Historien bak spillet er det Helmut Halfman som står for, men her stopper det på en måte litt opp med historiebeskrivelsen. Ord og uttrykk jeg aldri hadde hørt før, fosset ut av høytalerne. Personlig fikk jeg ikke med meg halvparten av det som ble sagt under de lange dialogene, men du trenger ikke skjønne hvert eneste ord som blir sagt for å finne ut hva spillet går ut på. Heldigvis finnes det en kort beskrivelse foran hvert oppdrag. Ser man bort fra de endeløse dialogene blir historien mye enklere.
De onde maktene fra det forrige spillet har nå så og si blitt utslettet, men menneskeheten trues av en annen fare, nemlig Squids. Denne rasen har vært borte i mange tusen år. Som en følge av mislykkede biologiske forsøk gjort av det militære, vekkes nå disse skapningene til live igjen. De har satt seg som mål å utslette menneskene fra havene som omslutter jorden. Det er her du, Emeral "Dead Eye" Flint, kommer inn.
Ditt første oppdrag er å fjerne en del søppel som flyter rundt i havet. Her får du lært deg hvordan du styrer ubåten og håndterer de forskjellige typene av torpedoer og maskingevær. Når jeg først er inne på å styre, er det på sin plass å si at dette spillet ligner veldig på Wing Commander-serien. Med andre ord er joystick en selvfølge. Den eneste forskjellen jeg kan se, bortsett fra historien, er at denne settingen er lagt under vann.
Det aller første jeg la merke til når jeg startet opp "story mode" var prestasjonene til skuespillerene. Aldri før har jeg vært borti noe så irriterende. For det første er disse dialogene med de forskjellige karakterene utrolig lange, men det verste av alt er at disse skuespillerene høres helt forferdelig ut. Jeg tror faktisk jeg skulle klart å gjøre det like bra selv. Å lese fra et manus kan ikke akkurat være så veldig vanskelig. For dette er noe de tydeligvis ikke har gjort så mange ganger før. Etterligningen av blant annet Sean Connery blir bare dumt og latterlig. Innlevelse er nok et fremmedord her. Det føles som de bare leser det som står i manus uten innlevelse overhodet. Så monotone dialoger har jeg aldri hørt i et spill før. Det er som å høre på en sang med kun en tone!
