Anmeldelse

Tesla Effect: A Tex Murphy Adventure

Tex Murphy er endelig tilbake

Kicstarter-suksess gir oss fortsettelsen på privatdetektivens eskapader.

Atlus

Tex Murphy er en kjent og kjær figur for mange. Mean Streets, det første spillet i serien, kom ut allerede i 1989, og Tesla Effect er det sjette spillet i rekken. Settingen kan best beskrives som post-apokalyptiks film noir, og hovedhjernen bak serien, Chris Jones, spiller selv hovedrollen.

Tar opp tråden

Tesla Effect: A Tex Murphy Adventure foregår noen år etter de tidligere spillene i serien, og vi får stifte kjennskap med en Tex som lider av et noe spesielt hukommelsestap. I sin søken etter å finne ut hva som har skjedd, roter han seg selvsagt inn i langt større og mer alvorlige saker, med forgreninger til selveste Nikolai Tesla. Spillet blander noe av historien til den legendariske vitenskapsmannen med reelle hendelser og fri flyt av fantasi. Resultatet er ganske fornøyelig, spesielt for de som har savnet den småskrudde men sjarmerende privatdetektiven.

Enter Tex. (Bilde: Atlus)

Spillet ble en realitet etter en folkefinnansieringskampanje på Kickstarter for omkring to år siden, og ble da kjent under arbeidstittelen Tex Murphy - Project Fedora. Gjennom denne kampanjen ble nesten 600 000 dollar (omkring 3,6 millioner kroner) samlet inn fra rundt 7 000 bidragsytere. Etter en lang ventetid og saftige forsinkelser er nå endelig spillet tilgjengelig i diverse digitale spillbutikker.

Rent teknisk er det kanskje ikke så mye å bli begeistret over i Tesla Effect. Spillet drives i stor grad fremover av videoklipp, men utforskingen foregår i førsteperson i en tredimensjonal spillverden. Denne tilbyr ikke i nærheten av den grafiske kvaliteten vi er vant med i dag. Modellene ser generelt grove og udetaljerte ut, og teksturene likeså. Det ser rett og slett flere år gammelt ut. Sammen med et imponerende lydspor er det likevel ikke noe å utsette på stemningen i spillet. New San Francisco er mørk, dyster og klaustrofobisk, og selv uten kampscener eller action føles det ofte som om du er i fare.

Gamle jaktmarker

Spillet starter idet Tex våkner opp i sitt rom i Ritz Hotel. Det gamle bygget i rød teglstein er skittent og lugubert og neonlyset blinker utenfor. En kul i panna og et sår på armen vitner om at han ikke har lagt seg til å sove på gulvet av egen fri vilje. Det er mye som ikke stemmer for Tex, og i sin søken etter sannheten får vi besøke både gamle og nye personer og steder. Mange gjenstander trigger dessuten minnet til Tex, og serverer oss små videoklipp fra minneverdige øyeblikk i tidligere Tex Murphy-spill. Her er altså referansene mange.

Her er det noe muffens.

Det er nok en forutsetning at man setter pris på de sprø personlighetene og de fantasifulle omstendighetene hvis man skal kunne nyte spillet fullt ut.

Spillet hviler altså tungt på filmsekvenser. Når du intervjuer eller konfronterer personer kommer svarene i form av rene videoklipp. I tillegg er enkelte scener filmet mot grønn bakgrunn og lagt på toppen av spillmiljøet i et forsøk på å knyte de to delene sammen. Det hele bærer preg av at spillet ble laget på et temmelig beskjedent budsjett. Skuespillerprestasjonene er varierende, men personlighetene er så underholdende i seg selv og omstendighetene såpass fengende at resultatet likevel er minneverdig underholdning.

Mest for fansen

Tesla Effect frir nok mer til Tex Murphy-tilhengere enn nye spillere, og gjør et redelig forsøk på å plukke opp trådene etter tidligere spill. Det gjør spillet obligatorisk for alle som har savnet den eksentriske privatdetektiven. Det er fullt mulig å nyte spillet selv uten kjennskap til tidligere eskapader, men det som får veteranene til å føle seg hjemme gjør nok samtidig at spillet kan oppleves som ganske datert for nye spillere.

Tex har fortsatt et uforklarlig drag på damene.

Historien er relativt lang, og du kan se frem til et godt antall timer, men det er sjelden spesielt utfordrende. Objekter du trenger for å løse gåter finner du ofte like før og i umiddelbar nærhet til der du trenger dem. Det er befriende at det meste virker temmelig logisk, men til tider føles det som man blir holdt litt for mye i hånden. Tex kommenterer for eksempel med en del tips som strengt tatt ikke burde være nødvendige.

Kjedelige hjernenøtter

Mange av problemene du møter på er av typen hvor du må finne og kombinere gjenstander for å komme deg videre, men det er også en del rene hjernenøtter å bryne seg på. Disse er ikke av spillets sterkeste side. De føles tidvis som rene fartsdumper for å hale ut tiden, og vanskelighetsgraden er generelt så lav at det ikke føles som noen prestasjon å klare dem. Midtveis i spillet kommer disse på rekke og rad i noe som mest føles som en transportetappe. Heldigvis tar spillet seg opp igjen etter dette. Nøyaktig hva du opplever avhenger til en viss grad av hvilke valg du gjør underveis. Det er ulike endinger og også forskjellige veier frem til dem. Dermed møter du ikke på alle spillets områder ved én gjennomspilling.

Gammel kjenning.

En del av de gamle eventyrspilla hadde en ganske kompromissløs tilnærming til spillerfeil. Å trykke eller gå en plass du burde holdt deg unna kunne gjerne sende deg rett i grava. Slik er det i noen situasjoner i Tesla Effect også, men spillet lagres automatisk nær sagt hele tiden, så det er primært stoltheten som får seg en knekk. Spesielt når du faktisk burde skjønt bedre.

Utforskingen i førsteperson fungerer temmelig godt. Områdene er store nok til at det blir lite lastetider, men ikke så store at du får følelsen av å lete etter en nål i en høystakk. Utålmodige kan velge at objekter som er av betydelse skal gnistre, men selv med denne funksjonen avslått er det relativt greit å finne frem. At perspektivet ligger så tett opp til førstepersons skytespill fører imidlertid til at det føles unaturlig å ikke kunne hoppe, dukke eller gjennomføre andre innarbeidede manøvere. Ikke at det egentlig er noe du trenger, men det er smått irriterende å løpe rett inn i gjenstander og terreng du instinktivt prøver å hoppe over.

Kontrollerne fungerer ellers som forventet. Musepekeren skifter ikon hvis du holder den over noe som kan plukkes opp eller interageres med. Alt som plukker opp havner i et inventar hvor du foruten å undersøke gjenstandene nærmere også kan forsøke å kombinere to av dem. Som siste og nytt hjelpemiddel har Tex Murphy fått seg en såkalt «Smart Alex», en digital hjelper av en snakkende skjerm hvis viktigste oppgave er å gjøre narr av deg når du gjør noe dumt.

En av de mange gåtene.

Konklusjon

Det er godt å møte Tex Murphy igjen. Tesla Effect er i det store og hele en underholdende og munter opplevelse, selv om det ikke klarer å holde kvaliteten på de første områdene gjennom hele spillet. Det er også tydelig at de retter seg mest mot de som kjenner serien fra før med alle sine referanser. Gjensynsgleden med de kjente og kjære karakterene er nok også en viktig faktor for mange. Utfordringene og gåtene kunne kanskje vært litt mer utfordrende, men de er i all hovedsak logiske. Dermed kan du fokusere på å utforske historien istedet for å kaste bort tid på å kombinere ting som ikke passer sammen. Tesla Effect er verdt å undersøke, men vil nok ikke falle i smak hos alle.

6
/10
Tesla Effect: A Tex Murphy Adventure
Tesla Effect er verdt å undersøke, men vil nok ikke falle i smak hos alle.

Siste fra forsiden