Tiger Woods-spillene er for meg noe av det beste som kan dras frem i sosiale sammenhenger. Da tenker jeg ikke på konfirmasjon og barnedåp, men når gutta velter inn for å ha en hyggelig lørdagskveld. Ja, det tar lang tid å gå 18 hull når man er fire stykker, men konkurranseelementet er veldig synlig og konstant. En liten feil er nok til å sette deg helt ut av spill, mens en øyeblikks briljans og griseflaks plutselig får deg inn i runden igjen. Det er nettopp det uforutsigbare som gjør Tiger Woods PGA Tour interessant, du vet aldri helt hvor ballen havner.
Gjenkjennelsesfaktor
Hvis man har spilt forgjengeren vil nok mange kjenne seg godt igjen i PGA Tour 10, det er nemlig veldig likt fjorårsutgaven. Grunnsteinen er selvsagt selve PGA-touren, der du skal bygge din egen karriere ved å følge en autentisk turneringskalender. Dette er faktisk et fint tidsfordriv når du spiller alene, spesielt siden din egenkomponerte golfer hele tiden utvikler seg.
Som i fjor er det nemlig dine egne prestasjoner på banen som danner grunnlaget for hvor god du er. Det er ingen tvil om at det krever tid å bli best, men slik er det jo sannelig i golf. Du utvikler deg i fire kategorier, blant annet putting og driving, ved å prestere godt på disse feltene under konkurranse. Man kan også få bonuspoeng ved å trene sammen med Tigers trener, så med iherdig innsats blir du en habil spiller innen rimelig tid. For oss litt mer nerdete er det også gledelig at du kan stille på kølleferdighetene, slik at man får tilpasset køllene nøyaktig etter eget behov.
Ved siden av turneringsspillet har du også en splitter ny «Tiger Challenge». Her velger du utfordringer delt inn i baner, og du får gjenoppleve store øyeblikk i golfhistorien. Progresjonssystemet er godt, og det er gledelig at du får møte Tiger Woods til duell hyppigere enn ved tidligere anledninger. Du har det rett og slett moro samtidig som du blir påminnet/skolert om tidligere storheter.
Foruten disse to hovedmodusene kan du kose deg med en rekke småspill som gjerne er tilpasset flerspiller lokalt. Her snakker vi blant annet vanlig «Strokeplay», «Foursome» og «Battle Golf». Dette er øvelser som er essensielle for sofaspilling, og det å kunne nyte 18 hull sammen er jo intet annet enn en drøm. Nå skal det sies at jeg savner muligheten for at flere kan spille sammen i selve PGA-tour-modusen, det er noe EA Sports burde tilrettelagt for.
Det golftekniske har blitt bedre og bedre med årene i Tiger Woods-spillene, og det holdes omtrent på det samme nivået i år. Slagvariasjonen er stor, selv om den selvsagt avhenger av hvilke køller du har i ballen. Det er gledelig at man fortsatt har et visst hensyn til bakkens helning der du slår, slik at det påvirker skuddet. Videre er «draw» og «fade» glitrende løst, sammen med slagindikatoren på den lille golfballen nede i venstre hjørne. Her ser du nøyaktig hvordan du beveger stikka når du slår, og du kan lære mye om du analyserer egne feil på denne måten.
Merkelig putt
I år har man også forsøkt seg på et nytt puttingsystem, men jeg synes det feiler. Indikatoren viser hvor hardt du skal slå om du skal nå frem til koppen, ved normale forhold og på flatmark. Jeg skjønner ikke poenget med dette kontra den klassiske puttingen (som fortsatt kan brukes), der du benytter køllebytte og helningsindikator for å treffe. Kanskje jeg bare begynner på bli en del av den gamle puttingskolen? Man kan også få én sniktitt på egen putt, men det vet vi vel alle at er juks.
Det er for øvrig interessant å merke seg at køllenes slagkraft har blitt redusert med rundt 36 meter i år i forhold til i fjor. Det betyr at driveren har en maksdistanse på cirka 310 meter. Dette åpner for et mer realistisk banespill, der man må tenke litt mer golf for å lykkes – du kan liksom ikke bare klinke til og klare umulige rekorder hele tiden.
En av de største nyvinningene i år er nok det dynamiske været, noe jeg har savnet lenge i denne serien. Regn og ikke minst vind er veldig viktige faktorer i denne sporten. Nå har man gjort det slik at man følger værmeldingen på de ekte stedene som brukes i spillet, slik at du får samme vær i sanntid på de ulike banene. Det åpner for at det plutselig begynner å regne fra hull til hull, samt at vinden brått kan endre karakter. Slikt liker vi, det skaper en langt mer uforutsigbar spillopplevelse.
Det er spesielt på greenen du merker nedbørens effekt. Ballen påvirkes enormt når det pøsregner, og du må tenkte helt nytt for å lykkes. Vinden er mest merkbar ved utslag, og her må du også beregne pinlig nøyaktig for å ikke havne i sand eller vann. Systemet er ikke perfekt. Jeg synes regnværet har en tendens til å forsvinne litt for brått, slik at greener plutselig er knusktørre og normale igjen. Effektene av været burde hengt igjen litt lengre.
Det er også nytt av året at du hele tiden kan slå opp i det amerikanske golfforbundets (USGA) regelbok for den gitte situasjonen du befinner deg i. Denne detaljen er velkommen for oss som er skikkelig interessert i sporten, og den har faktisk potensiale til å avgjøre krangler mellom golfnerds. Som en del av denne «pakka» kan du også spille i U.S. Open for første gang i årets spill.
Fortsatt grønt
Visuelt har ikke Tiger Woods PGA Tour 10 tatt noe kvantesprang, men det virker litt mer polert og autentisk. Banene er mer tro kopier enn tidligere, her er hver eneste treplassering lik den i virkeligheten. Dessuten er det mer liv rundt banene i år. Tilskuerne har blitt langt flere og det gir selvsagt en bedre tour-følelse. Minuset er at de ligner mer på kloner enn noen gang tidligere, og de er mer koreograferte i sine bevegelser enn Kinas OL-lag i synkronsvømming.
I fjor synes jeg kommentatorene forsøkte litt for hardt på å være morsomme og sarkastiske uten å lykkes i det hele tatt. Jeg vet ikke om det er innbilning, men jeg synes de har roet seg litt i år – og bidrar dermed til en hyggeligere golfopplevelse. Ellers er lydeffektene akkurat der de skal være, fra driverping til tilskuerjubel. Flere tilskuere gir jo desto mer trøkk under de store turneringene.
Noe av det beste med Tiger Woods PGA Tour 10 er som nevnt flerspillerbiten, men det gjelder ikke bare lokalt. Nettspillet har også blitt langt mer underholdende. Her kan du nå spille i direkte korrelasjon med ekte turneringer, slik at du kan følge en PGA-turnering med din egen spiller. Dessuten vil EA legge til rette for daglige turneringer som skjerper konkurranseinstinktet.
En herlig nyvinning, både når du spiller alene og på nett, er oppdateringer fra andre spillere. Hvor enn du ligger får du hele tiden vite hvordan de rundt deg og i teten gjør det, noe som skaper en enda større spenning. Da føler du også mer enn tidligere at du faktisk spiller med «ekte» motstandere, selv om det er den kunstige intelligensen som har kontrollen lokalt.
Konklusjon
Årets utgave av Tiger Woods PGA Tour bygger svært sterkt på 09-spillet, slik sett må man selv vurdere om det er nødvendig å oppgradere til 10. For meg personlig er svaret et rungende ja. Værmodellen er svært tilfredsstillende, og sørger sammen med en ny «Tiger Challenge» og rivaloppdateringer for en frisk spillopplevelse både lokalt og i flerspiller.
Tiger Woods PGA Tour 10 er nemlig et glitrende sofaspill for de som liker å konkurrere, og nærmest uovertruffent for golfinteresserte. Banespillet sitter som det skal, og autentisiteten i rammen rundt alt som skjer er midt i blinken. Så får vi håpe spillet kanskje inspirerer noen til å prøve seg på en ekte drivingrange i sommer.
Tiger Woods PGA Tour 10 kommer i salg torsdag 2. juli, for Xbox 360, PlayStation 3, PlayStation 2, Wii og PSP.
- PlayStation 3:8/10
- Xbox 360:8/10
