Ved spillets begynnelse skal hovedpersonen besøke en gammel venn i det okkuperte Frankrike. Vennen er en slags antikvitetshandler og har rotet seg bort i trøbbel med tyskerne som han trenger din hjelp for å komme seg ut av. Før vennen din rekker å fortelle deg hele historien dukker noen skikkelig skumle tyske offiserer opp, og før du vet ordet av det våkner du opp på en celle på et slott med en kul i hodet. Etterhvert som historien utfolder seg må du nedkjempe farligere og farligere tyske soldater, og etterhvert til og med roboter, kloner og mutanter. Historien fortelles stor sett gjennom dialoger med NPC-er (ikke-spillerstyrte karakterer) og er tilsatt en stor dose humor. Faktisk er dette en av spillets mer vellykkede sider, både fordi humoren er utmerket, og fordi de ganske store mengdene tekst blir langt mindre avskrekkende når man ler seg gjennom dem. Referanser til kjente filmer og TV-serier kommer hele tiden, og en av de mest tydelige er kafeen i starten av spillet. Verten heter Rene og sier "I shall say this only once", servitrisen har store fordeler, og tvers over gata bor en rik begravelsesagent. Gjennom spillet finnes det mange flere, selv om de fleste er bedre kamuflert.
Det er i alt fire kapitler med tilhørende områder i spillet, og en fin ting er at man hele tiden kan gå tilbake til tidligere områder om du trenger mer erfaring eller ønsker å kjøpe noe i en butikk. Om ikke annet er det deilig å vite at du ikke trenger å støvsuge hver krok av et brett før du går videre; om du skulle ha glemt noe er det bare å komme tilbake. En viktig del av spillet er oppgaveløsning, og også her er humor et stikkord. Spillets gåter heller på mange måter mer mot spill i adventure-sjangeren enn andre rollespill; oppgavene er mer originale og spennende enn de fleste rollespill jeg har vært borti, men også vanskeligere. For de av oss som er glad i litt hjernebry er dette positivt, men om du er mer glad i actionaspektet kan det fort bli frustrerende. Til tider kan det også være frustrerende å skulle orientere seg etter kartene, som riktignok er tegnet i stilig blyantstrek, men som ikke sier så mye om hvordan brettene ligger i forhold til hverandre. Dermed vet du heller ikke hvordan du kommer seg fra et sted til et annet. Spillet er opprinnelig polsk, og dette merkes fra tid til annen ved at du stopper opp og ser noen rare formuleringer i dialogteksten. Siden ingen av karakterene du møter egentlig har engelsk som morsmål kan dette lett bortforklares, men egentlig er vel sannheten at oversetteren har fått litt dårlig tid på seg.
I tillegg til historien og slossingen er karaktersystemet alfa og omega for et rollespill. Systemet i "Another War" tar utgangspunkt i de vanlige attributtene; styrke, smidighet, intelligens, utholdenhet, karisma, fart og flaks, og disse dikterer igjen f.eks. hvor mye du kan bære, hvor mye juling man tåler og hvor raskt du kan angripe. Karakterene har også sekundære og spesielle ferdigheter. De sekundære ferdighetene går på hvor effektivt du kan bruke forskjellige våpen og utstyr. De spesielle er unike for hver av de tre karaktertypene og gir deg muligheten til å bruke en slags "evne". Disse varierer fra å dirigere flyangrep til å skade mer eller å ta våpnene fra hendene på fiendene. Evnene kan være veldig viktige og fullstendig snu en håpløs situasjon, men kan bare brukes når en målestokk når et visst nivå. Hver gang du går opp i nivå får man flere helsepoeng og muligheten for å øke enten en attributt, en sekundær eller en spesiell ferdighet med ett poeng.
I begynnelsen av spillet kan du velge mellom tre karakterer: Strongman, Thief og Intellectual. Forskjellen mellom disse ligger i hvilke attributter som er høyest til å begynne med, hvor tidlig du kan plassere poeng på de sekundære ferdighetene og hvilke spesielle ferdigheter man har tilgang på. Strongman kunne like gjerne vært kalt soldat eller fighter og Thief forklarer seg vel selv, men Intellectual bør kanskje forklares litt nærmere. Dette er en slags ledertype, en karakter som har evner beregnet på å styrke resten av laget like mye som å skade fienden direkte. Klær er viktig om du ønsker å komme deg gjennom de tøffere slagene, men ikke på langt nær så viktige som de er i mer actionorienterte spill. Utstyret du gir karakteren påvirker utseendet hans, og en del kombinasjoner kan bli ganske morsomme (splinthjelm og lærjakke f. eks.) Inventory-systemet er litt uvanlig i og med at det legger begrensninger både på vekt og på plass. Om du vil ha med deg mer må du altså både bli sterkere og få en større sekk. Dette systemet fungerer faktisk så glimrende at man nesten begynner å lure på hvorfor ikke flere spill bruker et lignende system.
