Diskré forbedringer
Hardbarka Anno-spillere, som undertegnende, vil antageligvis sette stor pris på de mange diskré forbedringene Venice tilføyer. Eksempelvis kunne større byer medføre en del arbeid hvor en måtte forsikre seg om at hver husstand var innen rekkevidde til både puben, kirka, torget og brannstasjonen. Denne gang har man flere verktøy som enkelt og tydelig viser deg hvorvidt en bygning du prøver å bygge er innenfor rekkevidden til nærmeste fasilitet. Det høres kanskje banalt ut, men realiteten er at administrasjonen og utbygningen av større byer denne gang er langt enklere.
Desto mer så ved hjelp av én av tilleggspakkens få nye bygninger. Venice tilføyer blant annet et slags rådhus som lar deg holde oversikt over samtlige bygninger du eier, hvor de er plassert og ikke minst, hva de koster i drift. I tillegg lar rådhuset deg også skrive notater som lagres mellom hvert spill, noe som etter hvert har vist seg å være uunnværlig når byer passerer noen tusen innbyggere.
Det finnes flere lignende svært diskré forbedringer over hele fjøla som etter hvert oppleves som helt selvsagte, og ma godt kan lure på hvorfor ikke var inkludert i utgangspunktet. Resultatet er uansett at spillet generelt flyter enda bedre enn i originalen, især så er det denne gang langt enklere å administrere store byer.
Sammen skal vi erobre verden
Venices utvilsomt største tilskudd er flerspiller. Enten man ønsker konkurransepreget byutvikling eller samarbeid mot et felles mål får man denne gang muligheten. Oppsettet er som forventet svært likt som det når man spiller alene. Hver spiller starter på sin egen øy i en stor verden, derfra har man total frihet til å gjøre akkurat som man vil. Vinneren er stort sett den som klarer å okkupere flest øyer samtidig for å deretter utvikle teknologien raskest mulig. Som forventet går flerspiller-matchene i relativt tregt tempo kontra andre spill, men samtidig er det akkurat såpass til tempo at det ikke blir kjedelig.
Flerspillerbiten er absolutt god underholdning, og det er definitivt moro å konkurrere om tilgang på ressurser og allianser. Krig er stort sett uunngåelig, men i spill med flere spillere er det ingenting som står i veien for en potensiell allianse også mellom spillere som med de datastyrte.
Dessverre er det et vesentlig "men" her. Den tekniske biten imponerer dessverre ikke for fem øre. Stort sett klarer ikke spill over nett å starte, og krasj til skrivebordet skjedde så godt som samtlige ganger. Det virker helt tilfeldig når spillet krasjer, av og til skjer det etter ett minutt. Andre ganger etter en times tid. Det sier seg selv at det skaper en del frustrasjon.
Konklusjon
Venice tilføyer ikke noe spesielt nytt til Annos verden, i hvert fall ikke i form av nye bygninger og enheter. Man får riktignok tilgang til et par nye skip og kosmetiske pyntegjenstander, men disse kunne vi egentlig likegodt vært foruten. Når det er sagt, må det også sies at spillet gjør flere diskré forandringer i selve spillmekanikken som absolutt er det til det bedre. Spillet er utvilsomt tilsiktet den harde kjerne av tilhengerne, og det er nok i all hovedsak disse som får mest utbytte av tilleggspakken.
Flerspilleren er riktignok "mer for alle", og dessuten svært moro. Dessverre er den såpass preget av tekniske problemer at jeg er usikker på hvor levedyktig den er. I all hovedsak fordi Anno er Anno: De fleste spill i Anno tar ofte flere timer å gjennomføre, så det sier seg selv at frustrasjonen vokser og motivasjonen dabber av når man har brukt et par timer på å bygge en by og forbedre seg til krig, bare for at spillet krasjer innen det endelig begynner å skje noe.
Det er fryktelig synd at Venices største tilskudd, flerspilleren, er såpass preget av tekniske problemer. Forutsatt at det tekniske bedres i fremtiden, kan tilleggspakken absolutt sprøyte nytt liv i interessen. Skulle det ikke bli tilfellet har man riktignok flere nye oppdrag å kose seg med, men riktignok innenfor velkjente miljø og rammer. Hvor lenge disse klarer å holde på oppmerksomheten kommer nok an på ditt forhold til serien.
Se også:Anno 1404: Venice
