Historiefortelling
Historien blir for det meste fortalt gjennom sanntids-mellomsekvenser. Disse er funksjonelle, men mangler finesse. Fortell meg: Hvorfor skal historien fortelles med widescreen, når koreografi-/animasjons-avdelingen åpenbart ikke mestrer filmens virkemidler? Joda, handlingen er så absolutt forståelig, men når de svarte stripene dukker opp øverst og nederst på skjermen, forventer jeg bedre kameraføring og tettere dramatisk oppbygning enn om samtalene hadde foregått i selve spillet. Widescreen bør være mer enn en billig gimmick! I rettferdighetens navn må det tilføyes at dette problemet slett ikke er noe bare Arx Fatalis lider under, men det er trist at mange spillutviklere stadig er ute etter å vise oss at de ikke kan film. Nuvel. Det karakterene sier, betyr forøvrig ingenting for hvordan munnen deres beveger seg, men akkurat det problemet kan kanskje unnskyldes med at spillet opprinnelig ble sluppet i en fransk og en tysk utgave.
Jeg opplevde dessverre enkelte tekniske problemer med dette spillet. Det tar relativt lang tid å laste et område, på min maskin ca. 15-20 sekunder. Dette blir ikke bedre av at spillet krever mye løping fram og tilbake på tvers av sonene. De største områdene sliter også etter innlasting, og jeg opplevde grov hakking de første 15 sekundene, inntil alt var lastet inn. Dette fjerner selvsagt noe av illusjonen, og bør strengt talt ikke forekomme på min maskin med 256MB internminne og 128MB grafikkminne. Jeg opplevde også et krasj til skrivebordet, og hadde forbigående problemer under samtalene i spillet. Noen ganger fullførte ikke karakterene sine utsagn, andre ganger kunne jeg se leppene deres bevege seg, mens lyden uteble. Unødvendig slurv!
Konklusjon
Med Arx Fatalis har Arkane Studios klart å skape noe mer enn en 2002-utgave av Ultima Underworld. Spillet inneholder flere åpne områder, og er ikke like konstant klaustrofobisk som sin åndelige forgjenger. Spillerens intellekt utfordres med eventyrspillelementer som gåter og objektkombinasjon, mens et funksjonelt kampsystem og et flott magisystem sørger for å holde tempoet oppe. Visuelt ser det hele ganske flott ut, med unntak av noe småplukk, og lyden er atmosfærisk nok til å dra deg opp fra stolen og inn i grottene. Dessverre har spillet en strikt underliggende struktur som kan gjøre det frustrerende for den utålmodige; ofte er det kun én vei videre. Dessuten er det enkelte tekniske aspekter som burde vært utbedret. Spillet varer en god stund, men har ikke noen voldsom gjenspillingsverdi å by på. Du kan selvsagt spille gjennom på ny med en annen karakter, men spillet er såpass lineært at opplevelsen i det store og det hele blir ganske lik. Alt i alt er Arx er et underholdende og engasjerende rollespill, som bør kunne gi mange timers glede til enhver som er villig til å investere litt tid på å sette seg inn i det.
