Anmeldelse

Archer Maclean's Mercury

Den glir langsomt bortover overflaten, indre krefter kjemper for å holde den sammen. Noen ganger fargeglad, men innerst inne grå metallic. Hvem hadde trodd kvikksølv kunne være så forførende?

For det er nettopp forførende Archer Maclean's Mercury er. Spillet i sin helhet går ut på å få en kvikksølvklump i mål, verken mer eller mindre. Selv om det i seg selv høres enkelt ut, så kan veien dit være både utfordrende og farefull, og de små grå vil garantert få noe å bryne seg på. Fargekoding, teleportering og avansert kvikksølvstyring av en eller flere klumper, er bare noe av det du vil møte på. Det hele er en slags hypermoderne labyrint overført til en håndholdt konsoll, med metallisk tema.

Kreativt kvikksølv
Spillet fordeler seg på hele 72 brett fordelt på seks ulike verdener. Når du starter spillet har du kun tilgang til den første og enkleste, som er en innføring i kontroller og konsept. Du vil også bare ha tilgang til de letteste brettene i en ny verden, så det må jobbes for å nå toppen. Du vil raskt merke at vanskelighetsgraden stiger.

Det er tre ulike oppgaver du vil få i en rekke variasjoner gjennom hele spillet. Den første, kalt "race level", går ut på å komme i mål fortest mulig. Hvor mye av kvikksølvballen du har med deg over mållinjen er underordnet. Den andre er "percentage level", hvor du skal ha med deg et minimum av kvikksølvet til enden, jo mer jo bedre. Den siste typen er "task level", som er en kombinasjon. I tillegg vil du måtte mestre et ekstra vanskelig brett på slutten av hver verden for å komme videre. Alle typer oppdrag må fullføres innen en gitt tid, og den gir ikke rom for så altfor mye somling. En indikator på venstre side av skjermen vil til enhver tid vise deg hvor mye kvikksølv du har igjen av boblen din og hvor mye mer du eventuelt kan miste.

Det å føre en kvikksølvball hit og dit er ikke så interessant i seg selv. Men det kommer mer, mye mer. Gjennom kreative løsninger lages labyrinter og nøtter du helt sikkert kommer til å bruke en del tid på å løse. Og du vil kose deg mens du gjør det. Fargekoder er noe som er mye brukt. For å åpne dørene i labyrintene må kvikksølvet ha samme farge som døren selv. Noen ganger må du blande et par kuler for å få riktig farge, mens andre ganger må du splitte en kule i to og farge bitene hver for seg. Av og til har du dessuten flere kuler du må styre samtidig, og hvis de i tillegg ikke kan komme nær hverandre over hodet, har du nok å holde styr på. Andre effekter som teleportering, kvikksølvspisende monstre, broer som beveger seg, svingdører med mer, gjør at det er utallige kombinasjoner av utfordringer å glede seg over.

Myk start
I innføringen vil du hele tiden få tips i forkant av brettene. Når du kommer ut i den "virkelige" verdenen er du derimot på egenhånd. Hva som må gjøres må du finne ut av selv. Litt hjelp er det riktignok å få, da hvert brett du velger er merket med et symbol som viser hvilken av de tre typene av oppgaver som venter deg. Utfordringene du vil møte er både spennende og vanskelige, og de vil garantert får hjulene til å snurre. Likevel er ikke vanskelighetene av det frustrerende slaget, for begrensningene ligger heldigvis hos spilleren selv og ikke i designet, noe som settes stor pris på i tider hvor nettopp dette gjøres litt for ofte.

For at et slikt spill skal fungere, er det essensielt at fysikken er så troverdig som mulig. Der har Awesome Studios gjort en fantastisk jobb. Kvikksølvet beveger seg glidende og naturlig, og er akkurat passe strekkbart og ryker når det burde. Den metalliske grafikken passer spillet meget godt. Den er ikke den peneste som finnes, men den bygger under følelsen av et gjennomtenkt og velutført spill, hvor de fleste detaljer er tenkt på for å gi spilleren en helhetlig opplevelse. Musikken er plingende bakgrunnsmusikk, som passer godt sammen med det metalliske temaet uten å gjøre stort mer ut av seg, lydene likeså.

Ikke for de utålmodige
Kontrollere og kameravinkel er også svært viktige for denne typen spill. Kontrollerne må være intuitive og presise, og i Archer Maclean's Mercury fungerer dette veldig godt. Den analoge stikka brukes for å tilte brettet og skyve kvikksølvet den veien du vil, og den trinnløse styringen dette gir tillater små, men effektive justeringer av retningen. Kameravinkelen kan i grunnen styres alle mulige veier. Du kan se det ovenfra, fra sidene, zoome, det er bare å finne det som er mest komfortabelt for deg. Det er dessuten mulig å velge om kameraet skal bevege seg 45 eller 90 grader på et knappetrykk, eller om det skal være trinnløst for akkurat den vinkelen du mener er best. Å håndtere flere kuler rundt om på et brett krever selvsagt sitt. Dette er løst ved at du som spiller kan velge hvilken kule du vil fokusere på med kameraet, eller om du vil zoome ut og se alle, en løsning som fungerer tilfredsstillende.

Selv om 72 brett og 6 verdener høres mye ut, går det relativt fort å spille gjennom Archer Maclean's Mercury. Er du av den ivrige typen kan du bruke tiden etterpå til å perfeksjonere deg og sette nye rekorder, eller konkurrere mot en venn som også har spillet. Dere vil da konkurrere mot hverandre i sanntid, og du vil se motstanderens kule som en skygge med pil over så du vet hvordan du ligger an. En indikator på siden av skjermen vil også vise deg hvor mye kvikksølv motstanderen har igjen. Selv om dette hjelper på og helt klart har sin underholdningsverdi, skulle vi ønske spillet hadde noe mer å by på som kunne holde interessen oppe over lenger tid.

Det er også bemerkelsesverdig hvordan for eksempel en bitteliten rød dråpe og en stor grønn kule, lager akkurat samme gulfarge som hvis du har halvparten av hver. Litt irriterende når du nesten er nær målet, og en liten ubetydelig dråpe kan gi store konsekvenser. Litt problematisk er dessuten også de lange lastetidene. Med korte og hektiske brett, er det kjedelig å måtte tilbringe spilltiden med halvparten effektiv spilletid og den andre halvparten på å vente. Skulle du bli lei av det, kan du lagre når du vil mellom brett, og det går heldigvis fort.

Konklusjon
Archer Maclean's Mercury er et innovativt og spennende spill, og et friskt pust til den nye konsollen. Kvikksølvet har imponerende fysikk, og god kameravinkel, gode kontrollere og kreative løsninger er dette spillets sterkeste sider. Det er en gjennomført og solid tittel som vil gi deg mye spillglede. Lange lastetider og en noe kort varighet trekker riktignok ned, men har du lyst på en meget godt designet utfordring, anbefales Awesome Studios siste kreasjon på det varmeste.

Siste fra forsiden