Jeg skal ikke legge skjul på at jeg er stor fan av Rare. Eller for å være nøyaktig er det Rareware, som de het mens jeg vokste opp, jeg er glad i. Rareware står bak noen av mine aller beste spillminner fra barndommen, Banjo-Kazooie, Banjo-Tooie, og Conker's Bad Fur Day for å nevne noen.
Som Nintendo-gutt, var det skuffende å se favorittutvikleren gå til Microsoft, og det var enda mer skuffende å se at de ikke kom opp på samme kvalitetsmessige nivå med spillene sine i løpet av de første Xbox 360-årene (*Kremt* Nuts & Bolts *kremt*). Da Rare ble satt til å styre med Kinect Sports-serien ble det direkte trist å se på.
Jeg fikk imidlertid rimelig høy puls da Sea of Thieves ble annonsert på E3 for noen år siden. Rare var avskrevet i min bok, men endelig skulle de få utfolde seg kreativt igjen! Dessverre var jeg nok litt for ivrig med å kaste meg på hype-toget.
Hiv o' hoi
Det er ikke noe tull og kluss når man starter Sea of Thieves. Første gang blir du bedt om å velge hvordan figuren din skal se ut, før du velger om du vil seile et stort eller lite skip, med en, to, tre eller fire medsjørøvere. Så er det rett ut på bøljan blå.
Én tin vi bare kan få unna med en gang; det er at å seile alene er … vel, ensomt.
Seilingen i Sea of Thieves er på ingen måte like behagelig som seilingen i for eksempel The Legend of Zelda: Wind Waker. Mens vi i sistnevnte var bortskjemte og kunne snu vinden i den retningen vi skulle, er det nok av arbeidsoppgaver som må utføres om bord om seilaset skal gå så effektivt og knirkefritt som mulig.
Seil må heves og senkes, og snus etter vinden, ankeret må opp og ned i tide, noen må stå ved roret, noen bør holde et øye med kartet, og noen bør speide etter potensielt fiendtlige skip på horisonten.
Alt dette er overveldende for én person, så Sea of Thieves er definitivt et spill som bør spilles sammen med flere, og fortrinnsvis noen du kjenner og kan kommunisere godt med, da mange av de nevnte oppgavene må utføres samtidig. Samarbeidet om å flytte skuta fra A til B, mens man snakker skit og forteller historier, kombinert med spillets stemningsfulle musikk, kan være riktig så avslappende, bare man får en flyt og en god arbeidsfordeling.
Snart er skatten vår
Det meste av tiden tilbringes om bord på skuta. Og ærlig talt, selv om skipet kan fungere som en grei møteplass for å snakke om dagen sin med venner, er det begrenset hvor artig selve seilingen er. Det tar lang tid, og fungerer stort sett bare som en tidkrevende transportetappe mellom stedene du skal. Når da selve oppdragene på land er unnagjort i en fei, føles det ikke givende nok.
De som spilte i testperiodene er godt kjent med oppdragene som sender deg ut på tradisjonell skattejakt. Med et skattekart i klypa må man finne riktig øy, og hvor på øya X-en på kartet markerer. I tillegg er det lagt til et par andre oppdragstyper i fullversjonen. En type fås ved å plukke opp en slags kontrakt som sender deg til en øy for å banke opp en skjelettboss, og ta med hodeskallen tilbake. En annen utføres ved å ta med kasser med krydder, te og krutt tilbake.
Man drar fram og tilbake mellom oppdragsgivere og øyer for å tjene noen gullmynter, og for å få høyere anseelse med forskjellige laug, som gjør at man kan få oppdrag som gir høyere avkastning på skattejaktene. Overskuddet kan brukes til å kjøpe kosmetiske gjenstander; være seg ansiktshår, hatter, våpen og treben til figuren din, eller galleonsfigurer og seil til skipet. Hverken figur eller skip blir riktignok noe sterkere, raskere eller kraftigere av disse gjenstandene. Våpnene som koster flere tusen gullmynter er ikke noe bedre enn de du starter med når du våkner halvt bedugget på en kro.
Sea of Thieves er en eneste stor «grind», og jeg synes ikke belønningene er verdt det. Jeg savner incentiver for å fortsette å spille. Det tok ikke lang tid før spillet egentlig ble ganske uinteressant. Jeg behøver en grunn til å fortsette å gjøre flere oppdrag, samle flere kister, drepe flere skjeletter. Det mangler spillet for øyeblikket.
Splitte mine bramseil
Når det er sagt, er det ikke sånn at det ikke går an å ha det moro med Sea of Thieves. Som skrevet over, bør dette spillet spilles sammen med noen du kan kommunisere med. For det første er de evinnelige seilturene litt enklere å tolerere når man har noen å skrøne, skråle og synge med.
For det andre, blir det langt morsommere når man støter på andre mannskap. Spillet skinner nemlig når man møter andre spillere som kunne tenke seg å borde skipet ditt, og ta gullet ditt. Adrenalinet er høyt når man klarer å snike seg ombord på noen andres skip, og slippe ankeret deres, slik at resten av ditt mannskap enkelt kan komme over og røve til seg noen kister.
Rare skal ha honnør for å legge opp til at det skal bli heseblesende konfrontasjoner ved å ha noen begivenheter hvor spillere må bekjempe bølger med skjeletter, og belønningen for å klare det er stor. Skal man samarbeide med et annet mannskap og dele belønningen på to? Skal man dolke sine nye venner i ryggen og stikke av med all skatten selv? Eller skal man ødelegge for alle, slik at ingen får glede av belønningen?
Det er i disse kampene spillet er virkelig morsomt, men jeg opplever at det går langt tid mellom hver gang jeg møter fremmede spillere. Jeg husker spillet som tettere befolket i betatestene, men det kan sikkert ha noe å gjøre med at Rare klemte mange spillere inn på samme server for å teste kapasitet.
Dessverre gjelder det samme i kamp mot andre spillere som i spillet ellers; det mangler incentiver. Man har veldig lite å tape på å gå inn i en duell med noen, men har heller ikke så mye å vinne. Det eneste som driver meg til å forsøke å kapre et annet skip er å være bølle. Om jeg går seirende ut av duellen eller ikke betyr lite i den store sammenhengen. Det er gøy og engasjerende når det står på, men eventuell belønning er det ikke så farlig med.
Konklusjon
Det er vanskelig å gi et entydig svar på om du skal kjøpe deg Sea of Thieves eller ikke. Det hele koker ned til om du synes samarbeidet og moroa med å spille med venner veier opp for mangelen på innhold.
Det er ganske tydelig at det er det Rare satser på her. De har lagt til rette for at spillerne skal skape sine egne eventyr og minneverdige øyeblikk. Og det har spillet for så vidt også gitt meg, men det er en svakhet at spillet er så situasjonsavhengig for å være morsomt.
En ting Sea of Thieves skal ha, er at det ser veldig bra ut. Fargene nærmest står ut av skjermen, og vannet er noe av det beste jeg har sett i et spill. En del barnesykdommer, som at det av og til er trøbbel med å logge inn, tidvis høy ping, og andre småirriterende problemer er ikke borte, selv etter flere beta- og stresstester.
Dessverre er det vanskelig for meg å anbefale å kjøpe dette spillet på grunn av mangelen på innhold. Jeg har hatt ganske så mye moro med Sea of Thieves, men det er ikke fordi spillet er spesielt bra. Det har vært gøy fordi jeg og vennene mine selv fyller rammeverket vi har fått av Rare med våre egne historier. Det er jo vel og bra, men når man skal vurdere et spill, holder ikke det til noen spesielt god karakter.
Fundamentet for et godt spill er der, men litt for mye av ansvaret for moroa er skjøvet over på spilleren. Du må nesten vurdere selv om du tror dette er noe for deg, og i så fall overtale vennene dine om at det er noe for dem også.
