De «nye» XCOM-spillene, som startet med XCOM: Enemy Unkown i 2012, til XCOM 2 i 2016, er blant de aller beste turbaserte strategispillene jeg har spilt. Firaxis er vet godt hva fansen deres liker, samtidig som de alltid greier å spe på med nye, interessante mekanikker og nyvinninger i spillene deres.
XCOM: Chimera Squad er nok muligens det spillet som skiller seg mest fra de tidligere spillene, med en ganske ny struktur, masse nytt i kampsystemet og noen valg som ikke alle fans av tidligere spill vil like.
Jeg liker det imidlertid veldig godt, og det er deilig å spille et XCOM-spill igjen, etter 3 år med venting.
Fokusert opplevelse
De tidligere spillene omhandler de store problemene. Verden innvaderes, og som siste linje med forsvar er det opp til deg og dine soldater å redde verden. Får ikke blitt større enn det egentlig. I Chimera Squad konsentreres dette ned til å ta hånd om problemene i en enkelt by. Handlingen foregår fem år etter XCOM 2: War of the Chosen, i byen City 31, der mennesker og aliens lever sammen i en form for fred og balanse.
Men dette er selvsagt ikke uten problemer, og der kommer Chimera Squad inn. Totalt 11 elitesoldater med sine egne, spesialiserte evner. Borte er rekrutteringen fra de forrige spillene, og også klassene og mye av spesialiseringen av soldater. Hver eneste figur i Chimera Squad har sine evner og egenskaper, og man bygger kun videre på disse. De har personligheter, egne dialoger og man blir både kjent med og knytter bånd til figurene. Den mer fokuserte stilen også her fungerer veldig bra, med mindre men mer utviklede figurer man kjenner veldig godt.
Oppdragene du sendes på er også mindre og, igjen, mer fokusert. Borte er de store kartene der du leter etter fiender, her skal du inn i bygninger eller rom og ta hånd om en gjeng fiender, før kampscenarioet flyttes videre til neste lokasjon. Det er deilig annerledes, og med den nye «Breach»-mekanismen blir hver eneste nye plass litt ekstra morsom.
Nå presenteres med et utvalg veier inn til fienden, og du plasserer folkene dine der du vil ha de. Kanskje du vil ha to stykker inn hoveddøren, en gjennom vinduet og en som kommer inn sidedøren. Når du så velger å gå inn bremser tiden nesten helt opp, og du får velge hvilke av fiendene du skal ta hånd om etter tur. I tillegg til dette kan de ulike inngangsveiene også gi bonuser eller ulemper, som for eksempel garantert treff på første skudd, eller at man ikke får skyte før en hel runde har gått.
I løpet av spillets gang ble jeg aldri lei av å sette opp laget slik jeg ville, og bryte meg inn og se resultatet av planleggingen. Jeg håper Firaxis drar dette med seg i et eventuelt XCOM 3 en eller annen gang. Når du så er midt i kampen og overraskelsesrunden din har gått så starter kampen slik man kjenner det fra tidligere spill, nesten.
Mye nytt
Også her har utviklerne lekt seg med sin egen oppskrift og gjort en vri. I stedet for at det er din tur, så fiendens tur slik det har vært før, er det en figur fra hver side annenhver gang. Første er den en av dine, så en fienden, så en av dine igjen. Du har egenskaper som kan påvirke rekkefølgen etter hvert, men prinspippet er annenhver gang.
Denne nyvinningen gjør at kampene kjennes litt mer dynamiske, og du har til og med litt mer kontroll enn tidligere spill. Du får hele tiden se hvem av dine og fiendene som har neste tur, og utnytter du det godt så kan du ha en stor påvirkning på hva som skjer i kampene. Men XCOM er fortsatt XCOM, og planene du legger har en tendens til å gå til helvete en eller annen gang, og da er det på tide å improvisere. Du kommer til å bomme på skudd du trodde var helt bankers, du kommer til å rive deg i håret av valg du tar, men det er en del av kaka. Og jeg digger det fortsatt, også i Chimera Squad.
Jeg tror ikke jeg tråkker noen på tærne når jeg sier at Firaxis er kongen på haugen når det gjelder turbasert strategi. De har stålkontroll på det de gjør, de vet hva som fungerer og ikke og spillene deres er solide. Til tross for dette så er de overhodet ikke redd for å snu ting på hodet, ta ut eller legge til nye mekanikker og endre formelen sin for å se om andre ting fungerer. Chimera Squad er et perfekt eksempel på en utvikler som ikke er redd for å gå bort i fra det som har funket tidligere, prøve noe nytt og rett og slett stole på egne evner.
Oppdragene du sendes på, enten det er sideoppdrag for å roe ned bråk i deler av byen, eller det er for å samle ressurser er akkurat passe lange. Kartet over byen, der du har ulike bydeler som er mer eller mindre presset, og du velger å roe et sted framfor et annet er kanskje spillets svakeste side, men det gir deg allikevel en bedre oversikt over hva det er Chimera Squad er der for, og det driver oppdraget og handlingen videre.
Konklusjon
Alt i spillet er mer konsentrert, mer framoverdrevet og mindre i størrelse og skala sammenlignet med tidligere spill. Kampene og kamparenene er mindre, du har mye færre soldater, de overhengende probleme er langt fra like store og omfanget av det du gjør er ikke verdensomspennende slik det pleier å være.
Allikevel kjennes det fresht og nytt, samtidig som det uten tvil har den rette XCOM-følelsen. Soldatene dine har sine personligheter, du blir mye bedre kjent med de og jeg setter pris på all småsnakkingen og kommentarene dem i mellom både i og utenfor kamper. Det at spillet er turbasert på figurnivå, og ikke dem og oss, er en endring jeg setter veldig pris på i Chimera Squad. Det er et veldig smart valg som viser seg å fungerer overraskende godt, et valg jeg i utgangspunktet var litt skeptisk til. For ikke å nevne «Breach»-mekanikken, som er så innmari enkel og gjør så veldig mye for innlevelse og enda et lag med taktikkeri i XCOM-serien.
XCOM: Chimera Squad er et overraskende bra spill. Det kjennes ikke som nedlastbart innhold, og du har nok minst 15-20 timer mer godt spill for en billig penge, i et litt mer historiedrevet og litt annerledes XCOM. Hvis du ikke har spilt noen spill i serien tidligere, så vil jeg sterkt anbefale deg å starte her.
Lyst på mer taktisk moro? Into the Breach er et fantastisk turbasert strategispill som vi anbefaler på det sterkeste.
