Alt for mange karakterer
Emeral "Dead Eye" Flint er en beryktet mann i Aquanox. Han er kjent for å være tøff som få når det virkelig gjelder. Har alltid en slående kommentar på lur, og tar alltid de oppdragene som ingen andre vil ha. Akkurat slik som de fleste helter i alle spill. Man kjenner fort igjen typen for å si det på den måten. Personene som er med i skvadronen til "Dead Eye" har ingen vesentlig betydning for historien, men de er alltid like trofaste når ordet penger blir nevnt. For penger er noe alle i spillet mangler. Jeg har ikke tall på hvor mange forskjellige karakterer du snakker med her. De fleste av de har ingen betydning for resten av spillet. Dette er vel noe utviklerne har gjort for å få en litt lengre historie, men de lykkes ikke så veldig bra med den løsningen. Historien er forrvirende nok som den er. Den eneste karakteren som følger deg gjennom hele historien, er den innebygde kvinnelige computeren som er i ubåten. Hun er med på å gi deg tips på din lange reise. En kjekk liten enhet å ha når man er i skikkelig havsnød.
Aquanox er et vanskelig spill etter min mening. Men etter noen timers spilling begynner du å få taket på det. Hvis du har du prøvd lignende spill er oppsettet visuelt ganske likt. De første oppdragene sklir du lett i gjennom. Problemet er at vanskelighetsgraden varierer enormt. Noen ganger er det som å gå en tur i parken og se på fuglene, mens neste oppdrag byr på en nesten uendelig horde av fiender. Dette trenger ikke tolkes negativt, men det kan by på en mengde frustrasjoner. For eksempel når et enkelt oppdrag glir over i et vanskeligere, uten mulighet for å lagre, blir det kjedelig å starte på nytt om og om igjen. En annen versjon av singelplayer er "FightClub". Min beste score ble 2 kills, og det var på den letteste vanskelighetsgraden. Timene gikk, men jeg ble ikke bedre, bare mer forbannet. Det kreves antageligvis enda flere timer med øving foran skjermen enn det jeg hadde når jeg skrev denne anmeldelsen. Som jeg har nevnt tidligere er joystick et nødvendig redskap i dette spillet. Min første erfaring med Aquanox var ved hjelp av mus, noe som raskt ble en nedtur. Aldri før har jeg opplevd en mus som var så følsom som denne. Greit nok at min er optisk, men jeg ga rett og slett opp. Det var bare en mulighet: Å pusse støv av min gamle joystick som lå gjemt inne i skapet. Endelig kom den til sin rett igjen. Spillefølelsen ble en helt annen når den kom på banen. For i bunn og grunn så er jo dette en liten kopi av flysimulatorer og den slags spill. Har du spilt klassikeren Tie Fighter, så vet du hvordan Aquanox er bygd opp.
Grafikken i spillet trekker en del opp. Den ble laget spesielt for GeForce 3, og dette merkes godt. Likevel hakket det til tider selv på anmeldermaskinen, helt ned til 1024x768 i 16bit. Dette var ikke noe veldig stort problem, og jeg ble vant med det etter hvert. Boblene som kom opp fra havbunnen, samt det kjølvannet som skapes av en ubåt er meget virkelighetstro, Landskapene er massive og detaljerte som i få andre førstepersonskytere. Her har gutta i Massive Development ved hjelp av Krass™ motoren, gjort en skikkelig bra jobb. Jeg kan love deg at du blir sittende å bare stirre på skjermen i ren forbauselse. Utvikleren har nok jobbet mye for å skape den rette stemningen, for du føler virkelig at du er under vann. Solen titter i gjennom og skaper en stemning som minner om de sydlige strøkene. Bli sittende for lenge å stirre på det fantastiske landskapet, for rett som det er så har du en torpedo i akterenden.
Musikken i spillet ligner veldig på den som er i The Matrix. Er du fan av slik techno-pop vil dette falle i smak. Den er med på å skape skikkelig atmosfære og spenning. For meg har det veldig mye å si. Lyden er halve opplevelsen, heter det. Til tider kunne lydeffektene skrape noe voldsomt. Fant ikke ut hva dette kom av, og det irriterte meg kraftig. Jeg trodde først det var lydkortet som hadde fått en sprengt utgang, men det viste seg at det ikke var problemet. Hadde ingen problemer med dette i andre spill, så det ble det en liten nedtur. Ellers var lyden meget bra. Eksplosjonene fikk virkelig huset til å riste, og jeg ble redd hver gang en ubåt fra dypet passerte med millimeters klaring under meg. Lyden er vel ingen teknologisk nyvinning, men den gjør jobben sin.
