Så var det endelig kommet, oppfølgeren til det fantastiske Anno 1701. Denne gang går turen tilbake i tid, og attpåtil til den fjerne Orienten. Klarer Anno 1404 å tilpasse seg endringene i omgivelse og tid?
Et imperium skal bygges
Førsteinntrykket av Anno 1404 er at det tilsynelatende er veldig likt forgjengeren. Joda, det ser selvsagt enda flottere ut, men grunnformelen er tilsynelatende fortsatt den samme. Noe som på mange måter også er tilfellet, det handler fortsatt om å bygge kolonier og mer til. Du må fortsatt lage produksjonslinjer for å produsere alt fra brød til skinnjakker til den tjukke overklassen, men la meg si det først som sist, herregud så morsomt det er.
Joda, det er fortsatt mange av de samme elementene som kreves for å tilfredsstille både bonden og nobiliteten, men nytt er at det alt er blitt mye dypere. Dette er noe som i begynnelsen kan oppleves som både frustrerende og vanskelig, men etter hvert dras man inn av det konstante suget for å dekke alles behov. Skal du eksempelvis tilfredsstille overklassen i matveien må du anskaffe både fisk, krydder og brød. Fisk er greit nok, det finnes nok av de i havet. Krydder er derimot verre, for å bygge krydderplantasjer må du først kolonisere ei sørlig øy, bli bestekompiser med den lokale sjeiken og attpåtil bosette øya med nomander.
Deretter kommer turen til brødet, og for overklassen duger ikke billig kneip av resirkulerte aviser. For å produsere dampende ferske brød må du ha både gårder som produserer korn, vindmøller som kan male kornet, og ikke minst, en baker. Det er altså ikke rent få ledd som etter hvert kreves for å produsere de nødvendige artikler.
Men hva godt gjør brødet om det mugner i varehuset, og krydret forsvinner over de ørkenens sanddyner? Skal du ha noe nytte av alle varene dine må du selvsagt frakte de.
Også i Anno 1404 er skip helt nødvendig både for transport og krigføring. Da er det veldig fiffig at om noe, er oppsettet av handelsruter enda enklere enn før. Et oversiktlig og praktisk kart lar deg enkelt bestemme hvor gods skal hentes, leveres, kjøpes eller selges. Selv med en svær flåte av handelsskip vil du fortsatt kunne beholde oversikten slik at du kan konsentrere deg om andre oppgaver.
Metropol eller rønneby?
Men la oss hoppe noen hakk tilbake, nærmere bestemt starten på din kommende koloni.
Nå som før starter du fortsatt med et varehus, litt tømmer og noe verktøy. Derfra er det helt opp til deg om du vil skape en pulserende metropol, en industriell pengemaskin, eller om du er i humøret, en fryktinngripende krigsmaskin.
Uansett hva du går for, er grunnsteinene nokså like. For å bygge hus trenger du trær, for å bygge fabrikker trenger du verktøy, for å bygge kirker trenger du murstein og glass. Slik fortsetter det, jo større og flottere bygg, dess flere verktøy og mer materialer trenger du. I begynnelsen kan det hele virke noe uoverkommelig, men stikkordene er å starte forsiktig, og ikke minst, planlegge nøye.
Fordi derom hersker ingen tvil, bygger du i både øst og vest vil du fort både gå tom for plass og oppleve svært dårlig produktivitet. Anno er på mange måter et spill for perfeksjonister, her teller hver kvadratmeter, da er det om å gjøre og gjøre det beste av plassen man har. Det høres kanskje slitsomt ut, men realiteten er snarere tvert i mot. Det er utrolig tilfredsstillende når bokbinderen får levert både papir og blekk med pinlig presisjon og nøyaktighet – det føles som man virkelig har utrettet noe når kolonien etter hvert begynner å vokse.
Eksotisk Orient
Orienten er utvilsomt det største tilskuddet i Anno 1404. Som selvutnevnt diplomat til den fjerne Østen blir det ditt oppdrag å utforske og danne diplomatiske bånd med Orientens herskere. Noe du absolutt bør gjøre. Orienten kan nemlig by på langt mer enn støvete ørkener.
For å få byggetillatelse på de sørøstlige øyer må du først og fremst bli kamerater med den lokale sjeiken. Dette gjøres ved å kjøpe bestikkelser av din vestlige kamerat, som du deretter gis i gave til sjeiken.
Dette, og egentlig alt politisk snikksnakk i spillet, kunne med fordel vært noe dypere. Det føles ofte litt banalt og overflødig når alt som må til for eksempelvis å avslutte kriger, er noen velvalgte ord dekket i sukker og honning. Men jeg antar dette skyldes at spilleren er begavet med en sølvtunge av de sjeldne.
Men når bestikkelsen er levert med tilhørende kyss, klapp og klem blir ting spennende. Som takk for din sjenerøsitet og slepphendte håndtering av pengepungen har sjeiken klar en håndfull gaver, nemlig arkitekttegninger av Orientens bygninger. Dette er noe som gir store, men også helt nødvendige fordeler. Mange av varene den snobbete overklassen din behøver kan nemlig kun produseres i den fjerne Østen. Ergo må du ha is i magen, det er nemlig ingen enkel sak å forholde seg til to kulturer og byggemåter.
Hvor eksempelvis dine vestlige bønder er fornøyd med litt fisk på matbordet, skal nomadene ha både geitemelk og dadler. Etter hvert som ting skyter framover blir bosetningen i Øst avhengig av varer fra den vestlige kolonien, og visa versa. Men det fungerer, veldig bra attpåtil. Å se skip frakte kaffebønner fra Østen, før de deretter returnerer med stein og verktøy tilbake for ytterligere utbygning, skaper et konstant sug for og hele tiden bygge mer og mer.
Før du vet ordet av det advarer spillet om at du har spilt fire timer i strekk og foreslår ærbødigst en kaffepause, noe man selvsagt ikke har tid til – det trengs jo bare 100 tonn til med glass før du kan bygge den storslåtte katedralen.
Bygg etter hjertens lyst
Som man forventer av ethvert spill i disse dager, er også Anno 1404 utstyrt med en kampanje. Gjennom en serie oppdrag fortelles det om statskupp, falske hærtog og fallende vennskap. Dette høres kanskje vel og bra ut, men realiteten er dessverre noe skuffende. Selv om historien som fortelles i seg selv er nokså spennende, er det måten Anno 1404 spilles på som skaper problemer. Ettersom du typisk vil bruke minst en time bare for å komme i gang med en by, blir det etter hvert ganske frustrerende at kampanjen drar deg fra by til by, noe som altså tvinger deg til å starte med blanke ark for hver runde. Ergo sløyfet jeg kampanjen relativt fort til fordel for de langt mer spennende ”scenarioene”.
Her presenteres du for diverse utfordringer du kan løse helt på egenhånd i ditt eget tempo. Du kan for eksempel bestemme deg for å bygge en storslått katedral, fylle opp skattekista til en million gullmynter eller bli hersker over hele kontinentet.
Sistnevnte krever naturligvis en nokså stor hærstyrke og tilhørende flåte, men det er likevel ikke så vanskelig som man kanskje skulle tro. Forutsatt at du har de nødvendige produksjonslinjene for å produsere våpen og skip kan en uovervinnelig hærstyrke bygges ganske lett. Hva selve krigføringen angår er den lite mer enn pek og klikk, det er for så vidt spennende nok å erobre en fiendene den første gangen, men ivrige sofageneraler bør heller kikke på eksempelvis Empire: Total War om gammeldags krigføring er hva som frister.
Disse langtidsmålene kombinert med diverse sideoppdrag fra dine datastyrte medspillere gjør at du konstant har noe å jobbe mot, samt at du attpåtil i begynnelsen vil ha mer enn nok arbeid med å bare utbygge kolonien din. Det er med andre nok å gjøre, så timene flyr fort unna.
Konklusjon
Jeg har brukt mye tid med Anno 1404, om mulig enda mer tid enn jeg brukte med 1701. Det skal sies at spillet fortsatt har noen få irritasjonsmomenter, og joda, det er noen elementer som knapt er forbedret. Krigføringen er eksempelvis fortsatt veldig overfladisk, men jeg mistenker at om denne skulle vært dypere ville det hele blitt for mye. Dessuten er det uansett ikke i krigføring fokuset ligger, den kan heller regnes som en bonus for de ekstra blodtørstige.
Men selv om spillet har noe små skjønnhetsfeil, gjør det helt egentlig ingenting – det blir som å klage over harde stoler på en femstjernes restaurant. Du sitter kanskje ikke like komfortabelt som i godstolen hjemme, men måltidet smaker nydelig, musikken er behagelig og forførende – og før du vet av ordet har du vært der i timesvis. Er Anno 1404 en femstjernes restaurant? Ja, utvilsomt. Du vil trolig huske måltidet, de flotte servitrisene og de flotte omgivelsene i årevis etter besøket. Med andre ord er Anno 1404 uten tvil en klassiker i min bok.
