Den trykksensitive skjermen og styluspennen gjør at Nintendo DS egner seg godt til en rekke typer spill som aldri har gjort det stort på konsoll tidligere. Strategispill og byggespill har tradisjonelt fungert best på PC, med mus og tastatur, men nå er disse sjangerne for alvor i ferd med å gjøre sitt inntog på DS. Anno 1701 er nok ikke det mest kjente av de PC-baserte strategispillene som tar turen til DS, men det kan godt vise seg å være et av de beste.

The Settlers + SimCity = Sant

Anno 1701 for Nintendo DS kan best beskrives som en litt forenklet versjon av SimCity kombinert med en litt forenklet versjon av The Settlers. Som i SimCity må du bygge opp en by og sørge for at innbyggerne får tilgang på de nødvendige fasilitetene for å trives (slik at de er villige til å betale mer skatt), og som i The Settlers må du sette opp ulike produksjonsnettverk for å sikre at samfunnet ditt går på skinner.

Handlingen foregår på en serie nyoppdagede øygrupper, som stort sett ligger åpne for kolonisering. Til å begynne med vil kolonien din kun dekke én enkelt øy, men etter hvert som behovene til kolonien din øker (i takt med plassmangelen) vil du spre den utover flere øyer. Ulike øyer har ulikt klima og jordsmonn, og en øy som egner seg godt for produksjon av hvete (som gir mat til innbyggerne dine) vil kanskje ikke egne seg like godt til produksjon av bomull (som gir tøy for innbyggere som er litt fine på det).

For å sikre en jevn strøm av ressurser og produkter må du sette opp flere produsenter. Noen varer produseres ved hjelp av en enkelt bygning, mens andre må gå gjennom et ekstra raffineringsledd før de blir ferdige. Deretter må de sendes til et varehus, gjennom veinettet ditt. Som i The Settlers er det viktig å planlegge veinettet, for hvis bærerne får for mye å gjøre ender du opp med at varene ikke kommer frem til lagerbygningene, samtidig som produksjonen stopper grunnet overfylte lagre hos produsentene.

Klasseforskjeller

Innbyggerne begynner som fattigslige nybyggere, men etter hvert som de får tilfredsstilt behovene sine vil de gradvis bli rikere og rikere. Dette fører igjen til at de får nye behov – nybyggerne klarer seg med mat og ulltøy, mens rikere klasser helst vil ha både sjokolade, juveler, krydder og tobakk i tillegg til de mer grunnleggende varene. Dessuten må du sørge for at de får dekket behovet for religionsutfoldelse, utdanning og underholdning, ved hjelp av stadig dyrere offentlige bygninger.

Livet på koloniene kan virke idyllisk sett fra oven, men det kan raskt gå galt. Vulkanutbrudd og andre naturkatastrofer kan forekomme, og i tillegg finnes det både pirater og andre riker som gjerne kan finne på å angripe. Krig er ikke noe du behøver å bry deg alt for mye med hvis du ikke ønsker det, men om du spiller i kampanjemodus blir du nødt til å kjempe litt ved enkelte anledninger. I «fritt spill»-modus kan du velge å ikke ha med fiender.

Kamp presenteres på en ganske enkel måte, og minner litt om hvordan det gjøres i The Settlers. Enkelte militærbygninger kan brukes til å trene opp soldater, som du så kan flytte rundt til lagerbygninger og militærbygninger i nærheten, slik at de kan forsvare dem om fienden angriper. Du kan også få dem til å angripe motstanderbygninger som er innenfor en viss rekkevidde. Skal du gå i gang med en offensiv krig, må du benytte deg av skip for å frakte soldatene dine til motstandernes øyer.

Som i andre slike spill er det følelsen av å gradvis bygge opp et velfungerende samfunn som gjør at Anno 1701 fenger. Etter som samfunnet ditt vokser får du gradvis nye utfordringer, som betyr at du må sette i gang med nye prosjekter. Det er hele tiden noe nytt å gjøre, og det er genuint tilfredsstillende å se hvordan forandringene og utvidelsene dine forandrer samfunnet du hersker over.

Forenklet, men fortsatt omfattende

Anno 1701 for DS går ikke i dybden på samme måte som SimCity eller de tidlige The Settlers-spillene, men ved å kombinere de to spilltypene gir det et bredt og variert gameplay. SimCity leverer selvfølgelig en overlegen bysimulasjon, men selv om man liker Will Wrights geniale bybyggerspill er det vanskelig å komme unna at det er litt tørt. Anno 1701 fokuserer slik sett langt mer på umiddelbar underholdning og ren hygge, med et gameplay som er lett å lære samtidig som man ikke behøver å være en ekte byplanlegger for å forstå mekanikken som styrer samfunnet.

I forhold til den kritikerroste PC-versjonen av Anno 1701 er denne DS-versjonen kraftig forenklet. Antall ressurser og produkter er for eksempel redusert, og du trenger for eksempel ikke å produsere våpen for å kunne trene soldater, eller utvinne marmor for å bygge katedraler og andre storslagne byggverk. Verktøy er heller ikke noe du trenger å lage. I Anno 1701 for PC var dessuten produksjonskjedene ofte ganske kompliserte, med mange ledd. På DS er ingen produksjonskjeder på mer enn to ledd.

Sammenlignet med gjennomsnittlige DS-spill er det likevel klart at Anno 1701 er litt komplisert, men det er overraskende lett å bruke. Brukergrensesnittet er rimelig enkelt og selvforklarende, og utviklerne har gjort flere smarte trekk for å DS-tilpasse det PC-baserte gameplayet. De to skjermene brukes fornuftig. På den nederste skjermen ser du riket ditt i fugleperspektiv (og kan velge mellom to zoom-nivåer), mens den øverste skjermen brukes til å vise informasjon om samfunnet ditt, øya du er på eller bygninger du har valgt.

Dessuten får du en god øvingsdel, og gjennom spillets kampanjemodus blir vi gradvis ført inn i spillets mange aspekter, slik at det aldri blir for mye nytt på én gang. Og skulle det fortsatt være noe du lurer på, har Anno 1701 en glitrende innebygd manual, med hyperlenker og det hele. Dermed har utviklerne i Keen Games laget et spill som alle burde kunne lære seg å spille, uansett hvor erfarne de er. Det fortjener de applaus for.

Ingen angrefunksjon

Brukergrensesnittet fungerer som sagt godt, men er det én ting jeg føler mangler, er det en angrefunksjon. Du må være ganske presis med pekepennen når du spiller, og hvis du skulle være så uheldig å plassere en bygning feil (noe som lett kan skje om du for eksempel spiller mens du er på reisefot) må du enten leve med tabben eller manuelt fjerne den og bygge den opp igjen (og dermed betale på nytt). Det at kameraet ikke kan roteres kan sikkert også irritere noen, men om du prøver å bygge noe bak en bygning blir den delvis usynlig, slik at det egentlig ikke er noe stort behov for å rotere kameraet.

Ellers har spillet et potensielt problem jeg frykter vi vil se ofte i slike spill på DS, nemlig svært begrenset overskrivbar lagringsplass på spillkassetten. Du kan kun lagre to spill samtidig (enspillerkampanjen og uendelig spill har hver sin lagringsplass), noe som betyr at den flotte byen du har laget viskes bort så snart du kommer til neste brett i kampanjen. To lagringsplasser er i det minste bedre enn én, som vi fikk i Theme Park for DS.

Flerspiller har jeg ikke fått testet, fordi hver spiller må ha sin egen kopi av spillet. Det virker imidlertid spennende nok, med flere valgmuligheter. Det jeg ser for meg kan være et problem, er at man ikke kan lagre flerspillerspill. Anno 1701 kan være tidkrevende, og derfor er det langt fra ideelt at det mangler lagrefunksjon i flerspiller.

Konklusjon

Anno 1701: Dawn of Discovery er akkurat så komplisert som et spill av denne typen bør være på en håndholdt konsoll. I forhold til PC-versjonen er det selvsagt kraftig forenklet, men moroa har overlevd plattformhoppet. Resultatet er en hyggelig opplevelse som ikke plager deg for mye med detaljer, men heller lar deg kose deg med å skape din egen lille verden. Brukergrensesnittet er godt tilpasset DS-plattformen, og sammen med den gode øvingsdelen sørger det for et spill som er lett å spille. En ekstra lagringsplass eller to hadde definitivt gjort seg, men liker du tanken på et godt og hyggelig strategispill på DS, bør du plukke med deg Anno 1701 neste gang du er i spillbutikken.