Kampsystemet
Kampsystemet i spillet er ikke godt. Selv om "Another War" i større grad enn andre rollespill legger vekt på oppgaveløsning og historiefortelling er dette en alvorlig feil ved spillet. For det første er det fullstendig umulig å holde styr på lagkameratene. Du kan gi dem beskjed om hvor stor avstand de skal holde til deg, men ellers gjør de omtrent som de vil. Dette gjør at det blir vanskelig å holde dem i live etterhvert som fiendene blir sterkere. Den andre, og enda mer alvorlige feilen kampsystemet har er at det er kronglete å styre din egen karakter. Av en eller annen grunn har utviklerne gitt oss valget mellom to moduser å kjempe i: Såkalt "lazy" og normal. Ingen av dem fungerer tilfredsstillende. Et problem er at alt skjer så fort i kampene at det kan bli veldig kronglete.
Videre må du bruke en kombinasjon av tastatur og mus som er lite gjennomtenkt. I stedet for å plassere knappene som benyttes i nærheten av hverandre på tastaturet slik at en lett kan betjene alle med en hånd har man valgt å putte dem på bokstaver som er lette å huske. Det går riktignok raskt å sette seg inn i, men det blir raskt frustrerende når du for ente gang dør fordi du bommer på knappene. Andre svake punkter ved kampsystemet er behovet for kontinuerlig å reparere våpnene og å fylle på ammunisjon. Dette gjør at du ikke føler noen stor triumf når du har nedlagt mengder med fiender. I stedet bekymrer du deg for at du har brukt opp ammunisjon du burde ha spart, eller at du nå ikke har nok verktøy til å reparere våpnene dine.
Det er også irriterende at selv våpen som har samme ammunisjon ikke kan dele bare fordi magasinene er forskjellige. Soldater tar vanligvis vare på tomme magasin, og det er ikke umulig å flytte patroner fra et magasin til et annet. Det er stilig at våpnene må vedlikeholdes, og selvsagt bør de bruke ammunisjon, men ved å overdrive behovet for begge deler blir spillet langt mindre underholdende. Når det er sagt er ikke kampene bare forferdelige. Du har et hav av spennende autentiske våpen fra andre verdenskrig, du må passe på at du ikke skyter dine egne i ryggen, (noe som hadde vært bra om du følte at du hadde noen som helst kontroll når du sloss), og om våpnene låser seg under kamp kan du ta ut og sette inn igjen magasinet for så å fortsette kampen. Om du går helt inntil fiendene sloss dere dessuten med geværkolbene i stedet for å skyte. I det hele tatt har kampsystemet en imponerende grad av detaljer, det er bare synd de er såpass dårlig implementert.
Grafikkmessig er spillet omtrent som man kan forvente av et ferdigrendret isometrisk 2D-spill i dag. Fargene er passe dystre, slik vi forventer av et spill fra andre verdenskrig, og særlig våpnene ser bra ut. Karakterene ser litt for lyse ut i forhold til bakgrunnen, men dette er noe du raskt venner deg til. De står også å svaier naturlig når du ikke flytter på dem og det får dem til å virke litt mer levende. Bakgrunnene er utmerkede, og klarer stort sett å se bra ut uten å plassere masse ting i veien for synsfeltet. Lydmessig er spillet svært varierende. Musikken holder jevnt over en høy kvalitet, men den dramatiske kampmusikken blir etterhvert fryktelig monoton og kjedelig.
Stemmeskuespillet er, der vi får høre det, utmerket. Men på noen steder går det unaturlig langt tid mellom replikkene, noe som er skrekkelig ødeleggende på stemningen. Stemmene er på ingen måte skjemmet av de tidligere nevnte oversettningsproblemene, og nettopp fordi de er så gode skulle jeg ønske vi fikk litt mer av dem. De viktigste samtalene er talt inn, men ellers får vi desverre bare høre hovedkarakterens festlige kommentarer når du klikker på ting. Litt rart er det kanskje at hovedpersonen, som vi såvidt får høre at er født i Norge men oppvokst i Brasil snakker erkebritisk, men det får så være. Skytelydene er greie. Du har ingen problemer med å gjenkjenne de forskjellige våpnene på lyden, og de høres naturlige og riktige nok ut, uten at det er noe mer enn man burde kunne forvente.
Konklusjon
Another War er ikke et rollespill for alle. Det krever litt mer tenking, eller kanskje plundring, enn majoriteten av rollespill. Sagt på en annen måte: du bør virkelig like ideen om et humoristisk andre verdenskrig rollespill med sterke adventure trekk om du skal like dette spillet. Historien er spillets store styrke, og liker du ikke den liker du neppe resten av spillet heller. Kampsystemet er frustrerende, og faktisk ikke noe særlig gøy i det hele tatt, og karakteroppbygningen er middelmådig, men grafikken og lyden er utmerkede, og historien er etter min mening glimrende. Kort sagt: Om settingen ikke skremmer deg og du liker litt sære spill kan dette være noe for deg. Ellers ville jeg brukt pengene på noe annet.
