Da Ubisoft og utvikler Massive Entertainment lanserte The Division 2 i 2019, støtte prosjektet på akkurat det samme problemet som forgjengeren. Spillet var ypperlig, men hvorfor var det ikke mer av det?
Manglende innhold for de som ble ferdig med kampanjen førte til at fans la fra seg spillet, og den levende verdenen ble stadig tommere. I håp om å stanse spillerflukten kunngjorde Ubisoft Warlords of New York – en omfattende utvidelse der du visstnok aldri slipper opp for gjøremål.
Den storstilte opplevelsen kom til verden 3. mars, og som en av spillets bortkomne fans var jeg spent på å se resultatet. Kort fortalt er det mye her som vil glede The Division-fansen, men likevel er det ikke til å komme fra at dette bare er mer av det samme.
Tilbake til New York
The Division 2: Warlords of New York tar – som navnet tilsier – spillere med tilbake til New York. Byen der originalspillet fant sted er igjen truet av galningen Aaron Keener, og de moralsk tvilsomme Division-agentene er som vanlig de eneste som kan redde dagen.
Enten du har fullført Washington, D.C.-kampanjen eller dette er første gang du fyrer opp spillet, kan du velge å dra rett til det store eplet. Hvis dette er første gang du spiller vil jeg anbefale å spille gjennom hovedspillet først for å lære deg hvordan spillet fungerer og samtidig oppleve en bunke spennende oppdrag.
For de som allerede har smakt på alt D.C. har å by på er det ingen grunn til å utsette turen. Warlords of New York skilter riktignok også med enkelte nyheter for Washington-området, men du får ingen glede av disse før du er i mål i New York.
Nostalgien uteblir
Vel fremme i storbyen blir det klart at man ikke får besøke de samme stedene fra det første spillet. Warlords of New York foregår i en annen del av New York, og kombinert med mangelen på snø og julepynt i gatene fikk jeg aldri helt følelsen av å komme hjem. Gjensyn med flere kjente fjes hjelper heller ikke på godfølelsen, da historien i beste fall er tynn og i verste fall overfladisk.
I stedet blir det ut å besøke helt nye områder. Disse er som vanlig velkonstruerte, med flust av hemmeligheter og gåter som gjør det spennende å utforske byen. Nettopp utforsking har blitt en litt annen prosess denne gangen, men hvorfor skjønner jeg rett og slett ikke.
Forvirrende nok er kartet nemlig dekket av såkalt «fog of war», slik at bygninger og annet først tegnes inn etter hvert som du besøker nye steder. Spillet forteller deg at du må famle deg frem som en slags blind høne, men i realiteten virker dette totalt unødvendig.
At du oppdager ting underveis er på ingen måte nytt i The Division, og det å skjule kartet tilfører null og niks til opplevelsen. Oppdragene du får dukker fortsatt opp som markører på kartet, og til enhver tid forteller spillet deg hvor du må gå for å fortsette kampanjen.
Så jeg kjøper ikke helt forklaringen om at dette liksom skal være en ny og mer befriende måte å spille på, men så er det ikke dette som er grunnen til å spille The Division 2.
Tidvis slitsomt, men verdt det
New York-biten av The Division 2 er nokså liten, så det skal ikke mye utforsking til mellom hver gang du kan hive deg ut i det beste spillet har å by på – oppdragene. I likhet med hovedspillet byr disse stort sett på utallige kamper mot de samme fiendetypene, men variasjonen i nivådesign sørger likevel for at det hele tiden føles nytt og spennende.
Målet i utvidelsen er å kverke Keener, men før du kommer så langt må de fire underoffiserene hans ryddes av veien. Og før du kommer så langt må du finne ut hvor de befinner seg. Det hele blir en litt langtekkelig skattejakt som stort sett består av å gå til et lite område, skyte mange folk, trykke på en knapp, skyte flere folk og så rusle et par kvartaler til neste pulje med fiender.
Skattejakten tar ikke lang tid, men det føles likevel som en unødvendig transportetappe som gjerne kunne hatt mer kjøtt på beina. Alternativt kunne spillet latt deg oppdage, og hoppe rett inn i, for eksempel andre fase av en jakt, som dermed ville gitt utforskingsmekanikken mer verdi.
Skatten er til gjengjeld verdt all surringen, da selve oppdragene hvor du tar knekken på underoffiserene er svært underholdende. Alene eller sammen med opptil tre andre må du bruke alle mulige strategier, egenskaper og skytevåpen for å få has på hver av dem.
Nytt utstyr, nye systemer
Av de mer spennende aspektene er det at underoffiserene har hver sin unike egenskap, som du må utvikle nye taktikker for å overkomme. Ved endt kamp overtar du egenskapen, slik at du selv kan lage kaos for fiender du møter senere.
Gjennom alt du gjør belønnes du selvfølgelig også med en hærskare av nye våpen og rustninger, og her skilter Warlords of New York med diverse nyvinninger. Både brukergrensesnitt og verdier er strømlinjeformet, slik at det blir greiere å holde styr på hva man har og hvorvidt det man finner er bedre eller ikke.
Det rotete Skill Power-systemet er borte, og i stedet byr utvalgt utstyr på Skill Tiers. Hvor mange du har bestemmer hvor effektive egenskapene dine er, som spesielt blir viktig for spillere som benytter seg mye av droner, skjold eller andre Division-duppeditter.
Det oversiktlige brukergrensesnittet gjør prosessen med å velge nytt utstyr langt mer overkommelig for spillere som ikke er interessert i småplukk og bare vil vite om det nye maskingeværet er bedre enn haglen de allerede bruker.
Det nye opplegget for justering av utstyr gjør det også mindre slitsomt å finne ting du ikke trenger. Har du for eksempel et par elendige hansker som har én god egenskap, kan du ta den egenskapen, lagre den i et bibliotek og deretter overføre til alle hansker du måtte finne senere.
Samtidig kan overgangen bli noe skuffende for de som allerede hadde lagt mye tid inn i det opprinnelige systemet, ettersom det nå er mindre mulighet for variasjon i spillestilene man velger.
Det «uendelige» progresjonssystemet
Warlords of New York-kampanjen tar deg fra erfaringsnivå 30 til det nye nivåtaket på 40. Og det er her du får smake på Ubisofts ambisiøse løfte om, og litt billige utførelse av, et uendelig progresjonssystem.
Spillere fortsetter å stige i nivå, men i stedet for figuren selv er det den nye Division-klokka som gradvis oppgraderes. For hvert nivå får du et poeng å putte inn i progresjonstreet, som for eksempel kan gi deg mer helse, sørge for at våpen gjør mer skade eller at egenskapene dine er mer effektive.
Å hele tiden ha noe å jobbe mot er vel og bra, selv om hvert poeng kun gir en minimal forbedring. Det slår meg likevel at den eneste måten å få flere poeng er å gjøre akkurat de samme oppdragene og de samme aktivitetene igjen og igjen og igjen.
Var det ikke dette som var grunnen til at folk la fra seg spillet i første omgang? Man kunne allerede få bedre utstyr og nye trofeer ved å gjenta oppdrag i hovedspillet. Så hvordan kan en økning i våpenskade på 0,2 prosent være nok til å holde på spillerne?
Ved veis ende gir Warlords of New York spillere enda et løfte. Et løfte om mer innhold og flere oppdrag. En ny jakt tilsynelatende på størrelse med den man akkurat har fullført i New York, med fem nye kjeltringer å få has på. Førstkommende sesong med ekstrainnhold, og neste «Manhunt», slippes allerede denne uken. Skal jeg være ærlig kjenner jeg imidlertid at jeg begynner å bli mett.
Konklusjon
The Division 2s nyeste utvidelse, Warlords of New York, bugner av godsaker for fans av spillet. Tilbake i New York får man oppleve flere herlige oppdrag, med solide muligheter for utforsking – selv om jeg skulle ønske vi fikk se områder fra det første spillet.
Nye muligheter for progresjon og sanking av utstyr gir spillere mye å ta tak i, spesielt for de som elsker å samle på utstyrsett og maksimere potensialet til figuren sin. Likevel krever alt dette at man spiller gjennom de samme oppdragene gang på gang, i håp om å sikre seg en ørliten forbedring.
Ubisoft har teknisk sett holdt løftet om et uendelig progresjonssystem. I likhet med tåken i New York fremstår det som en endring som vil ha liten betydning for den gjengse spiller, da mange utvilsomt vil falle av lasset igjen etter kort tid.
I løpet av den siste uken har jeg storkost meg gjennom New York-kampanjen. Jeg har gjenoppdaget gamle favorittoppdrag i Washington, D.C. prøvd meg frem med nye spillestiler og hatt det gøy med venner. Det hadde i grunnen vært nok, men med løftet om uendelig spilling i bakhodet kjenner jeg i stedet at jeg er litt skuffet.
Er du ute etter et annet skytespill? Da kan vi anbefale Call of Duty: Modern Warfare. Om du heller vil ha mindre realisme og mer galskap er kanskje Borderlands 3 noe for deg.
