets aviser. Backpacker-serien er en slags fattigmanns trøst, og som gir deg en liten smakebit på alt det vår forundelige verden har å by på. Du blir presentert med en rekke forskjellige byer å reise til, og på hvert sted kan du lese om spennende serverdigheter og få en begrenset mengde generell informasjon om landet. Backpacker 3 tilbyr hele hundre forskjellige destinasjoner, noe som i og for seg er et voldsomt solid tall. Dessverre er det skuffende lite å holde i på hvert sted du besøker, og det kan nesten virke som om fokuset på å lære om de forskjellige stedene har blitt glemt i Backpacker 3. I et spill hvor hele poenget er å reise til og lære om nye steder, virker det paradoksalt at utviklerne har valgt å gjøre destinasjonene til tomme skall i stedet for østere spekket med kunnskapsperler.
Her er det likevel mye å ta seg til, og det Backpacker 3 mangler i kunnskapsmateriale gjør det opp for i antall spørsmål. Svimlende ni tusen spørsmål er inkludert, og alle varierer i vanskelighetsgrad. Akkurat dette er et sentralt nøkkelpunkt i spillet, da det denne gangen er inkludert muligheten til å velge mellom en "voksen"- og en "junior"-utgave. Dette rettferdiggjør at hele familien kan prøve seg på kunnskapsleken, og det er unektelig positivt at junior-moduset faktisk skiller seg markant fra den vanlige når det gjelder vanskelighetsgrad.
Ryddig og fint
Backpacker 3 er ikke et typisk spill i tradisjonell forstand. Det er mer eller mindre en serie med menyer og statiske skjermbilder, og naturligvis spørsmål som skal svares på. Det ser pent ut, så pent som et spill i denne stilen kan være, og presenteres med en slags tegneserie-stil vi er kjent med fra innpakningen de siste Grand Theft Auto-spillene. Sentralt står oversiktskartet av byen du befinner deg i, med forskjellige snarveisikoner som tar deg til jobber, serverdigheter og viktigst av alt - transportsentralen. Herfra kan du bestille billetten som fører deg videre ut i verden, og du kan velge mellom fire ulike transportmetoder - buss, fly, tog og båt. Hver av disse kan ta deg med til forskjellige destinasjoner, og naturligvis er prisene svært variable. Når du skal velge reisested kan du snurre på og studere en flott globus, og etter hvert som du trykker på de forskjellige røde prikkene som representerer byene, får du vite hvordan transportlinjene fra den byen går videre. Selve reisesituasjonen er kun en slags "vennligst vent"-skjerm, noe som kanskje er litt skuffende da det i de tidligere spillene ble presentert med en morsom rød linje mellom byene. Litt mindre spennende nå, men det har heller ikke mye å si for spillet generelt.
Når du trykker deg inn på serverdighetene i byene fungerer dette som før: Du får opp et som regel vakkert polaroidbilde av den aktuelle serverdigheten, sammen med en bitteliten informasjonsboks. Her får du også et lite spørsmål angående byen, og hvis du svarer riktig vil du kunne få åpnet opp andre nøkkelsteder på bykartet - slik som en ny jobb. Og som det alltid har vært i Backpacker-spillene, er det jobbene som står sentralt. Jobb gir penger, og penger gir deg fartstid rundt på verdens kontinenter.
