En ny og vakker FBI-agent klar for å tre ut av kontoret og ut i felten, en partner som dør på hennes første oppdrag, en rekke ritualistiske drap, en mystisk ny partner som holder seg skjult, og tjue år gamle forbrytelser som innhenter nåtiden. Jeg synes dette høres ut som et virkelig bra utgangspunkt for et spennende eventyrspill som kan gi mange timer med god underholdning.
I stedet får vi et sammensurium av en merkelig og urealistisk FBI-etterforskning, en hovedperson som malplassert prøver å være morsom, kjedelige pek-og-klikk-oppgaver, en rekke ofte ulogiske gåter og en fortelling som kun blir spennende og veltenkt helt på slutten. Denne blandingen urealistiske oppgaver og blodige mord får du overdose av hvis du prøver Art of Murder: FBI Confidential.
At polske City Interactive ikke har lagt svært mange ressurser i Art of Murder virker klart fra starten av. Alle bakgrunner er todimensjonale og nesten fullstendig stillestående. Spillet kommer uten mulighet til å stille oppløsning eller grafikkvalitet, men det spiller kanskje ikke så stor rolle når grafikken uansett er foreldet, selv for et eventyrspill.
Etter min mening er det mange faktorer som kan gjøre et eventyrspill underholdende selv om ikke har spesielt bra grafikk. Dette kan for eksempel være elementer som en god fortelling, spennende handling, veltenkte gåter eller mye bra humor. Uheldigvis for Art of Murder har ikke spillet særlig mye å by på her heller.
Forspilte muligheter
Det meste av tiden i Art of Murder går med på å løse småproblemer som en FBI-agent burde holde seg milevis unna, som å jage vekk kakerlakker, fikse sikringsbokser (for agenter går selvfølgelig aldri rundt med lommelykt) eller lete etter printerpapir. Jeg har vanskelig for å forstå hvorfor agent Bennets oppgaver må gjøres så trivielle og banale. En historie av dette slaget kunne latt henne løse intrikate og spennende problemer som en topptrent FBI-agent skulle ha mulighet til å mestre.
Når du endelig står overfor problemer som krever en profesjonell løsning utfører agent Bennet disse på en måte som ville fått henne sparket på flekken i en virkelig etterforskning. Oppgavene går stort sett ut på å kombinere ting en plukker opp, og klikke på de korrekte bakgrunnsobjektene i riktig rekkefølge – akkurat som klassiske tredjepersons pek-og-klikk-eventyrspill, selv om jeg kvier meg for å bruke et ord som «klassisk» for å beskrive Art of Murder.
Felles for de fleste eventyrspillgåter er at man må tenke seg nøye om for å overvinne dem, og løsningene pleier ikke være åpenbare. Art of Murder har også sine gåter, men her blir de ikke gjort vanskelige fordi de er spesielt utspekulerte eller kompliserte. De blir i stedet relativt vanskelige fordi de ofte er ulogiske, tilsynelatende tilfeldige eller fordi du lider av mangel på informasjon og tips.
Heldigvis er du som spiller utstyrt med en «hintknapp» du kan trykke på når som helst. Denne knappen avslører alle punkter på bakgrunnen som kan være av interesse. Jeg kan se for meg at den hardbarka eventyrspiller, som kanskje liker å tenke i timevis over et spesielt problem, vil føle at å bruke en slik «hintknapp» er juks. Men for meg er denne knappen en velsignelse siden Art of Murder er et spill jeg ikke ønsker å tilbringe svært mange timer i.
Selv om gåtene er noe kronglete er det ikke mange steder å gå i dette fullstendig lineære spillet. Derfor vil det ikke ta de fleste spillere spesielt lang tid å overvinne Art of Murders hindringer, hvis de ikke allerede har avsluttet spillet, formatert harddisken, spist DVD-en og startet et annet eventyrspill.
Få positive sider
Det er ikke mye positivt å si om Art of Murder: FBI Confidential, men det finnes lyspunkter. De todimensjonale bakgrunnene er relativt pene og detaljerte selv om de mangler liv og atmosfære. Skuespillerstemmene er ganske gode, selv om hovedpersonen virker noe snodig og malplassert med sine konstante kommentarer. Spillets musikk er fin, og fortellingen er grei nok helt til slutten, hvor den virkelig blir så god og mystisk som et spill med dette utgangspunktet fortjener.
Et direkte resultat av spillets åpenbart begrensede budsjett er at systemkravene blir svært lave og at spillet krever nesten verken ressurser eller plass. Med lave lastetider kan du derfor hoppe fra sted til sted svært raskt og, bevege historien hurtig fremover. For meg behøver ikke et lavt budsjett være synonymt med mangel på kvalitet. Spillet må da i stedet utnytte de sjansene det har til å underholde på nye og spennende måter slik at de fanger spillerens interesse. City Interactive klarer ikke fange min interesse når det spesielle uteblir, og det som er standard skuffer.
Det er lett å være kravstor når det gjelder spill, men selv om nesten alle spill har feil og mangler har de virkelig gode spillene egenskaper som får deres dårlige sider til å virke mindre. Syberia hadde todimensjonale og stillestående bakgrunner, men står som en bauta i eventyrspillsjangeren på grunn av sine gode gåter, behagelige atmosfære og interessante personer og historie. Drømmefall hadde nesten ikke gåter eller spillmessige hindringer å by på, men trollbandt de fleste med sin briljante historie og utrolige karakterer. Art of Murder har uheldigvis ingen slike mesterlige sider og det gjør de dårlige sidene bare enda mer åpenbare.
Konklusjon
Med tanke på alle mangler og problemer må jeg konkludere med at Art of Murder: FBI Confindetial er et nokså dårlig spill, og det finnes haugevis av bedre alternativer. Grafisk sett ser det ut som et seks år gammelt spill, og når det ikke har mange andre positive kvaliteter er det vanskelig å bli engasjert i historien eller føle med karakterene.
Avslutningen på spillet redder noe av æren, der historien får en bra vri som ikke er lett å forutse. Avslutning lar forøvrig mange spørsmål stå ubesvarte, og jeg tror det er gode muligheter for at utvikleren utforsker og kanskje belyser disse spørsmålene i sin oppfølger Art of Murder: Hunt for the Puppeteer. Likevel må man være spesielt ivrig eventyrspillentusiast for å få mye ut av spillet, og jeg tviler på at mange orker å spille seg gjennom alt kun for å få med seg historiens slutt.
