Ikke et «tradisjonelt» musikkspill
Det er viktig å være klar over én ting hvis man skal vurdere hvor godt Audiosurf fungerer som et musikkspill: Blokkene du skal plukke opp har ikke noe med noter eller individuelle instrumenter å gjøre, men legges ut basert på høydepunkter i selve lydbildet. Noen ganger passer de svært godt med rytmen, andre ganger matcher de ikke like godt. Dette er et resultat av at banene genereres av spillet selv, og ikke lages for hånd, samtidig som at fokuset er et helt annet enn i spill hvor du selv er med på å «skape» musikken.
Generelt sett synes jeg både blokkene, banen og de fargesprakende omgivelsene leverer en overbevisende og heftig representasjon av musikken, og jeg storkoser meg under spillingen. I mono-modus appellerer Audiosurf til meg på en måte som minner litt om TrackMania-spillene – det er enkelt og utrolig fokusert på raske reflekser og god timing. På den måten har det et slags herlig ur-gameplay vi ikke finner så ofte i kommersielle spill.
I bunn og grunn handler det bare om å fange blokker, og hvis vi skrur av lyden og later som banene har blitt laget for hånd, er det ingen ting her som ikke ville kunne fungere på en Atari 2600. Men Audiosurf er på mange måter det erketypiske «lett å lære, vanskelig å mestre»-arkadespillet, og det er kanskje nettopp dette som gjør at jeg opplever spillet som utrolig fengende.
Kontrollene er så enkle og presise at skipet blir en forlengelse av min egen arm, og det tar ikke lang tid før jeg blir en del av det som skjer. Musikken og det visuelle fyrverkeriet forsvinner gradvis ut av fokus, og blir et slags bakteppe for det ekstremt enkle gameplayet. Med det mener jeg ikke at musikken og visualiseringen er uviktig – snarere tvert om. Uten dette bakteppet, hadde Audiosurf ikke på langt nær vært like interessant eller tilfredsstillende.
Småting som skurrer
For min egen del trykker Audiosurf på akkurat de riktige knappene, og resultatet er at det har hektet meg mer enn noe annet arkadespill dette året. Jeg skal imidlertid ikke legge skjul på at det er noen elementer som burde vært bedre (og som utvilsomt blir det etter noen oppdateringer).
I mine øyne er det største problemet med Audiosurf hvordan det behandler den siste delen av låtene. De fleste låtene i min musikksamling ser ut til å slakke en del av på tempoet helt på slutten, og dette resulterer ofte i at de avsluttes med en bratt og langsom oppoverbakke uten noen genuine utfordringer. Jeg har ingen idé om hvordan dette kan løses, men jeg håper utvikleren av spillet er litt smartere enn meg og kommer på ett eller annet.
Et annet potensielt problem er hvordan topplistene er strukturert på. Samme låter får gjerne flere topplister, basert på ulike navnevariasjoner. Alternativt kan du oppleve at ulike versjoner av låter (eller faktisk helt ulike låter) har samme navn, slik at man ikke konkurrerer på like vilkår. Her er det også muligheter for juksing, men dette er heldigvis veldig lett å avdekke, da spillet viser en del data om hver poengsum, inkludert en grafisk representasjon av låten.
Audiosurf selges over Steam, og du får lydsporet til The Orange Box med på kjøpet. Dermed kan du spille alle låtene fra Half-Life-serien, Team Fortress 2 og Portal i Audiosurf. Dette er en fin bonus, og flere av disse låtene er ganske kule å spille («Still Alive» er selvsagt høydepunktet), men det er usannsynlig at du vil bruke veldig lang tid på de låtene som følger med. Audiosurfs sjarm handler tross alt primært om at du kan oppleve din egen musikk i spillet.
Konklusjon
Det er lenge siden jeg har spilt et like umiddelbart vanedannende spill som Audiosurf. I bunn og grunn er konseptene bak spillet svært enkle, men når de kombineres med egen musikk, et svært nøyaktig kontrollsystem og herlig visuell stimuli, er resultatet herlig å spille. Om du har en stor samling musikk, lar Audiosurf deg oppleve favorittlåtene dine på en ny og genial måte.
Selv om jeg vil gi Audiosurf mine varmeste anbefalinger, er det enkelte elementer som hindrer det i å nå helt til topps på karakterstigen. Hadde hjernetrim-modus vært like interessant som mono-modus, hadde vi i mine øyne hatt med en klar nier å gjøre, og spillet har også noen små momenter (slik som hvordan spillet tolker den siste delen av mange låter) som kan være en kilde til en viss irritasjon. Men dette bør ikke hindre deg i å kjøpe dette fabelaktige spillet.
Merk: Audiosurf er per i dag kun tilgjengelig over Steam. Der koster spillet 10 dollar, altså cirka 50 kroner.
