Hvis du har drømt om å starte en koloni på planeten Mars etter å fulgt med på SpaceX-prosjektene, har Haemimont Games og Paradox Interactive gode nyheter til deg. Nå er nemlig Surviving Mars, eller som det like godt kunne het – Elon Musk Simulator – endelig ute.
Det minner mye om bybyggerspillet Cities: Skylines, men med mekanismer og aspekter som skiller dem mye nok fra hverandre til å tilby ganske så forskjellige opplevelser. Surviving Mars er et morsomt og spennende – om ikke litt for tradisjonelt – bybygger- og overlevelsesspill satt til en ganske så nær fremtid.
Wall-E Phone Home
Surviving Mars begynner overraskende realistisk, og har et gøyalt syn på de tradisjonelle formene for vanskelighetsgrader. Før du begynner din reise må du nemlig velge hvem som skal sponse ekspedisjonen. USA tilbyr gjerne mest penger og ressurser i starten, og er dermed regnet som den enkleste å gå i gang med. Ønsker du en litt vanskeligere start har man Kina og den Europeiske Union, og ønsker du en hensynsløs utsending kan du jo prøvde deg med Russland, som har en mye lettere lommebok enn sine konkurrenter.
Når du endelig har valgt deg en forsørgernasjon bærer det til den røde planeten, hvor du må bestemme deg for hvor du vil lande romskipet ditt. Verdsetter du vann over forskjellige metaller? Uansett er det viktig å finne seg et godt landingssted, for du vil nødig måtte reise langt fra skipet når alt av ressurser er dyrebart gods.
Ikke overraskende er ressurser en viktig del av tilværelsen på Mars. Være det betong, metaller, mat, oksygen eller mer tekniske saker, blir det også viktigere å tilegne seg flere av dem – og finne nye måter å gjøre det på – jo lenger ut i spillet man kommer. For eksempel trenger man betong og metaller for å bygge de første byggene som kan skaffe deg flere slike ressurser, og å ha noen i bakhold for reparasjoner og vedlikehold er også viktig. Søtt er det for øvrig at arbeiderne i begynnelsen slett ikke er mennesker, men Wall-E-lignende roboter og førerløse kjøretøy som utfører oppgavene for oss.
Leke med livet
Om du tror at reisen til Mars er enkel, tar du grådig feil. Avhengig av hvor rask og flink du er, kan det faktisk ta mange minutter og noen timer før du endelig får mennesker til å reise vekk fra den komfortable jorden sin. Ikke bare trenger du ressurser nok til å lage en egen boble-by de kan bo og leve i, men kjøttsekkene trenger også uendelig tilgang på oksygen, og nok vann og mat til å leve godt. Elektrisitet blir dermed også fort svært viktig, og du bør være sikker på at du har tilrettelagt for liv før du inviterer disse modige utforskerne.
Dette betyr at du burde ha stelt i stand med boliger, kafeer, arbeidsplasser, treningssentre, skoler og andre fasiliteter. Det er nemlig ikke nok å holde folk i live, for uten noe å gjøre og bedrive noe de er interessert i, er det stor sjanse for at innbyggerne – til tross for å være fysisk friske – går bananas og truer livskvaliteten til de andre grunnleggerne.
Å lage en politistasjon med det første er kanskje ikke en dum ide, men enda viktigere blir det å følge med på hva det er folket ditt ønsker seg. Dette fortelles det også om når du klikker på figurene og på by-boblen selv, slik at du alltid vet hva som eventuelt skulle hemme gleden deres.
At man til enhver tid må være obs på hva ressursene går til og hva man trenger, i tillegg til å trenge mer og mer etter hvert som man også skaper et større samfunn, er noe av det som gjør Surviving Mars avhengighetsskapende og morsomt. Man er alltid ute etter å ha mer å rutte med, men ettersom ønske-ressursen din kanskje ligger litt vel langt unna, er det desto viktigere å planlegge hvor man ønsker å være noen halvtimer senere.
Tek, tek, og mer tek
Som i de fleste spillene Paradox Interactive har en hånd i, er teknologi og forskning en del av Surviving Mars. Hvor raskt du forsker frem nye fremskritt er basert på hvor mange forskningspoeng du skaper, som gjøres blant annet via visse bygninger, eller ved å fullføre visse oppdrag.
Utenom å hjelpe deg i begynnelsen, kan også sponsoren din komme med nyttige tilførsler av ressurser og folk underveis. Hvor ofte dette kan skje er imidlertid begrenset av at man har et visst antall skip, og en lommebok med begrensede midler. Slik må man bestemme seg for om når det er riktig å benytte seg av tilbudet om enkle ressurser, men igjen er det viktig å tenke frem i tid. Det tar nemlig en stund før skipene blir klare, og reisen skjer heller ikke umiddelbart.
Når skipene endelig lander blir de tappet for godsakene sine, men kan så bli fylt med sjeldne materialer på Mars, som spilleren så kan sende tilbake til jorden for ekstra tilførsel av penger. Sammen med at det kommer nye folk til Mars, de kule radiokanalene som spiller alt fra nostalgiske til tøffe sci-fi-låter, og romskipene som sendes frem og tilbake, klarer Surviving Mars å skape en følelse at man er i kontakt med jorda, og at reisen til Mars på mange måter er en spennende, men nokså melankolsk opplevelse.
Kjente mekanismer
Det er lett å kjenne seg igjen i mekanismene Surviving Mars tar i bruk, slik at om du ser for deg et revolusjonerende stykke by-byggerspill, er det nok ikke sikkert det er dette spillet du leter etter. Det meste minner faktisk veldig mye om Cities: Skylines med en sci-fi- og overlevesesvri, som jo egentlig ikke er noe dumt. For selv om det kan føles litt for kjent ut, utfører Surviving Mars oppgavene sine på en polert og oversiktlig måte. Man er så godt som aldri i tvil om hva man burde gjøre neste gang på grunn av spillets mekanismer, så lenge man ser bort fra dilemmaene og utfordringene spillet byr på, naturligvis.
Det er fint at Surviving Mars har en oppdragsstruktur som viser seg til tid og annen, og det er spennende når man et stykke ut i spillet møter på mysterier man kanskje ikke forventer og ser i andre bybyggerspill. At hver person har egne statistikker og personligheter er også noe jeg liker meget godt, men jeg skulle ønske man ble mer kjent med folket sitt via flere unike oppdrag tilknyttet dem. I lengden kan Surviving Mars utvikle seg til å bli en endeløs jakt på flere ressurser til å vedlikeholde samfunnet sitt med, uten noen videre og dypere mening, som kanskje kunne blitt fikset med noen flere slike unike oppdrag.
Radiokanalene er flinke til å skape et forhold mellom spilleren og radiopersonlighetene, og spiller for det meste morsomme og vakre sanger verdig Paradox-lydbiblioteket. Jeg tenker likevel at radioen kunne bli knyttet enda nærmere hva som skjedde i spillet, slik at man – sammen med litt flere og personlige oppdrag eller mål – fikk følelsen av å være en del av ekspedisjonene til Mars, og ikke bare administratoren for dem.
Konklusjon
Surviving Mars tilbyr en kjempekul blanding av bybygger-konseptet og et strategisk overlevelsesspill. Å reise en koloni på Mars – og vedlikeholde den – er mer arbeid og vanskeligere enn man kanskje skulle tro, og ikke bli overrasket om det tar et par forsøk før du endelig klarer å sette i gang et velfungerende samfunn på den røde planeten. Selv om mange av mekanismene er velkjente, er de også utført på en god måte, og sammen med ressursjaget er det en morsom utfordring å temme forholdene på Mars.
Å faktisk lykkes i forsøket på å skape noe av verdi bringer gode følelser, og jeg ble faktisk litt stolt av å klare å drive flere bybobler om gangen med alt det tilsier. Litt leit er det at det ikke er flere personlige oppdrag og folk å bli kjent med, som kan føre til perioder med kjedsomhet. Sammen med et kjempekult lydspor fordelt på flere radiokanaler og en kul vri på bybyggersjangeren, får vi likevel i Surviving Mars et flott spill som nok kommer til å kreve mange timer av alle som våger å forlate jorden – det selv om mangelen på Teslaer er åpenbart.
Surviving Mars er tilgjengelig til PC (testet), PlayStation 4, Xbox One, Mac OS og Linux.
