Historien bak utviklingen av spillet er like fantasi-inspirert som spillet selv, og det vil kanskje forundre mange at det originale spillet ble utviklet av en gjeng unge menn som bestemte seg for å droppe ut av høyskolen, for å prøve lykken på spillmarkedet. Mange har gjort det samme før dem, men få kan skryte på seg like stor suksess som disse har opplevd. Mens de opererte i en kjeller møblert med plastbord og hagestoler, skapte de gradvis en fantasiverden som skulle måle seg med de andre på markedet. Men lik skulle den ikke være, det var et av målene til Turbine, navnet de har valgt å bære. De ville vike vekk fra den typiske fantasy-settingen med troll og alver, og ville i stedet skape sitt eget komplette univers. Dette var absolutt et drastisk steg å ta, mye fordi å bygge en ny idè ikke alltid viser seg å være like innbringende som å bygge på et konsept som allerede har bevist seg å være en suksess.
Asheron's Call lot spillerne innta rollene som en av tre forskjellige menneskeraser, og deretter boltre seg i en bokstavlig talt enorm verden. Men i stedet for å sette sverdet i edderkopper, drager, eller for den saks skyld trollgubber, skulle en i stedet jakte på eksotiske, Turbinesiske skapninger slik som de apelignende "tusk"-monsterne. Og noen likte tydeligvis idèen. Resultatet var en lanseringsavtale med selveste Microsoft, og selv om Asheron's Call aldri ble like populært som sine rivaliserende spill i onlinesjangeren, ble spillet relativt godt kjent som erkefienden til det veletablerte EverQuest. Men år har gått siden den gang, og tidens pil peker som alltid i en retning. Turbine har etter hvert blitt en av de store aktørene på markedet, og selskapet er blant annet i gang med å utvikle onlinespillet bygd på Tolkiens kjente Ringenes Herre-fortellinger om hobbiter og drager, og hans fantasirike verden Midgard.
Asheron's Call 2 finner sted i Dereth, den samme verden som originalspillet utspilte seg i. Men forandringene er åpenbare, etter som ti generasjoner er gått siden "handlingene" på den tiden. Det har seg nemlig slik at Dereth befinner seg i en slags post-apokalyptisk tilstand. Ti generasjoner siden brøt verden ut i en fullstendig ødeleggende krig mellom den gode Asheron og alskens onde krefter. Asheron, god som han er, bygde magiske tilfluksteder for verdens innbyggere å oppholde seg i. Siden da har den forrige verdens befolkning oppholdt seg her, men har titt og ofte sendt ut speidere for å se hvordan ting går. Ingen har returnert - før nå. Som i en bibelsk etterlikning har speiderne endelig kommet tilbake med gode nyheter om at verden er klar for innflytning.
Men verden er virkelig forandret, ikke bare i innhold, men også geografisk da den nå er delt opp i hele tre massive kontinenter. Byene ligger i ruiner, et vitne om en storhetstid nå sørgelig forbi. Ondskapens legioner har inntatt verden på ny, og intet sted er trygt nok for innbyggerne som nå kryper ut av de magiske tilfluktstedene. Har du spilt det forrige spillet vil du kjenne igjen mange av bynavnene og spesielle bygninger som nå er ødelagt, selv om Dereths geografiske ansikt er mektig forandret. Likvel kan enkelte trekk gjenkjennes, slik som det velkjente fossefallet Cragstone Falls. Det er spredd såkalte "points of interest" - interessante lokasjoner - rundt om i Dereth, og mange av disse inkluderer ruiner av kjente strukturer og bosetninger fra det forrige spillet. Denne brobyggingen mellom de to spillene er ganske interessant, selv om det kunne blitt gjort litt mer ut av det for at spillerne skulle lettere føle seg hjemme. Håpet er likevel at byene gradvis skal returnere til sin originale status, da spillerne faktisk skal spille en relativt aktiv del i gjenoppbygningen av disse sivilisasjonens festninger. Desto mer tid spillere bruker i en by, desto raskere vil byen returnere til sin originale tilstand. Foreløpig er forandringene i byene svært små, om det så er noen i det hele tatt.
