Før anmeldelsen av Shiftlings begynner på ordentlig vil jeg at du skal ta innover deg en liten ting. Inntil nylig har Rock Pocket Games bare laget spill for mobile plattformer som for eksempel handler om å sparke Harald Rønneberg i rumpa, Mr. Melk eller Nissene i Blåfjell. Nå har de nettopp lansert sitt første spill til konsoll, og debuten gis ut av Sierra, datterselskap av utgivergiganten Activision. Det er rimelig kult.
Det er jammen spillet deres også. Etter flere timer med Shiftlings kan jeg godt forstå at en utgiver vil ha dette spillet i sitt repertoar.
Gass i romdrakt
Shiftlings handler om de to romvaktmesterne Plop og Goop. De driver med vedlikehold på romstasjoner mens en hel galakse bivåner gjennom et realityprogram ledet av programleder Zookod Neutrino. Programmet er sponset av brusprodusenten Black Hola Cola, som inneholder veldig mye kullsyre. I en tidligere episode har Goop tømt i seg en flaske av leskedrikken noe som fører til store mengder gass inne i romdressen hans. Det gjør at romdrakten blåses opp og han blir både større og tyngre, men siden Goop og Plop er koblet sammen med en slange kan de veksle på å ha oppblåst romdrakt.
Dette er spillets eneste mekanikk, og verktøyet de to snålingene må benytte for å manøvrere seg gjennom mer enn 50 brett. Størrelsen på figuren gir forskjellige egenskaper. Den store er tung nok til å trykke på knapper og kan trekke den lille, men mister all smidighet og spenst. Den lille kan hoppe høyere og kan komme seg gjennom mindre åpninger. En oppblåst drakt kan i tillegg brukes som trampoline for å nå nye høyder.
Shiftlings blir ikke spesielt repeterende og kjedelig selv om det ikke er et hav av mekanikker. Gjengen i Rock Pocket Games har funnet mange måter å utnytte vekslingen av gass på slik at man presenteres for en rekke varierte gåter. I starten kan man få inntrykk av at det er den samme løsningen som må benyttes hver gang, men etter noen brett blir ting virkelig komplisert.
Vrien hjernetrim
Brettene er stort sett veldig godt designet. Spillet har et rikelig arsenal med hindringer som krever kreativ bruk av gassforflytning og bevegelse av de to figurene. Der man i Portal må «tenke med portaler», må man her «tenke med shiftlings». Det er en kode å knekke, og selv etter flere timer tar det ofte lang tid før man ser løsningen på et problem. Noen av brettene tok i overkant av tjue minutter å gjennomføre, selv om vi var to om å prøve å finne løsningen. Alle verdenene konkluderes med et enormt brett med gåter som til tider er plagsomt vriene.
Spillet har en leken, fargerik grafikk og animasjoner som sammen med musikken og lydbildet generelt bringer minner fra 90-tallsspill tilbake. Musikken i hovedmenyen er som tatt fra en tegneserie-sci-fi, og ikke helt fjern fra musikk i plattformspill fra 90- og 2000-tallet. Jeg blir ikke overrasket om Tønsberg-gjengen har hatt Crash Bandicoot i underbevisstheten mens de har designet Shiftlings, og kanskje også en dæsj Super Mario Galaxy.
Valves Portal har nok også vært en sterk inspirasjonskilde. Måten man må tenke for å løse gåtene minner om den samme framgangsmåten som utnyttes i Valves populære gåtespill. I tillegg får man stadige tilbakemeldinger mens man forserer brettene. Ikke ulikt GLaDOS kommenterer programlederen for realityshowet underveis og gjør narr av vaktmesterne når det går skeis. Vitsene som blåses av gårde er ofte så tørre at selv Tom Bergeron ville blitt flau. Et helt ok grep å ha denne programlederen for å støtte opp om rammeverket til spillet, men han har fått altfor få replikker, slik at allerede etter noen få timer har Zookods kommentarer blitt usannsynlig repetitive. Manusskriptet til Zookods er dessverre ikke i nærheten av den psykopatiske datamaskinen til Aperture Science.
Shiftlings er desidert best sammen med en venn, enten i sofaen eller på øret via det store internettet. To hjerner tenker bedre enn en, og samarbeid er nøkkelen til suksess. Akkurat som i samarbeidsmodusen i Portal 2 er det stor underholdning i å tenke sammen for å finne en måte å forsere neste hindring på, samtidig som det blir mye prøving og feiling. Siden begge spillerne har mulighet til å flytte gassen til eller fra romdraktene når som helst, kan det oppstå mye ufrivillig komikk om man ikke avtaler hvem som trykker når.
Shiftlings er veldig gøy i samarbeid med andre, men rett og slett ikke gøy om man er alene. Man styrer begge romskapningene på egenhånd, så hopp og gåter som krever en bit med timing blir nærmest uoverkommelig. Noen av banene krever mer motorikk enn det er mulig for et menneske å inneha for å komme seg gjennom på egenhånd. Det blir enkelt og greit for mye å styre med om man ikke har med seg en partner.
Konklusjon
Det er et veldig godt tegn for spillmiljøet i Norge at en forholdsvis liten utvikler får sin konsoll- og Steam-debut gjennom en gigant som Sierra. Rock Pocket Games’ konsolldebut er nemlig en polert opplevelse, som underholder i timesvis. Riktignok bare sammen med en annen spiller, og helst en du kjenner.
Alene er spillet altfor vanskelig, klønete og tungvint. Med en venn i sofaen eller over Internett er dette spillet helt på høyde med flerspilleroppdragene i Portal 2. Prøving, feiling, prøving, feiling, suksess. Det er moro å tenke sammen, og hysterisk moro når man selv eller partneren gjør en klønete tabbe, eller begge trykker for å endre størrelse på sin figur samtidig.
Grafikken er leken og gir gode minner tilbake til 90-tallets klassikere som Crash Bandicoot. Lydbildet er også bra, selv om man fort går lei programlederens repeterende gnåling.
Dette er nok en fjær i hatten for norsk spillutvikling, og en svært god konsolldebut av Rock Pocket Games. Det må være lov å håpe at flere utgivere får øynene opp for norske prosjekter etter dette. Shiftlings er en briljant samarbeidsopplevelse, som man så langt det lar seg gjøre bør unngå å spille alene.
Ser du etter andre samarbeidsopplevelser, er Portal 2 å anbefale. Vil du støtte den lokale spillutviklerbransjen er Shadow Puppeteer fra Sarepta Studio på Hamar noe å kikke nærmere på.
