Å kalle World of Tanks en suksesshistorie er knapt å overdrive. Med over 78 millioner registrerte brukere er det åpenbart at Wargaming har nådd ut til et betydelig bredere publikum enn de spesielt stridsvogn-interesserte de opprinnelig siktet på. Da spillet likevel viste seg å ha et langt bredere nedslagsfelt, var det bare et tidsspørsmål før spillet dukket opp på konsoll.
Timingen kunne kanskje vært bedre, siden World of Tanks: Xbox 360 Edition dukket opp et par måneder etter at Xbox One traff butikkhyllene, men med et såpass sterkt merkenavn er det ikke utenkelig at spillet likevel kan tiltrekke seg en anselig spillerbase. Det er helt avgjørende for å kunne sette opp de raske og balanserte kampene spillet er kjent for, uansett hvilken stridsvogn du måtte velge.
Relativt slank versjon
I all hovedsak er Xbox 360 Edition nokså lik storebroren på PC, men med betydelig mindre innhold og litt andre løsninger. Stridsvognene er inndelt i forskjellige typer og spenner fra de svakeste vognene i nivå en til de sterkeste i nivå ti. Du begynner naturligvis på bunnen, og må jobbe deg oppover i nivåene ved å vinne kamper, oppgradere doningene og kjøpe nye og bedre. Kampene settes imidlertid opp på en slik måte at du møter andre stridsvogner av omtrent tilsvarende kvalitet som din egen. Kampene utspilles på en liten håndfull brett, og med 15 spillere på hvert lag. Desto bedre du og laget ditt gjør det, jo mer penger og erfaringspoeng tjener du. Erfaringspoengene brukes for å låse opp nye oppgraderinger og stridsvogner, mens pengene brukes til å kjøpe dem, reparere skadde kjøretøy, kjøpe utstyr, ammunisjon og så videre.
Spillet er i utgangspunktet gratis, men baserer seg på mikrotransaksjoner. Wargaming har imidlertid truffet en temmelig god balanse med World of Tanks og denne videreføres i Xbox 360 Edition. Det innebærer at du ikke kan kjøpe deg direkte fordeler i kampene, men raskere progresjon og kosmetiske oppgraderinger. Riktignok tjener du mer erfaringspoeng og penger dersom du åpner lommeboka, men siden kampene settes opp med stridsvogner av lignende nivå, skaffer du deg i utgangspunktet ikke en fordel i forhold til de andre du møter på.
Det er likevel nok å bruke penger på, og modellen har vært lukrativ for Wargaming. Det går utmerket å spille uten et premium-abonnement, men når du kommer til de høyere nivåene tar det etter hvert meget lang tid å tjene nok erfaringspoeng og penger uten en premium-konto. Det kan også bli fristende å kjøpe en såkalt premium-tank som har et høyere inntjeningspotensial enn vanlige stridsvogner. Disse må kjøpes for penger, og kan således fungere som en snarvei til nivåer og typer kjøretøy du ellers ikke har låst opp.
Tyskland, USA og Storbritannia
Både brett og stridsvogner kjenner vi fra PC-versjonen, men det er langt færre av dem. For brettenes del betyr det at det raskt blir mye repetisjon. Av kjøretøy er det nok til å holde deg opptatt i skrekkelig lang tid, men det er kun modeller fra Tyskland, Storbritannia og USA som er tilgjengelig. Til sammenligning har PC-versjonen også Sovjetunionen, Frankrike, Japan og Kina. Attpåtil er utvalget i Xbox 360 Edition tynnere innenfor hvert av de tre landene som har fått plass. Spillet er imidlertid temmelig nylansert, og det ville overraske stort om ikke Wargaming kommer med mer innhold fortløpende. PC-versjonen startet tross alt bare med en brøkdel av innholdet som er tilgjengelig i dag.
Dessverre er det også andre områder som virker litt uferdige. Mannskapet kan for eksempel ikke lære seg nye ferdigheter etter hvert som de blir mer erfarne. De blir riktignok mer effektive, men det tar tid. Lang tid. Ferdigheten som er kjent i PC-versjonen som «Sixth Sense» er imidlertid noe som kommer som standard på alt personell i Xbox 360 Edition. Denne varsler deg når noen på fiendelaget har avslørt posisjonen din, slik at du får mulighet til å flykte unna.
Det er vanskeligere å sikte raskt inn med en spillkontroller enn med mus, og når samtlige fiender har sjansen til å stikke av kan det bli vrient.
At alle har denne ferdigheten som standard gjør jobben for artilleriet vanskeligere. Det er vanskeligere å sikte raskt inn med en spillkontroller enn med mus, og når samtlige fiender har sjansen til å stikke av kan det bli vrient. Tilpassingen til spillkontroller har også gått ut over de andre kjøretøyene. Man skulle kanskje tro at spillet var godt egnet for konsollformatet all den tid løpet på en stridsvogn beveger seg med en gitt hastighet, slik at man ikke er like avhengig av raske musebevegelser for siktingens skyld. I praksis oppleves det ikke slik. Det kan være vanskelig å plassere siktet riktig, spesielt når det skal skytes på fiender i bevegelse. Å zoome inn og ut føles også mindre sømløst, og det kan til tider være vanskelig å finne igjen målet sitt i innzoomet modus.
Mest frustrerende er det nok likevel å manøvrere stridsvognene. Spesielt i lav hastighet og når du vil posisjonere deg perfekt bak et hushjørne eller lignende. Med standardoppsettet styrer du både fremdrift og svingning med venstre stikke. Hvis du for eksempel vil svinge maksimalt til en side og samtidig kjøre litt fremover vil stikka måtte holdes nesten rett til siden. Da er du farlig nær punktet hvor du svinger maksimalt til samme side, men kjører bakover istedet. Hvis du bare tar stikka litt for langt fremover, vil du få betydelig dårligere svingradius. Alternativt kan man velge et kontrolleroppsett som har gass og brems på skulderknapper, men heller ikke det er uten kompromisser. Alt dette er ting man kan venne seg til, men det er ikke til å komme bort fra at spillet egner seg bedre for mus og tastatur.
Det burde heller ikke komme som noen stor overraskelse at spillet ser betydelig tristere ut på Microsofts utgave av den nypensjonerte konsollgenerasjonen. Oppløsningen blir for lav og modellene virker grove og uslipte. Også etter konsollens målestokk. Når det er sagt blir det litt som å klage på detaljene til sjakkbrikker. De grafiske elementene er funksjonelle, og World of Tanks er først og fremst et spill som selger på de grunnleggende spillmekanismene.
Enkelt å komme igang med
World of Tanks har alltid vært enkelt å lære, men vanskelig å mestre, og det er det fortsatt. Enhver kan kjøre rundt og sprenge en og annen fiende, men å lære seg hvor de ulike vognene har tykk og svak beskyttelse, hvilke kanoner som trenger igjennom hvor og hvordan vinkelen mot stålplatene påvirker gjennomtrengningsevnen tar det tid å bli fortrolig med. At siktingen er mindre nøyaktig gjør det vanskeligere å ramme små svakheter, og at spillet preges av ferskere spillere gir seg utslag i mindre fastgrodde taktikker, så dynamikken i kampene er likevel ikke helt den samme.
Garasjen hvor du befinner deg mellom kampene fungerer i praksis som meny og lobby. Her utstyrer du stridsvognene med det du måtte føle for av utstyr, setter i gang kamper og så videre. Selve menysystemet er forandret for å fungere bedre med kontroller. Resultatet er noe tungrodd og ikke alltid like intuitivt, men det meste av funksjonalitet er på plass. Den mest åpenbare forskjellen i forhold til PC-versjonen er faktisk at du ikke låser opp og installerer oppgraderinger individuelt, men i stedet i form av faste oppgraderingspakker som kommer med for eksempel en bestemt motor sammen med et gitt tårn og en bestemt kanon. Du har med andre ord mindre frihet med hvordan du vil låse opp og utnytte de tilgjengelige oppgraderingene. Det føles i utgangspunktet som et tilbakeskritt, men det er neppe et irritasjonsmoment annet enn for de som er vant med PC-versjonen.
Et større savn er at informasjonen etter en kamp er mangelfull, så det er ikke like enkelt å se hva man har gjort godt og mindre godt. Du får servert en slant penger og erfaringspoeng, men det er ikke alltid åpenbart hvorfor summene er som de er.
Tekstbasert kommunikasjon er selvfølgelig ikke like praktisk på konsoll, så Xbox 360 Edition baserer seg på at lagmedlemmer skal snakke sammen via mikrofon. Det er vanskelig å se for seg hvordan de kunne tro at det ville bli vellykket. Dessverre er det overhengende fare for at minst to av de femten på laget er munnpustere, levende ordbøker i østeuropeiske banneord eller bare glade i å synge belgiske drikkeviser med sin praktfulle pubertetsrøst. Du kan kvele lyden på andre spillere, men det må gjøres individuelt, så det er både tidkrevende og irriterende. Det finnes måter å omgå problemet på, men det er merkverdig at spillet ikke har mulighet for å deaktivere funksjonen helt. Å tro det skal ytres verdifull informasjon der er nemlig som å tro på at OL i Oslo vil holde seg innenfor budsjettrammer.
Konklusjon
World of Tanks: Xbox 360 Edition gjør fenomenet World of Tanks tilgjengelig for et bredere publikum, og beholder kjernemekanismene fra PC-versjonen. Spillet kan dermed skilte med lettilgjengelige og spennende flerspillerkamper og skyhøy bare-én-runde-til-faktor. Det høres kanskje skremmende ut å skulle håndtere digre stridsvogner i kamp mot andre spillere, men den begrensede hastigheten til kjøretøyene sørger for at det hele er en roligere og mer strategisk opplevelse enn typiske skytespill. Likevel er det verdt å merke seg at det er markant svakere enn PC-versjonen, som vil være et bedre valg selv med en relativt puslete spill-PC. World of Tanks: Xbox 360 Edition er plaget med noe knotete kontrollere og virker noe uferdig på enkelte områder, men det forventes at spillet vokser og forbedres fortløpende fremover. World of Tanks: Xbox 360 Edition er i utgangspunktet gratis, men for å spille utover en prøveperiode må du ha et abonnement på Xbox Live.
