Goscinny og Uderzos berømte figurer bygger på den mytiske gallerhøvdingen Vercingetorix, som i år 52 f. kr. samlet gallerne til kamp mot romerne. Tegneserien ”Astérix le gaulois” ble for første gang utgitt i bladet ”Pilote” i 1959, og med sin humor og fantasi ble den raskt en suksess. Serien er spekket med karikaturer av samtidige berømtheter, historiske hendelser og en stor dose romersk uhøytidelighet og deres fraser.
Det var en gang
Historien starter en fredfull dag i den lille galliske landsbyen. Miraculix rører i gryta si og Asterix og Obelix drar på villsvinjakt. På turen forsvinner Idéfix, og mens de leter etter ham ser Asterix (hvilket er deg) at det brenner i landsbyen. Asterix løper tilbake og treffer en suspekt romersk eks-spion, som tilbyr sin hjelp. Han vil nemlig ha hevn på Cæsar som gav ham sparken. Spionen forteller at Cæsar og hans soldater tok vennene dine til fange og førte dem til skjulesteder rundt om i det romerske riket. En ganske imponerende prestasjon med mindre gallerne var midlertidig tomme for styrkedråper. Spionen hjelper deg gjennom hele eventyret, og forklarer svært omstendelig hvordan du kan gjennomføre ulike oppgaver.
På leting etter vennene dine blir du stilt ovenfor ulike oppgaver du må løse for å komme deg videre. For eksempel må du holde ild levende gjennom vindtunneler eller overvinne et visst antall romere. Dessverre blir oppgavene fort ensformige, selv om de blir mikset sammen i utallige varianter. Dessuten er spillet fullstendig lineært, og du får rett og slett ikke gjort noe feil. Sammen med spionens omstendelige forklaringer blir det noe kjedelig. I spillet er det også små oppgaver som ikke må løses, men belønningen er desto større for den som gjennomfører dem. De går alle ut på det samme, men er en liten avveksling fra de vanlige oppgavene. I tillegg kan du lete etter laurbær av gull som Cæsar har gjemt på ymse steder, visstnok for å vise at han er i alle kriker og kroker av sitt rike.
For å klare oppgavene må du bytte mellom å være Asterix og Obelix, mens den andre henger på slep og hjelper til i slåsskamper når han ikke styres. De har hver sine bruksområder. Noen ganger får du velge selv når du vil bytte mellom de to ved hjelpe av ”byttepunkter” du finner rundt om i spillet. Andre ganger skjer byttet helt uten forvarsel, noe som på mange måter kan være irriterende. Går du for eksempel fra å være Asterix til å bli Obelix, kan Obelix være et helt annet sted på brettet enn der du trenger ham. Dette kunne vært gjort langt bedre. Dessuten er han forbausende rask når han styres av maskinen, mens han er litt tung og treg når det er du som styrer ham. Det kan for så vidt være greit, slik at han klarer å følge deg når du styrer Asterix – noe du gjør mesteparten av tiden. Asterix er selvsagt alltid rask og spretten.
Action med stor A
Asterix & Obelix XXL er et actionspill, noe som kommer tydelig frem i slåsskampene. I de store kampene (og de er det mange av), slåss du mot horder av romere på en gang. Med andre ord: Fullstendig kaos. Glem teknikker og stilige bevegelser, her er det vill knappetrykking som gjelder. Nesten i hvert fall. Utviklerne har lagt inn en funksjon hvor en måler til høyre stiger mens en slåss. Når den har nådd toppen kan en utføre en ”combo”, en ganske kraftig kampteknikk, ved å trykke en bestemt knappekombinasjon. Dette må gjøres uhyre raskt, og bruker du et kvart sekund på å tenke deg om er det for sent. Litt irriterende, da måleren har en tendens til å nå toppen når det ikke er fiender i nærheten, eller mens du hjelper en romer med å få hjernerystelse. Kombinasjonene må kjøpes, og for å kjøpe noe må du ha penger. Myntenheten er romerhjelmer, som samles fra kasser eller fra de falne.
Romerne kommer i en håndfull vanskelighetsgrader med ditto slåssteknikker og utseender. I tillegg får du muligheten til å slå en velkjent sjørøver, noen store gothere, gladiatorer og løver. Nokså variert utvalg for så vidt, men det blir fort ensformig siden det er så ufattelig mange av dem. Når kjempene i tillegg er svært lite endret fra brett til brett, blir det nesten latterlig. Med så mange romere å slåss mot på en gang, er det greit at de er såpass høflige at de sier ifra før de angriper: De minner faktisk om trafikklys der de går fra grønt til rødt før de angriper. Er den fargede skyen rundt romeren gul, er det på tide å hoppe vekk før du blir såret. Hvor alle romerne er før de angriper deg, er uvisst. De bare popper opp her og der.
