LOS ANGELES (Gamer.no): Vi har etter hvert blitt vant til å se de hvitkledde snikmorderne i Assassin's Creed hogge ned folk i ulike tidsepoker. Denne gangen heter morderen vår Connor Kenway. Han er halvt mohaw og halvt brite. Gjennom en 30-års periode skal Connor bli en viktig del av den amerikanske frigjøringskrigen. Dette ble selvsagt spesielt godt mottatt i USA hvor folk vokser opp med like mengder nasjonalfølelse og morsmelk, men det ser ut til å bli moro for oss europeere også.
Jag trivs bäst i öppna landskap
Frem til nå har de kappekledde kverkerne i Assassins Creed likt seg best i urbane strøk. De er det ikke så mange av i Amerika under revolusjonen, så nå skal vi bryne oss på nye landskap. Vi får se Connor snike seg rundt i en snøkledd skog der han jakter på en hjort. Med dødelig presisjon fyker pila fra buens hans og hjorten faller død om i snøen. Å jakte er ikke bare noe Connor gjør for moro skyld. Han skal kunne hjelpe soldater med å skaffe mat ved å jakte, og dette vil bli en del av økonomisystemet i spillet. Jeg tenker umiddelbart med grøss tilbake på jakt-delen av Red Dead Redemption og håper at det blir mer givende i de amerikanske skoger.
Den dype snøen er vanskelig å bevege seg i. Connor synker ned til knærne og er ikke en særlig effektiv drapsmann i slike omgivelser. Han kan benytte den lave vegetasjonen til å snike seg usett innpå potensielle bytter. Ved et tilfelle snek Connor seg med stort hell innpå en ulv, men resten av flokken var ikke langt unna. Ulvene omringet raskt Connor, og han måtte til slutt ty til sin lille pistol for å komme seg ut av knipen. Dette ble løst gjennom såkalte «quick time events», noe jeg generelt ikke er veldig begeistret for.
På bakkenivå er helten vår ganske utsatt, og vi må til høyden for å kunne bevege oss raskt og oppdage fiender fra avstand. Connor er god på å klatre i trær. Han har en klar fordel når han kommer seg opp i høyden og kan hoppe mellom greiner for å ta seg frem i det ulendte terrenget. Bevegelsene ser veldig fine og flytende ut. For flytende for å være realistisk, men dette er vel et typisk tilfelle hvor det er best å prioritere spillbarhet over realisme. I tillegg til å løpe mellom trær kan Connor også klatre i fjellvegger. Ubisoft har jobbet med erfarne klatrere for å gjøre den opplevelsen så autentisk som mulig. Det blir fint å slippe de klart markerte kantene når man skal klatre.
Mer dynamikk i kampene?
Fra trærne kan Connor snike seg inn på intetanende britiske soldater. Stående på en grein kan han bruke et kinesisk tauvåpen som han skyter ut mot rødkledde britiske soldater. Det fester seg til fienden, og når Connor hopper ned fra treet med tauet i hånden, dras soldaten opp og blir hengende i treet. Dette går selvsagt ikke stille for seg og fiendtlige soldater i nærheten vil bli oppmerksomme på deg.
Nærkampene i Assassins Creed er lett gjenkjennelige. Noen endringer er gjort på det skjulte knivbladet som har vært med oss fra det første spillet, men det ser ut til å ha liten betydning i kampene. Connor er utstyrt med en liten øks som han bruker med stor effektivitet, og han er ikke fremmed for å bruke begge hendene i kamp mot de britiske soldatene. Britene er oftest utstyrt med musketter med bajonett. Disse tar lang tid å lade, noe som er en klar fordel for Connor. Like fullt ender han opp med å bli skutt en del ganger og igjen må realismen tåle et skudd for bauen for å gi en god opplevelse av kampene.
Det later ikke til at de mange skytevåpnene har endret kampdynamikken noe særlig, og selv om animasjonene er flotte virker kampopplevelsen å bli den samme som i de foregående spillene.
Jeg bemerker meg at når Connor kjemper mot flere fiender har de fortsatt en tendens til å stille seg i kø og vente på tur, i stedet for å utnytte det faktum at de er i overtall. Dette blir spesielt pussig når de som står og venter har skytevåpen og burde kunne plaffe ham enkelt ned.
På tross av dette blir jeg fortalt at de har jobbet mye med å gjøre kampene mer dynamiske. Når du gjør et angrep skal du ikke lenger miste kontroll over figuren og skal kunne agere på det som skjer rundt deg til en hver tid. Nøyaktig hva dette innebærer gjenstår å se. Siden det første Assassin's Creed-spillet kom ut har det kommet en rekke andre spill som leverer intense og gode nærkamper. Jeg synes denne serien nå har havnet litt i bakleksa og trenger å tenke litt annerledes.
Det store villmarkslandskapet er det største området i noe Assassins Creed-spill. Dette skal man kunne spille både om sommeren og om vinteren. Her er det skoger, militærleire, fjellklipper og festninger. Områdene ser unektelig flotte ut. Det er noe grasiøst over snikmorderens bevegelser gjennom de snøkledde majestetiske landskapene. Nasjonalromantikken er til å ta og føle på, og det er ingen tvil om at spillets kunstnere har hentet mye inspirasjon fra revolusjonstidens billedkunst.
Femten gaster på død manns kiste
Historien i spillet og den praktiske sammenhengen mellom Connor og den amerikanske revolusjonen er noe Ubisoft ikke ønsker å avsløre enda. Vi vet at Connor skal spille en stor rolle i hvordan revolusjonen utartet seg, og at han vil møte på mange historiske figurer. En ting de like fullt ikke kom unna var at kampen på sjøen var et viktig element i frigjøringskampen. Vi fikk demonstrert hvordan Connor, som kaptein på sin egen skute, hadde full kontroll på navigering og avfyring av kanonsalver.
Sjøslagene var et ganske imponerende skue. Jeg har opplevd sjøslag i flere spill, og det er sjelden jeg føler de er særlig underholdende. Her ser det ut til at Ubisoft lar realistisk sjøkamp være noe for historikere, og leverer heller actionfylte kanondueller og høyhastighetsjakter på havet. Bølgene slår og sjøsprøyten fyker gjennom lufta mens Connor navigerer gjennom smale passasjer og rundt britiske krigsskip. Seilene slås opp og ned i rekordfart for å få skuta dit du vil, og når du legger bresida til kan du fyre av ulike typer kanonkuler. Noen er designet for å senke fiendeskipet, andre for å ødelegge seilene slik at du kan borde det.
Vi fikk ikke se noe av bordingen, men man kan jo tenke seg at dette kan være et spennende element i seg selv. Personlig er jeg ganske overrasket over at de har valgt å inkludere sjøslag i spillet. Dette blir en total forandring for spilleren. Selv om de tidligere ikke har vært sky med å røske opp i kjerneelementene i serien, virker dette som en dramatisk omveltning. Jeg er spent på hvor stor del av spillet dette vil være.
Konklusjon
Ubisoft har så langt vært forsiktig med å lette på sløret, og det er bare små brødsmuler vi har fått servert. Den nye snikmorderen trives tydeligvis bedre i åpne landskap enn sine forgjengere, og utstyrt med øks og en rekke tekniske hjelpemidler slakter han ned kongens soldater med stil. Han klatrer i trær og fjell, jakter på dyr og gjemmer seg i snøen om nødvendig. Store åpne områder ser ut til å bli den største endringen, og det blir spennende å se hvordan dette endrer følelsen i spillet.
Introduksjonen av sjøslag er et modig trekk fra Ubisoft. Disse virker fartsfylte og morsomme, men det gjenstår å se hvor stor del av spillet de er. Handlingen av spillet skal spres ut over 30 år og inkludere en del tid både før og etter revolusjonen. Det virker som om dette spillet vil være mer knyttet opp mot historiske hendelser som foregår rundt deg enn noe tidligere spill.
Jeg må innrømme at jeg har blitt litt mett på Assassin's Creed etter mange utgivelser på kort tid. Likevel merker jeg at fokuset på den Amerikanske revolusjonen gjør dette svært interessant, og jeg lar meg rive med. Kanskje er det akkurat det denne serien trenger; å knyttes tettere opp mot historiske hendelser som folk kjenner til og bryr seg om. Jeg håper i hvert fall at dette historiske rammeverket vil gjøre seg gjeldene gjennom hele spillet, og at det blir noe mer enn bare et bakteppe.
Assassin's Creed III kommer i salg 31. oktober, for PC, Xbox 360 og PlayStation 3. Enn Wii U-versjon kommer også, i løpet av årets fjerde kvartal.
Les også: De beste spillene på E3 2012
Les også: Sniktitt på The Last of Us