Oppdragene i kampanjene er greie nok, og den allierte kampanjen er historisk korrekt så det holder. I akse-maktenes kampanje har utviklerne derimot hatt et litt friere forhold til historiebøkene. Aksemaktene tapte som kjent krigen, men hvis det skal bli noe gøy å vinne hvert enkelt oppdrag i spillet er det jo best om spilleren også får følelsen av å vinne krigen. Dermed fjerner kampanjen seg gradvis mer og mer fra historiske fakta etter hvert som verdenskrigen utvikler seg i kampanjen. På den ene siden er dette litt morsomt, men på den andre siden får en følelsen av at dette er litt mye fri fantasi i forhold til de alliertes kampanje.
Verdenskrig på et spillbrett
Axis & Allies' salgsargument i forhold til andre sanntidsstrategispill vil være spillmodusen med det noe intetsigende navnet "World War". Det er her hele poenget med brettspillfranchisen kommer inn, og det er også i denne delen av spillet at slektskapet til opphavet er tydeligst.
I begynnelsen av modusen må man velge hvilken nasjon en vil spille som, i tillegg til å velge general som påvirker hvilke "special operations" spilleren får tilgang til. En kan velge om man vil spille som enten Sovjet, USA, Storbritannia, Japan eller Tyskland, og hvert av landene har fire mer eller mindre kjente generaler en kan spille som.
Selve spillet foregår på et spillebrett som ligner veldig mye på det som følger med brettspillet Axis & Allies. Spillet går enkelt fortalt ut på å innta to av hovedstedene til fiendefraksjonen. Med andre ord; spiller du som alliert må du innta både Tokyo og Berlin. Spiller du derimot som aksemakt er det om å gjøre å kapre to av tre hovedsteder, enten London, Moskva eller Washington D.C.
Spillbrettet er delt opp i forskjellige store og små territorier, og når en starter spillet er en i besittelse av et visst antall territorier. De fleste andre er okkupert av fiender eller allierte, mens andre enten er nøytrale eller bare venter på å bli invadert av den første og beste stormakten som våger å prøve seg.
Penger blir generert for hver runde med grunnlag i hvilke territorier den enkelte stormakten kontrollerer. Forskjellige territorier har forskjellig avkastning, og en del av det strategiske elementet i spillet går ut på å avgjøre om en skal gå for å invadere strategisk sentrale territorier eller de som er økonomisk fordelaktige.
Sanntidsstrategi og terningspill
Styrkene kjøpes for pengene en tjener på besittelse av territorier, og plasseres i territoriene som brikker. Når en skal angripe et annet territorium må en flytte brikkene over i fiendens territorium. Når en angriper får en så valget om å enten spille slaget eller en såkalt "Quick Resolve". Velger en sistnevnte blir kampen avgjort ved at datamaskinen triller terninger alt etter hvilke og hvor mange styrker en angriper med, og avgjør slik en vinner. Velger en derimot førstnevnte går spillet inn i sanntidsstrategimodus. Hver av partene blir gitt et utgangspunkt på et kart, og så er det førstemann til å utrydde motparten som vinner territoriet.
Hvilke og hvor mange styrker man angriper territoriet med på spillbrettet påvirker utgangspunktet i sanntids-kampen. Hvor mange styrker man angriper med påvirker hvor mye penger en tjener per minutt, i tillegg til hvor stor summen man begynner med er. Hvilke typer styrker en angriper med virker inn på hvilke typer styrker en får mulighet for å bygge i sanntidsstrategikampene.
