Trials-spillene til finske RedLynx har i flere år vært den moderne forlengelsen av det gamle Elastomania-konseptet som kom ut for godt og vel et tiår siden. Satt i en spillmotor som strengt ivaretar fysiske krefter i to dimensjoner, skal du kjøre en såkalt Trial-motorsykkel gjennom en løype ved å gi gass, bremse og flytte førerens vekt frem og tilbake på sykkelen.
Konseptet er i utgangspunktet like genialt som det er enkelt, noe forgjengeren Trials HD statuerte for allmennheten for om lag tre år tilbake. Oppskriften og grafikken var finpolert og utfordringene sto i kø. Det er derfor en glede å se at Trials Evolution gjør som oppfølgere bør, og tar serien og sjangeren et steg videre.
To knapper og en stikke
Spillmekanikken er fremdeles slik gamle Trials-spillere vil kjenne den. Du gir gass på høyre avtrekkerknapp og bremser på venstre. Hvordan føreren balanserer vekten på motorsykkelen styrer du ved hjelp av venstre analoge stikke, og det er egentlig alt man behøver å vite for å spille spillet.
Det er imidlertid ikke så lett, og Trials HD var til tider en prøvelse med tanke på at løypene fort ble vanskelige, og at man måtte iterere små partier i en lagerhall i det uendelige før man endelig fikk tak på det. Den kanskje største svakheten med det spillet var den bratte lærekurven. Samtidig var ikke interessert i å ha noe med deg å gjøre om du ikke kunne det som sto på programmet. Hvis Trials HD ropte «hopp», hadde du saktens bare med å adlyde.
Heldigvis har dette blitt mye bedre i Trials Evolution. Gjennom hele spillets enspillerdel får man en viss opplæring gjennom ulike lisenstester, som i korte drag forklarer hvordan du skal gjøre gradvis vanskeligere triks hvor timing og kontroll er essensielt. Jeg synes også spillet har en slakere og mer komfortabel lærekurve, da det er svært mange brett man kan spille før man kommer til brettene som er så vanskelige at man skulle tro de var designet av Satan selv.
Viktig omfavnelse
Spillet omfavner erfarne så vel som de ikke fullt så erfarne spillerne på en flott måte. Dette er måten man skal gjøre spillene sine mer tilgjengelige – i den grad det ordet kan brukes positivt i gjeldende kontekst. Jeg liker meg best når jeg kjører på veldesignede brett som får meg til å føle at jeg kommer i flyten og treffer hopp og hindre på rett måte – følelsen av å gli gjennom terrenget er rett og slett deilig.
På den andre siden aksepterer jeg at det finnes utfordringer for selvskadere, hvor hopp må times og utføres på nanosekunder. Det må være noe til de som pinte seg gjennom niendebrettet på Teenage Mutant Ninja Turtles til den gamle Nintendo-konsollen. Jeg kjenner sinnet koker i meg når jeg ikke får Trial-sykkelen over en litt for høy eske, og av hensyn til blodtrykk og indre fred, må jeg av og til bite i meg at akkurat det jeg prøver å gjøre nærmest er umulig.
Banene er fremdeles lagt opp etter 2D-formelen vist i de tidligere spillene, men en flott grafisk side og utnyttelse av perspektiver gjør at brettene på flere plasser får en 3D-effekt. Kombinert med at omtrent ingen brett er like, er dette et stort steg fra Trials HD rent visuelt. Det skal dog nevnes at nevnte 3D-effekt gjør at rekvisitter på banene noen ganger kommer i veien for synsfeltet, noe som potensielt kan være veldig ødeleggende. Man kan selvfølgelig laste fra forrige sjekkpunkt, men dette koster tid.
Bedre integrasjon mot andre spillere
Flerspilleraspektet og integrasjonen mot Xbox Live har fått et sterkere fokus denne gangen. Du kjører brettene sammen med «spøkelset» av de som er på vennelisten og har klart brettet, og jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg aktivt har jaget den hvite prikken så intenst at jeg har glemt helt av selve kjøringen og gjort kostbare feil. Man forsøker hele tiden å slå tiden til kompisene sine, og denne trangen blir så monoman at den kan få deg til å iterere samme brett gang etter gang bare for å gjøre en liten passasje helt perfekt, slik at man kan notere seg for bestetid.
Trials Evolution har også sin helt egen flerspillerdel der man kan kjøre mot inntil tre andre spillere over nett eller lokalt. Modusen hvor fire sykler kjører på én og samme bane samtidig er den morsomste, og med fire konkurransesugne spillere i stua, blir det både latter og kauking når kampen om hvem som er best skal avgjøres.
RedLynx har ikke vært snauere enn at de har lagt med brettlagingsverktøyet som de selv bruker i spillet, slik at alle som vil kan lage brett og dele disse over nettet. De beste brettene blir stemt opp av brukerne og promotert gjennom en egen kanal av utviklerne – bare et par dager etter at spillet er ute er det allerede flere svært tøffe brett tilgjengelig.
Penger uten verdi
Spillet opererer med en todelt økonomi bestående av medaljer og dollar. Medaljer opptjenes ved å klare løypene. Gull gir tre medaljepoeng, sølv to, og bronse gir ett poeng. Når du tjener opp et visst antall medaljer får du muligheten til å gå til spillets neste del, som enkelt forklart kan sies å være delt opp i serier med lette, middels, vanskelige og komplett umulige brett.
I tillegg til medaljer, tjener du også dollar på dine meritter med kubikk mellom beina. Denne delen av økonomien har en mer uklar visjon så vel som funksjon. Pengene du tjener kan du bruke på å endre på førerens og motorsykkelens utseende, men det har ingen effekt på selve kjøringen din. Dermed blir det som et tomt Barbie-preget skall. Det er riktignok et veldig visuelt spill, men jeg kan ikke se hvordan noen skal få noen glede av å bytte hansker eller ta en bandana over munnen når de kjører gjennom løypene.
Det er flere måter man kan oppnå medaljer på. I tillegg til å klare de vanlige løypene som man kjører igjennom på alt fra ett til ti minutter, kan man også kjøre turneringer eller mer spesielle konkurranser for penger og medaljer. Dette gjør at spillere som står fast på et brett kan få medaljer til å gå videre til neste lisensnivå på andre måter, og slipper å irritere seg grønn over det ene brettet de ikke får til.
Når jeg nevner spesielle konkurranser, er dette et lite stykke galskap satt inn av utvikler RedLynx for å vise frem fysikkmotoren sin. Her skal man gjøre alt fra å kjøre ski i stedet for motorsykkel i løypene, til å fly med det som ligner en hjemmesnekret UFO. Det er veldig tydelig at spillets fysikkmotor først og fremst er designet for motorsykkeldelen av spillet, men disse små innstikkene av fjas og fanteri kan være avvekslende og morsomme – om ikke annet er det noe å konkurrere med resten av vennelisten i.
Konklusjon
Trials Evolution er som navnet indikerer en evolusjon for Trials-serien. I tillegg til å tilby en slakere læringskurve og omfavne nye spillere på en bedre måte, er det mer enn nok utfordring for de som har sine timer bak styret fra de tidligere spillene. Spillet har også utviklet seg på det visuelle plan, der utvikler RedLynx har tatt handlingen ut av det kjedelige lagerlokalet og til mer unike og autonome miljøer. Ved å bruke perspektiver og landskap smartere, får de også til en forfriskende 3D-effekt.
Videre er det økte fokuset på flerspillersegmentet og interaksjonen med andre spillere tatt til et nytt nivå med en dedikert og morsom flerspilldel som kan spilles både lokalt og over Xbox Live. Vi får også et svært sinnrikt brettredigeringsverktøy. Spillet kunne med fordel hatt en smartere utforming av den økonomiske siden, som gjør at spillere føler at de får noe annet å kjempe for enn bare heder og ære på vennelisten. Videre kunne det med vært flere brett som gir spilleren følelsen av å komme i «flytsonen», da spillet fort blir veldig teknisk når man kommer til de øvre vanskelighetsgradene.
Likevel: Dette er ett av de beste spillene på Xbox Live Arcade så langt i år.
