Det fortsetter å overraske meg hvilken gullalder Warhammer-universet befinner seg i når det kommer til spilltilbudet sitt. Hvert år øker biblioteket til Warhammer så vel som Warhammer 40K, og 2018 er intet unntak. Med Warhammer: Vermintide 2 har svenskene bak Fatshark-studioet laget et unikt samarbeidsspill, med like mange morsomme som vanskelige øyeblikk.
Rottene kommer
Warhammer: Vermintide 2 foregår i et Warhammer-univers der verden står overfor en apokalypse. Den såkalte epoken «End Times» skyller over imperiet, og både Skaven – rottefolket – og Kaos-krigerne har bestemt seg for å ødelegge rikene verden over. Det er i dette dystre landskapet at fire helter sammen skal stå opp mot mørket, og nedkjempe horder på horder med skadedyr og hva verre er.
De tre forskjellige oppdragslinjene skildrer dette helvete ganske så bra. Fra storslagne byer som en gang huset tusenvis av mennesker, til ødelagte bondegårder og rotteinfesterte kloakker er det forferdelige syn å være vitne til, men det skal sies at Fatshark har klart å lage brett som er intuitive og vakre. Den visuelle stilen er ikke bare overraskende pen, men legger til rette for at et fantasy-spill som dette virker realistisk mens rottemenns blod spruter fra alle kanter.
Rotter er imidlertid ikke alt som truer verden. Bile Trolls, Storm Rats og Chaos Warriors er bare noen av de mange, ekle skapningene som spillet kaster mot heltene våre. Kampanjen i seg selv er ikke spesielt lang med 13 oppdrag å fullføre, men mye av moroa kommer av å prøve seg på hardere og hardere vanskelighetsgrad. Rekrutt-graden er den første, og selv den byr på nok av trøbbel for enhver grønnskolling. Vermintide 2 er også svært flink til å krydre opplevelsen fra kamp til kamp, slik at selv om du skulle komme til å spille samme brett to ganger på rad, vil du finne forskjellige fiender på varierende steder og tidspunkt. Slik forsøker spillet å holde deg årvåken til alle tider, som er en velkommen vri.
Klassene
I Vermintide 2 får hver spiller velge mellom fem forskjellige klasser med figurer. Du kan for eksempel være en keiserlig soldat, en smidig alv, en sterk dverg eller en flammekastende heks. I tillegg har hver av disse fem tre underklasser, som låses opp etter hvert som du oppnår høyere nivå med baseklassene. Dette skjer blant annet ved å fullføre oppdrag, finne spesielle gjenstander, og ved å benytte bedre utstyr.
Nytt utstyr er noe man får etter hver kamp gjennom å åpne kistene man blir gitt. Disse kommer med nye våpen og tilleggsutstyr, men styrken deres avhenger av hvor godt laget ditt gjorde det i forrige gjennomspilling. Å fullføre diverse mål gjør kisten sjeldnere og sjeldnere, som igjen resulterer i bedre våpen. Jeg digger at man er så godt som garantert bedre leketøy etter hvert brett, men skulle gjerne likt å ha mer statistikk å leke meg med hva klassene angår. Alt av nivå og våpen bestemmer nemlig hvor sterk du er, men her har man ikke forskjellige målinger for helse, styrke og forsvar. I Vermintide 2 er det ett tall som betyr noe for hvor sterk du er, som blir litt i enkleste laget. I et spill som lever på at man skal ha lyst til å slenge seg inn i kampens hete for bedre utstyr, er det derfor litt leit hvor lite tall og statistikk man har å sikle over.
Hakking, svinging og stikking
Warhammer: Vermintide 2 er ikke revolusjonerende hva førstepersonsslåssing angår, men polerer og endrer på formelen nok til å føles unik og spennende. Som en soldat med sverd er det skikkelig tilfredsstillende å svinge bladet gjennom fiendene man møter på. Å forsvare seg må man også, og selv om du skulle bruke skjold eller sverdet selv, har alle disse gjenstandene en egen skjold-verdi som forteller hvor mye tyn utstyret tåler.
Som det hardcore-flerspillerspillet det er, er det viktig å kjempe på lag med vennene dine. Du vil aldri se to spillere benytte samme figur og klasse, ettersom det er imperativt at laget lener seg på hverandres styrker, og gjør opp for de andres svakheter. Mens fyren med det største skjoldet holder en gjeng våkne døde opptatte, er det ikke dumt om magikeren flammelegger dem, mens den buekyndige alven fyrer av piler på avstand.
Hver figur har to våpen – et for nærkamp, og et annet for å kvitte seg med fiender litt lenger unna. I tillegg finner man helsedrikker, bomber, ammunisjon og andre brukbare saker ligge strødd utover brettet. Alt må brukes med omhu, for å gå tom for ammunisjon når man trenger det som mest kan bety forskjellen på liv og død.
Konseptet er ganske enkelt. Dere tar dere fra den ene siden av brettet til den andre, uskadeliggjør hundrevis av fiender, og holder dere i live. Bortsett fra sjefskampene dukker det også opp spesielle fiender som utgjør egne trusler mot laget. Noen skaper stormer som suger til seg figurer i virvelvinder, andre drar med seg fiender bort fra laget. Det er spennende, og gjør at lagspill blir desto viktigere. At lagkameratene snakker til hverandre og sier forskjellige ting avhengig av situasjonen man befinner seg i er for øvrig morsommere enn jeg hadde trodd.
Jeg synes likevel at utfordringene fra brett til brett kunne vært litt mer varierte. Kampsystemet fungerer og vanskelighetsgraden er på plass, men det hadde ikke skadet med litt mer pusterom og kanskje noen flere hjernetrimmere å bryne seg på. Heroic Deed-oppdragene som byr på brett med egne parametere, fiender og restriksjoner kommer med noe lignende, men forandrer ikke måten man spiller på. Det hadde også vært morsomt med en modus hvor ekte spillere kunne inntatt rollen som kaos-krigerne og forsøkt å stoppe heltene fra å nå målene sine, men dette siste er ikke noe som trekker ned for opplevelsen. Kult er det heldigvis at spiller-hubområdet er på plass, men igjen skulle jeg ønske det var litt mer å gjøre der. Ting som å bytte rustning og utføre oppgraderinger kan for eksempel gjøres rett fra en meny, som gjør de forskjellige rommene litt ubrukelige.
Konklusjon
Ser du etter et morsomt og fartsfylt spill du kan spille med venner og fremmede om hverandre, er Warhammer: Vermintide 2 slettes ikke noe dumt valg. Klassene er mange og kampsystemet er gøyalt, og sammen med de kule brettene og varierte fiendene, er dette en opplevelse som sjelden byr seg. At det er litt lite variasjon hva selve spilloppdragene har å by på kan gjøre at ting blir noe ensformig i lengden, og at det mangler på ekstra informasjon hva figurenes nivåer angår er skuffende. Det gjør heldigvis ikke nok til å ødelegge for helhetsinntrykket, og ønsker du deg et flerspillerspill med venner der kampsystemet minner om slåssingen fra Skyrim, har du kommet til rett sted. Er du i tillegg Warhammer-tilhenger, får du det nok ekstra morsomt.
Warhammer: Vermintide 2 er tilgjengelig til PC (testet), PlayStation 4 og Xbox One.
