I kjølvannet av Mario Party-suksessen på Nintendo-konsollene, har det blomstret opp en håndfull partyspill; spill som er designet for flere spillere og som som regel består av flere småspill pakket inn i en større sammenheng.
I Ape Academy får du rundt femti småspill, som alle byr på varierende grad av underholdning og vanskelighetsgrad. Historien er ikke noe særlig mer spenstig enn at du er tatt opp til Apeakademiet, og for å kunne kalle deg en verdig ape, må du igjennom seks tøffe "år" ved denne skolen.
Bondesjakk
Spillets gang forløper seg slik: Du velger hvilket år du vil prøve på (i praksis det "neste" i rekkefølgen, siden du låser opp ett og ett år av gangen), blir presentert for klasseforstanderen og får opp et brett med 3x3 felt. Alle feltene har et tilfeldig trukket ikon som representerer øvelsen som skjuler seg bak. Poenget er nå å få så mange bondesjakkrader som mulig. Klarer du kravet for en øvelse, blir feltet markert med din farge - hvis ikke, går feltet til CPU-en.
Markøren farer så tilfeldig over de ni feltene, og du må trykke for å velge øvelse. Et greit konsept, forsåvidt, men ikke så bra uført. Du må fullføre alle øvelsene uansett, og siden ikonene blir stående på samme plass gjennom hele runden, har det ingenting å si i hvilken rekkefølge du tar dem, annet enn at du som regel er dårlig stelt dersom du taper både midtfeltet og ett av hjørnene med en gang. Dessuten er det heller ikke noe menyvalg som avslutter spillet, så den eneste måten å avbryte på er å ta en omstart av konsollen. Ikke en gang når målet er uoppnåelig får du mulighet til å avslutte, slik at du risikerer å måtte ta 3-4 øvelser som ikke vil føre til noen verdens ting annet enn trening for din egen del.
33% gøy
De ulike øvelsene er av forskjellig kvalitet og vanskelighetsgrad. Røft regnet er rundt 1/3 av dem ganske morsomme, 1/3 ganske lette og 1/3 vanvittig frustrerende. Felles for de fleste er at du ikke har nubbsjans første gangen. Du har nesten alltid dårlig tid, og noen øvelser er over før du i det hele tatt har skjønt hva de går ut på. Riktignok får du en kjapp kontrolloversikt når en øvelse lastes inn, men det er alt. Apropos dette er lastetidene i forkant av hver øvelse litt i overkant av hva de burde være for denne type spill.
Du er sikkert nysgjerrig på hva slags øvelser det dreier seg om, så her er noen eksempler:
1 meter sprint - Klar, ferdig, pang! Ett trykk og reaksjonsevnen avgjør vinneren.
Tell apene - Tell hvor mange aper som beveger seg over skjermen. Jo lenger du har gått på skolen, jo vanskeligere blir det. Etter hvert kommer de fra begge sider, løper, går, snur etc.
Finn feil - Fem aper skal ha tegnet riktig i forhold til hovedtegningen. På svært kort tid skal du klaske til den/de som har tegnet feil.
Blomsterape - Del ut blomster til forbipasserende aper, men pass på å så de ikke løper på deg, for da blir det bråk og sekundene tikker.
Slagmarken - Deg, et skjold og et par hundre spyd. Prøv å holde deg i live.
Lufthockey - Denne kjenner du til.
En knapp til hver
Selv om de fleste øvelsene er av en slik natur at de best er egnet for én spiller, er det også støtte for trådløs spilling mot andre, og til og med to til fire spillere på en og samme PSP(!). Naturligvis begrenser det seg hvor mange øvelser som er aktuelle med fire spillere (annet enn at flere selvsagt kan spilles etter tur), men et oppgjør i 1 meter sprint fungerer i hvert fall fint; til og med som drikkelek for de som er gamle nok til sånt.
Mye bruk av farger og tegneserieaktig grafikk gjør Ape Academy til en livlig opplevelse på den allerede superbe PSP-skjermen, selv om den tekniske kvaliteten (antall polygoner etc.) nok ikke gjør at dette er spillet du drar frem for å vise maskinens kvaliteter. På lydfronten spilles enkel, for det meste lystig musikk i bakgrunnen, og lydeffektene ligger helt på par. Persongalleriet er nokså begrenset - like aper i forskjellige farger byr ikke på noen store opplevelser, og bonussystemet der man en gang i blant vinner en figur som man kan se på i troferommet er ikke den helt store gulroten. Klasseforstanderne, derimot, er ganske artig karikert, der den schizofrene klasseforstanderen i første senior-år står frem som den desidert morsomste figuren.
Konklusjon
Ape Academy er et morsomt spill, og jeg har både ledd, sagt "yes!" relativt høyt på bussen og vært så sinna på PSP-en til Tor-Steinar at den nesten (bare nesten, Tor-Steinar) gikk i veggen ved et par anledninger. Sånt er en bra ting, spør du meg. Når det skjer på den rette måten. For det er ikke det at jeg ble sinna bare fordi jeg feilet unødvendig, men fordi en blir litt frustrert av flere av øvelsene. I tillegg er rammen rundt minispillene dårlig lagt opp, og som nevnt er det ingen rett-frem måte å avslutte spillet på dersom du ikke har mulighet til å klare skoleåret allikevel. Derfor blir det en middelmådig karakter. Mange vil like spillet, mange vil hate det og mange vil synes det er helt OK. Sånn som jeg.
