Kortspillet Gwent har satt ut på en imponerende reise. Mini-spillet som fikk sitt eget spill som fikk sitt eget spill er endelig her, og man kan virkelig begynne lure på hvilken fremtid utvikler CD Projekt Red forutså for sitt lille kortspill etter å ha implementert det i The Witcher 3: Wild Hunt. Heldigvis er det tydelig at utviklerens kvalitetsstempel er overalt i Thronebreaker: The Witcher Tales, selv om massive endringer på kortbrettet gjør dette Gwent-baserte spillet en del annerledes enn det man er vant med fra både The Witcher 3s Gwent, og det fra Gwent: The Witcher Card Game.
Krig og elendighet – et ekte The Witcher-spill!
Selv om Thronebreaker er noe helt annerledes enn The Witcher 3, er det utrolig hvor mye av The Witcher-universet utvikler har klart å stappe inn i et spill av en mye mindre – og annerledes – størrelse. Som dronning Meve av Lyria og Rivia skal du forsvare dine landområder fra banditter og en fiendtlig invasjon, men det er mer enn bare krig til Thronebreaker. Her står figurer og småfortellinger sentralt, men som alltid er det opp til deg om du ønsker å dykke dypere inn i The Witchers verden enn det hovedfortellingen lar deg gjøre.
Via et fugleperspektiv leder du dronning Meve fra landsby til landsby på et vakkert maleri av et kampanjekart. Noen hendelser er sentrale og ting du nok vil løpe rett inn i, mens andre begivenheter krever ytterligere utforskning. Det er imponerende hvor godt utvikler forteller en ekte Witcher-fortelling på i dette nye formatet, for så mye – være det musikken, stemmeskuespillet, figurene og den generelle stemningen selv – er alt så «The Witcher» at det nesten er merkelig. Jeg mistenker det har mye å gjøre med tempoet i spillet, og typen fortelling som blir fortalt. Uansett hva slags magi dette er, er det til syvende og sist magi vi har å gjøre med.
Wanna play some Gwent?
Det imidlertid viktigste aspektet ved Thronebreaker er kortspillet Gwent, som har gått fra å være en side-aktivitet i The Witcher 3, til å nå faktisk representere krigføring mellom to sider. Hvis du enten var lei av eller er kjempefornøyd med hvordan Gwent har fungert tidligere skal du være oppmerksom på at Thronebreaker endrer formelen fullstendig med «Homecoming»-oppdateringen, som også blir gjeldende for Gwent: The Witcher Card Game.
For om ikke design-endringene er nok til å heve øyenbrynene, vil nok det faktum at vi har gått fra å spille på et tre-rekkers-brett til et med bare to gjøre det. Å ha å gjøre med en innskrenket slagmark tvinger oss til å tenke nytt, for gamle taktikker er ikke lenger verdt det de en gang var. Skulle heller ikke dette være nok får vi flere håndfuller nye kort, og både de nye brettene og kort-tilskuddene gjør Gwent til noe helt annet enn det det var før. Skjelettet står likevel heldigvis igjen, og har du erfaringen fra før skal det ikke gå for lang tid før du har funnet tonen igjen.
Når det er sagt elsker Thronebreaker å variere utfordringene det kaster mot spilleren, og gjør det på helt fantastiske måter. I The Witcher 3 og Gwent var det strategier og taktikker man måtte legge, og man måtte variere fremgangsmåte avhengig av hvem man spilte mot og naturligvis hvilke kort man hadde for hånden. Likevel fulgte kampene alltid den samme strukturen; den ene siden mot den andre, og den ene trengte å vinne to runder for å stikke av med seieren. Nå er oddsene hevet og motstanden en helt annen.
I Thronebreaker vil du møte på alt fra banditter til troll og drager, men det er situasjonen som bestemmer hva slags kamp du vil utkjempe. Hvert slag foregår nemlig på forskjellige premisser, avhengig av hvilken situasjon spillet slenger din vei. Jeg har møtt på en rasende bonde-mobb som måtte tilintetgjøres ved å bruke et visst antall kort av spesielle typer, en gal ku jeg måtte slakte før den drepte andre uskyldige kyr, og en bandittleder jeg måtte omringe for å ha håp om å skade ham. Kampene i Thronebreaker varierer mellom å være ordinære slag, de hvor alt avgjøres på én runde, men som likevel tar tid på grunn av spesielle forhold, og de hvor disse spesielle forholdene gjør kampene helt unike.
På denne måten har utvikler CD Projekt Red maktet å gjøre sitt morsomme kortspill enda mer variert og uforutsigbart. Det tok av og til mange forsøk før jeg klarte å løse kamper med forhold jeg ikke var vant til, for her må taktikkene ofte legges kjapt og konsist. Det er rett og slett vakkert hvordan utvikler har klart å konvertere et kortspill til noe som fungerer sømløst med en større rollespillverden, og gitt det en sentral rolle uten å noen gang bli kjedelig eller føles utstrukket.
Likevel skal det sies at endringene som er blitt gjort kan være vanskelig å svelge for mange. Brukergrensesnittet og alt det nye i Thronebreaker blir også gjeldende for Gwent: The Witcher Card Game, så om du prøver deg på Thronebreaker eller ei, vil denne nye versjonen av Gwent likevel komme din vei. Jeg må innrømme at jeg savner hvor stilrent og unikt brukergrensesnittet var før, og jeg mener også det er et lite tap at man har mistet den tredje rekken på brettet. Om dette er en tilvenningssak kan godt være, og CDPR har lagt til mye som bøter på denne endringen, men når alt er sagt og gjort er ikke Gwent lenger like lett å kjenne igjen.
Veldig tøft er det imidlertid at spesielle kort man samler i Thronebreaker også kan bli benyttet i flerspillerdelen som fortsatt er Gwent: The Witcher Card Game, og jo mer du spiller, jo mer kan du låse opp av avatarer og andre gjenstander.
Penger, materialer og soldater
Spillet rundt Gwent er minst like viktig som kampene selv. Mens du løper rundt på landsbygda, i fjellene og byene, er det nemlig lurt å følge med på gjenstander som kan sankes og plukkes opp. Gull og treplanker er verdifulle ressurser som lar deg bygge opp militærleiren din, hvor du kan lage nye kort og gjøre reisen din enklere. Spesielle hendelser og å snakke med de riktige personene vil også åpne for muligheter til å tjene noen ekstra grunker, eller å bytte nevnte grunker mot andre ressurser.
Moralen til hæren din er også noe som må passes på, og rangeres i tre stadier: dårlig, normal, og god. Er den dårlig vil kortene dine tape ett poeng før neste kamp, mens god moral vil legge til ett poeng til kortverdien deres.
Det er i leiren at du har mulighet til å ta en pust i bakken, lære dine reisekompanjonger å kjenne, lese litteratur du har plukket opp underveis, ta noen treningsslag mot den kunstige intelligensen, eller stokke om på dekket og bytte ut ferdighetene til lederkortet ditt. Det er en flott liten «hub-meny» å bruke tid i, og gjør opplevelsen desto dypere.
Konklusjon
Jeg hadde nok ikke forutsett at Gwent skulle få to flotte spill basert på seg, men nå er vi altså her. Hvis du fryktet at Thronebreakers skulle bli melking av det kule kortspillet kan jeg berolige deg med en gang; nei, dette er alt annet enn melking. En engasjerende fortelling, flotte mekanismer og behove for helt nye taktikker og strategier, samt en overhaling av brukergrensesnittet og Gwent selv – på godt og vondt – gjør Thronebreakers til et spill som har mer enn rett til å stå på egne ben. Selv om jeg savner visse mekanismer og det enkle og stilrene brukergrensesnittet Gwent en gang i tiden hadde, er det mye nok moro og spenning her til å veie opp for mitt lille savn. Dette er definitivt en fullverdig Witcher-opplevelse, til tross for at den kommer i et format vi ikke er vant med fra før.
Vil du vite mer om Gwent? Les inntrykket mitt av Gwent: The Witcher Card Game her.
Thronebreaker: The Witcher Tales blir tilgjengelig til PC (testet), PlayStation 4 og Xbox One 23. oktober.
