Postkortverdige landskaper
Det aller største steget Asheron's Call 2 tar fra sin forgjenger er teknologien. Skjermbildene lyver kriminelt mye, og grafikken er betraktelig penere når du ser den i aktivitet. Landskapene er noe av det beste sett i et spill, og så lenge du har kratig nok maskin til å kjøre det, kommer du garantert til å få deg en strålende naturopplevelse de første dagene. Ofte finner en seg selv i den situasjonen at en bryter av fra veien, og trasker ned til et stille vann. Bølgene vasker opp på stranda, og en ser speilbildet fra de høytragende fjellene i det absolutt nydelige vannet. Asteroidebeltet som snor seg rundt Dereth lyser opp den mørkeblåe nattehimmelen, godt hjulpet av den lysende månen som regjerer majestetisk over de endeløse slettene på Dereth.
Figurene i spillet ser veldig godt ut, men animasjonene er litt ute å kjøre. De aktiveres ofte ikke i samsvar med dine handlinger, og ser generelt kjelkete ut. Monsterne i spillet er spesielt imponerende, og inkluder alt fra små rotter til gigantiske kjempeuhyrer som virkelig kan skremme deg, men likevel er det lett å savne de tradisjonelle trollene og dragene som gjør andre onlinespill så lett å huske. Denne oppfattelsen er likevel ganske individuell. Foreløpig kan gjenstandene i spillet virke litt kjedelige og uinspirerte. Mye av de våpnene og klærne du kan utsmykke deg med er ikke spesielt imponerende, og en får aldri den følelsen av å se stor og mektig ut før en når de virkelige høye nivåene, hvor en kan få tak i spesialkonstruerte rustninger. Spillere kan også ri på vesner som på sett og vis ligner litt på hester. Disse beveger seg naturlig, og spilleren blir plassert på en pen måte uten å se ut som en utstillingsdukke i det en suser av sted bortover brovegene.
Væreffektene er ganske tiltalende, men ikke utenom den vanlige standarden allerede satt i spill slik som Dark Age of Camelot. Solen står opp og den går ned, men utover dette er spillet begrenset til snø- og regneffekter. Volumetrisk tåke og røykeffekter finner sin plass i spillet, noe som er med på å skape atmosfærer i deler av verdenen som kan få det til å sildre kaldt nedover ryggen på deg. Byene er for øvrig svært kjedelige og gråe, men dette er forhåpentligvis på grunn av det faktum at byene enda ikke er restaurert. Grasset ser absolutt nydelig ut, selv om skjermbildene i denne omtalen er alle fylt med gråhvit snø. Faktisk kan en si at denne snøen, som dekker til det nydelige landskapet en ellers finner i spillet, halverer den grafiske kvaliteten. Heldigvis er dette kun midlertidig.
Dette er nemlig en del av Asheron's Call 2 dynamiske hendelsesystem som er svært karakteristisk for serien. Hver måned slippet utviklerne løs nye forandringer og historier i Dereth. Denne gangen valgte de å dekke hele planeten med snø, akkurat som de gjorde en gang i forgjengeren. En annen dag bestemmer de seg kanskje for å skape en invasjon av monstre mot noen av byene i spillet. Hver måned bringer med seg spennende historier, hvilke du som alle andre kan hoppe inn i. Dette skaper et uhyre godt spenningsmoment, noe spillet absolutt trenger. På denne måten lover utviklerne å føre inn flere elementer i spillet, og muligheten til å ri på disse tidligere nevnte vesnene er et av de elementene som ble tilført forrige måned.
En av de tingene en gjerne skulle sett påbygd i Asheron's Call 2 er lyden og musikken. Den er slett ikke dårlig, men den kan ofte virke litt fraværende. Musikken er slett ikke av typisk fantasykvalitet som en skulle tro, men er faktisk mer Unreal-lignende. Litt "New Age"-aktig, om du vil. Dette setter den rette rammen rundt Dereth, og bringer fram følelsen av å være på en helt ny planet som en stortsett ikke har tilegnet seg noen kunnskap om. Men den er dessverre alt for fraværende, noe som forgjengeren slet like mye med. Den velger av og til å hoppe inn, og når det skjer stopper en nesten opp for å høre på den - ofte fordi den faktisk er ganske pen og inspirerende. Lydmessig mangler det også noen elementer, men mye er faktisk bedre enn forventet. Her kan en høre hva slags underlag en går på, blant annet. Derfor er det litt paradoksalt at regnet ikke lager lyd, selv om det pøser ned i strie strømmer.
Konklusjon
Mange utviklere av onlinespill gjemmer seg bak det faktum at en hele tiden kan tilføre nye elementer og innhold i slike spill, fordi spillerne kan laste ned oppdateringer automatisk når de starter spillet. Dette har på sett og vis Turbine også gjort til tider, og det er vanskelig å ikke håpe på at de kommer til å følge opp med dette. Asheron's Call 2 er nemlig ganske tynt innholdsmessig. Verdenen er gigantisk, men befolkningen er syltynn. Det hele ser også ganske likt ut. En har et par forskjellige landskapestyper, men de er ikke markerte nok. En får ikke den samme følelsen av å reise gjennom en varierende verden, slik som en eksempelvis får i EverQuest - spillet en primært måler onlinespill opp mot. I bunn og grunn trenger Dereth, verdenen i Asheron's Call 2, en god del påbygning før den virkelig kan bli spennende.
Det holder ikke å være vakkert - det må også virke tiltalende til spillerne som eventyrere. En kan på sett og vis sammenligne Asheron's Call 2 med en enorm boks som ser svært pent ut på utsiden, men som er tom og ganske meningsløs på innsiden. Det er også vanskelig å sette pris på de fordummende rollespill-elementene spillet fører med seg, og akkurat her stiller Asheron's Call 2 med litt for mye nyskapenhet enn det har godt av. Teknologisk sett er spillet mektig imponerende, i hvertfall hvis en skal se på den nydelige grafikkmotoren. Under Gamer.no sin testperiode forekom det likevel alvorlige lag-problemer. Spillet led under grusomme hikketurer av og til, men dette er forhåpentligvis kun et midlertidig problem. Asheron's Call 2 stiller med en del innovative funksjoner, kanskje ikke ovenfor forgjengeren, men i hvertfall ovenfor andre spill i sjangeren, for eksempel takket være Allegiance-systemet, de månedlige hendelsene, det historiedrevne gameplayet, og så videre. For det meste føles spillet likevel mye som en foredlet versjon av forgjengeren, og gjør liten innsats i å bygge videre på konseptet. Med andre ord er det ingen grunn til å droppe alt en har i hendene for å flytte inn i denne nye, men lite spennende verdenen. Spillet vil muligens appellere til tilhengere av forgjengeren, men for oss andre er det nok en god idè å holde seg til det onlinespillet en allerede har valgt å bosette seg i.
