Mange av dagens populærkulturelle produkter gjør sitt beste for å appellere til publikums nostalgi. Dette ser vi spesielt tydelig i reboot-utgavene av populære fjernsynsserier, filmer, tegneserier og mye annet. Nostalgiappellen knyttes opp mot spesifikke produkter og eventuelle følelser du enn måtte ha for dem. Hva produsentene så gjør med dette produktet blir en helt annen sak.
Unravel appellerer definitivt til spillerens nostalgi. Men i stedet for å appellere til din tilknytning til spesifikke produkter som leketøy, tegneseriefigurer eller lørdag morgen foran TV-en, maler Unravel en målskive midt i hjerterota.
Her oppfordres det til refleksjon rundt temaer som livet, barndom, vennskap, kjærlighet og død, kanalisert gjennom den lille røde garnfiguren Yarny. Og stort sett fungerer det greit.
En vakker minnereise
Unravel strukturerer seg selv som en reise gjennom minner og opplevelser. Utgangspunktet er en typisk skandinavisk stue som bærer preg av et levd liv med mye innhold og kjærlighet. Herfra transporteres du ulike til omgivelser og tema gjennom gamle fotografier, som står spredt rundt omkring på både hyller og vegger.
Felles for alt er Yarny, en antropomorfisk liten sak, med store øyne og et nysgjerrig blikk. Han representerer livets røde tråd, det som knytter alle våre opplevelser og minner sammen til én helhet. For hvert skritt han tar legger han igjen en garnremse som bare blir større, og trådene fra hans egen kropp kan brukes til å løse mange forskjellige oppgaver.
Ved å kaste ut en tråd fra en av armene kan han svinge seg mellom ankerpunkter eller klatre opp til nye høyder. Han kan også knytte ulike gjenstander sammen, lage enkle trampoliner, eller bruke trådene til å dra ting i forskjellige retninger. Alt styres av en ganske god fysikkmotor, som gir omgivelsene og alt i dem et høyst realistisk preg, både når det gjelder vekt og bevegelse.
Ellers fungerer Unravel som et ganske streit plattformspill, med en hoppefysikk som minner om Limbo, et annet skandinavisk plattformspill med en langt dystrere stemning. Yarny verken løper spesielt fort, eller hopper spesielt høyt, men det trengs ikke mer enn ett minutt eller to med spilling før du føler at det meste sitter.
Gåtene i spillet er som regel ganske lette å løse, og det er sjeldent at du bruker mer enn et par minutter på å finne ut av hva du må gjøre. Som regel innebærer det å knyte noen tråder og bruke dem til å komme deg videre. Det du stadig må passe på er at Yarny ikke går tom for tråd før neste lagringspunkt, der han fyller på mer. Dette er ikke alltid like enkelt, men det tar overraskende kort tid før du begynner å «tenke i tråder».
Livet på godt og vondt
De forskjellige nivåene er alle smellvakre, båret fram av en kraftig grafikkmotor, og en grafisk stil som gjør det lille og ubetydelige både enormt og virkningsfullt. En rusten gammel heisekran blir et enormt monster som stønner i protest når den må bevege seg. Aldri før har et illsint lemen vært så fryktinngytende, vann så krystallklart og livsfarlig, eller en fluesopp så stor og vakker.
Jeg tror de fleste nordmenn og svensker vil kjenne seg igjen i naturbildene og omgivelsene Unravel maner fram. ColdWood Interactive har sine kontorer nord i Sverige, og mye av spillets visuelle uttrykk virker hentet fra deres egen bakgård.
Historieforløpet følger de fire årstidene, fra vår og sommer til høst og vinter. Stemningen i spillet følger den samme flyten, der spesielt vår- og sommernivåene er de mest idylliske. Her får nostalgien virkelig vise seg fra sin aller beste side. Yarny blir med og leker i bestemors hage og får oppleve soppturer i skogen, svensk skjærgårdsferie og vakre fjellturer. Hvorvidt disse scenene vil ha en lignende emosjonell gjenklang i andre spillere er ikke godt å si, men det vekket i det minste nostalgiske følelser og barndomsminner hos denne spillanmelderen.
Yarny opplever også sorg og negative følelser. Høst- og vinterkapitlene tematiserer blant annet sorg og redsel gjennom industrialisering og forurensning av naturen, samt ensomheten som ofte følger etter tapet av et familiemedlem. Noen ganger kan det bli litt mye. Budskapet om at industrialisering og forurensning ødelegger naturen er like subtilt som et damplokomotiv. Vinterkapitlene er derimot litt bedre gjennomført, og klarer å levere den triste og sørgmodige stemningen gjennom vakre bilder og musikk. Her får de dårlige opplevelsene i livet like mye plass som de gode.
Konklusjon
I det store og det hele liker jeg Unravel, men jeg skulle gjerne ønske at det fantes mer av det. Med en spillengde på rundt 4-5 timer kan du brenne gjennom det i i løpet av én økt og det tar heller ikke lang tid før du forstår mesteparten av hva spillet forsøker å formidle. Budskapet om at kjærlighet knytter oss sammen, og at et liv er verdt å leve på tross av de negative opplevelsene, er ikke nødvendigvis nytt for dataspill, men det er spennende å se det bli taklet gjennom et gåteplattformspill.
Yarny er en vakker og engasjerende figur som ser på verden med uskyldige øyne. Gjennom ham får vi oppleve verden fra perspektivet til noe knøttlite og ubetydelig som likevel viser seg å ha en viktig rolle å spille. Det vi ellers tar for gitt kan plutselig bli både enormt og virkningsfullt med Yarny som protagonist.
Unravel vil nok likevel ikke sette verden i brann. Det føles noen ganger litt for enkelt og pittoresk til at det kan få skikkelig gjennomslagskraft. Samtidig er det denne enkeltheten som forbinder hele spillopplevelsen og får alt til å fungere.
Er du ute etter lignende spillopplevelser kan vi anbefale både Limbo og Braid, to stemningsfulle og vakre plattformspill.
