Elendig musikk
Forventningene til musikken i et slikt spill er ikke av de høyeste, men utviklerne kunne vel i det minste prøvd å imponere. Når det ikke skjer noe spesielt, er det heller ingen musikk. Når du derimot sloss eller gjør noe annet viktig, kommer det noen utrolig slitsomme lyder. Det høres mest ut som en forferdelig mobilringelyd. Når den attpåtil kun inneholder en håndfull toner, sier det seg selv at det ikke er en koselig opplevelse for ørene dine. Heldigvis er det ikke like ille på alle brettene, og det er til en viss grad mulig å blokke ut musikken i kampkaoset.
Grafikken er godkjent. De ulike stedene har sine kjennetegn, og særlig Sveits skilte seg ut positivt. Men ting er litt kantete, noe også Asterix og Obelix lider under. Bevegelsene deres ligner mest kaniner med fotskade, og det ser ganske tåpelig ut. Også Idéfix har fått en merkelig muskelsykdom som påvirker gangen, men det merkes sjelden. Et positivt innslag er eks-spionen, som virkelig ser suspekt ut. Han snakker lavmælt og titter konstant rundt seg, men innimellom blir han revet med av iveren sin. Ellers er grafikken ganske bra, selv om det plutselig kan dukke opp et fjell i det fjerne og omgivelsene generelt ser litt ensformige ut.
Kameravinkelen får også godkjent, men under tvil. Den er stort sett god, og den kan justeres manuelt til en viss grad. Innimellom finner den det dessverre for godt å forandre seg, gjerne på kritiske steder. Obelix og andre romere går også en del i veien, og da midt i skjermen. Nå og da må du se alt ovenfra, noe som kan være vanskelig med små figurer og en verden full av romere. Flere steder er det dessuten nesten umulig å få en god kameravinkel uansett hvor mye du prøver. Vennene du redder gir deg kartbiter, hvilket blir ditt neste brett, og til sammen danner de et kart over Romerriket. En morsom liten ting er at du lagrer spillet hos druider som sitter her og der, og du kan dessuten selv velge hvilket lagringspunkt du vil begynne på. Ganske greit hvis du vil gå tilbake for å finne laurbær, gjøre småoppgaver eller kjøpe ”combos”.
Hvor er Asterix-følelsen?
I en Asterix-tittel ligger det visse forventninger om humor, styrkedråper og tåpelige romerske påfunn. Det er tydelig at få av romerne har vært utstasjonert ved Aquarium, Barbarium, Laudanum eller Lillebonum, siden de fryktløst går på. Noen ”kjente og kjære” møter du heldigvis, og de må du løpe etter for å ta. Dessuten har noen av dem morsomme forkledninger så de går i ett med naturen. Styrkedråper er det også å få, men du får ikke velge når de skal brukes. Ikke er det så mange av dem heller. Forståelig i grunn, siden de faktisk er enda et hakk sterkere enn Møllers tran.
Liv får du av å banke villsvin, enda et morsomt påfunn. Det er også andre glimt av Asterix-humoren, som en statue av Cæsar som står som frihetsgudinnen, veiarbeidsskilt (i år 52 f. kr) og kartet som er tegnet på en enorm steinplate. Ellers er det skuffende lite Asterix-følelse i spillet. Dessverre valgte utviklerne å øke vanskelighetsgraden ved å pøse på flere romere, og neste gang enda flere romere. Riktignok kommer de i litt ulike varianter, men det er utrolig lite utfordrende. For å gjøre det enda mer actionpreget hos kjempene, rister skjermbildet og det blir sendt ut tonnevis av ball-lignende bomber. De gjør ikke så mye skade, men de er faretruende nær ved å gjøre deg snøblind med sine kraftige, lysende eksplosjoner. Når du legger til den forferdelige musikken blir det både kjedelig og slitsomt til tider. Spillet er ikke særlig langt, med noen få timers spilling hver dag har du lett spilt det ferdig på en knapp uke.
Konklusjon
Asterix & Obelix XXL er en god idé som dessverre ikke er like godt gjennomført. Det virker som om utviklerne har hatt noen gode ideer, og brukt dem i det evinnelige gjennom hele spillet. Den forferdelige musikken gjør sitt til å forverre inntrykket. Grafikk og kameravinkel er godkjent, men det kunne vært gjort langt bedre. Spillet er ikke bare negativt. Til tider er det underholdene, og det er små gledelige lyspunkter her og der. Særlig glimtene av Asterix-humoren og brettet i Sveits er morsomme. Noe godt kjøp er det derimot ikke, med mindre du er en ivrig Asterix-fan.
