Vi lever i nostalgiens tidsalder. Dataspillentusiaster som hadde sin barndom på 80- og 90-tallet har nå blitt relativt voksne mennesker. Dette gir spillutviklerene en gylden mulighet til å utgi gamle barndomsfavoritter på nytt for å kunne tjene penger på etablert nostalgi. Spillene blir som regel utgitt til en håndholdt konsoll, slik at de kan nytes på bussen, eller til andre ledige tidspunkter.
Nå har turen kommet til Rollercoaster Tycoon, Chris Sawyers morsomme og kreative tivolisimulator fra 1999. Premisset er slik det alltid har vært: du inntar rollen som bestyrer av en fornøyelsespark som du kan bygge ut slik du ønsker med berg- og dalbaner, karuseller og kiosker. Spillet har gjort stor suksess tidligere på PC, men den nye utgaven til 3DS lever ikke opp til originalens kvalitet.
Litt nytt og litt gammelt
Akkurat som tidligere utfordres du til å bygge og drive en fornøyelsespark i en rekke ulike scenarier som du låser opp etter hvert som du gjør fremgang. Tidligere skulle du ikke gjøre mer enn å holde deg økonomisk flytende, men spillet gav deg også mindre oppgaver du kunne utføre i hver enkelt temapark. I denne nye versjonen er det lite som er forandret, men hver park inneholder nå flere utfordringer du må løse for å komme deg videre. Dette kan være alt fra å tiltrekke til en viss mengde mennesker, eller bygge et spesifikt antall attraksjoner innenfor samme kategori. I begynnelsen gjelder disse utfordringene kun i det korte løp, men tiden det tar å løse oppgavene lenger ut i spillet øker betraktelig.
Hver park har sitt tema som horror, fantasi eller verdensrommet. Dette bestemmer hvilke karuseller du kan bygge, men omgivelsene dine er alltid like kjedelige og anonyme uansett hvilket tema du ender opp med.
Annet nytt i 3DS-versjonen er en historiemodus så syltynn at de like gjerne kunne ha forkastet den fra begynnelsen av. Du inntar rollen som en anonym ungdom som nettopp har blitt ansatt i sin fars berg- og dalbanefirma. Siden din far er en såpass opptatt person har han ikke tid til å gi deg opplæring, og overlater deg til Chappy, firmaets eldste ansatte. Chappy viser deg det grunnleggende i det å drive en fornøyelsespark og slipper deg løs i forskjellige parker som trenger et lite løft. Historien er et interessant tillegg til spillet, men er både overfladisk og unødvendig da den forsøker å vekke en slags følelsesmessig interesse i parkene du overtar. Det trengs ikke, da du mest sannsynlig allerede har en interesse i fornøyelsesparkene og ikke trenger å vite noe om personen som drev den før deg eller hvorfor den går konkurs.
Dårlig detaljkontroll
Du navigerer deg gjennom parken din med den analoge styrespaken og bruker også denne til å velge hvor du skal plassere kiosker, butikker, gangveier og dekorasjoner. Styrespaken er dessverre for upresis til å brukes til såpass detaljert arbeid, men fungerer greit som navigasjonsverktøy. Pekepennen er en grei analog til en musepeker, men brukes kun til å trykke på knapper på berøringsskjermen og bekrefte valg. Det hadde vært bedre om den faktisk ble brukt til å plassere de ulike objektene i omgivelsene. Styrespaken er ingen datamus og det kreves mye knoting før du føler at alt sitter.
På berøringsskjermen ser du et rutenett med et flatt, todimensjonalt bilde over parken din. Her kan du enkelt klikke på de forskjellige karusellene og hente opp ulik informasjon om det du har bygget, fra vedlikeholdskostnader til besøkende. Herfra kan du også ansette parkens personale, velge hvilke attraksjoner du skal bygge og konstruere dine berg- og dalbaner.
Karuseller og enkle attraksjoner holder ikke spesielt godt i lengden for dine besøkende, for det er berg- og dalbanene folket har kommet for å oppleve. Disse kan du konstruere og designe helt selv, akkurat som i originalen. Dette gjøres via berøringsskjermen og du ser banens utforming på den øvre 3D-skjermen. Når du bygger bruker du pekepennen til å velge hvilke spor du skal legge, og hvilken type berg- og dalbane du ønsker å bygge. En stålbane har andre typer spor enn en trebane, og variasjonen er ganske stor. Du begynner med en enkel perrong og kan deretter legge til looper, svinger, motbakker og bratte fall. Her er det stort sett bare kreativiteten, pengebeholdningen og type berg- og dalbane som setter grensene.
Dessverre står du ikke fritt til å bygge berg- og dalbanen akkurat slik du ønsker, i motsetning til hvordan det var i det opprinnelige spillet. Du kan blant annet ikke konstruere spiraler, og spillet er ganske gjerrig på hvor du kan eller ikke kan legge nye spor. Du kan heller ikke velge en ferdigbygget berg- og dalbane i tilfelle du ikke ønsker å tøye din kreativitet. Dette var noe PC-versjonen tillot, slik at du kunne ha større fokus på kun fornøyelsesparken.
Spillet kommer dog med en «coaster creator», som lar deg bygge en bane du kan lagre på konsollens minnekort, dele med andre, og plassere i parken du skal bygge. Akkurat dette er et bra tillegg til Rollercoaster Tycoon 3D, men du kan kun lagre tre berg- og dalbaner, og må dermed slette de gamle om du lager noen nye og bedre. Muligheten til å lagre flere hadde vært å foretrekke slik at valgfriheten blir større.
Mangler det lille ekstra
Rollercoaster Tycoon 3D er generelt preget av flere feil og mangler. Arealet du kan bygge på er betydelig mindre enn PC-versjonen, og du har heller ingen mulighet til å utvide grensene til parken din. Du kan heller ikke modifisere terrenget rundt deg, noe som ytterligere setter begrensninger for hva du kan bygge og hvor stort du kan bygge det. Tidligere kunne man bygge berg- og dalbaner som gikk under bakken, men dette utgår i 3DS-versjonen.
I tillegg har det blitt lagt inn en bisarr begrensning på hvor mange objekter og gjenstander du har lov til å plassere i parken din. Dette betyr at du må slette gamle gjenstander for å kunne bygge nye. Ett tilfelle jeg støtte på tidlig i spillet var at de besøkende kastet mye søppel på bakken slik at mine vaktmestere ikke rakk å rydde opp alt sammen. I stedet for å bruke penger på å ansette enda en vaktmester bestemte jeg meg for å plassere ut et par søppelkasser i stedet. Men dette kunne jeg ikke gjøre, da jeg hadde nådd grensen for antall objekter innenfor kategorien «scenery», som søppelkassene grupperes under. Men selv om jeg slettet et par trær og noen busker kunne jeg fortsatt ikke plassere ut flere søppelkasser.
Disse begrensningene gjelder alt du plasserer i parken, fra berg- og dalbaner og karuseller til gangveier og butikker. Ved et annet tilfelle kunne jeg ikke knytte en ny berg- og dalbane til resten av parken min da jeg ikke fikk lov til å bygge flere gangveier. Hvis hele poenget med spillet er å kunne skape mitt drømmetivoli slik jeg ønsker, hva er da vitsen med begrensninger på hva jeg kan bygge? Den enorme friheten jeg hadde i PC-versjonen fra 1999 har blitt tatt fra meg i nyversjonen, som dermed har ført til at hele meningen med spillet faller bort. Det finnes heller ingen måte å lagre fremgangen på, noe jeg anser som fullstendig utilgivelig i et spill som dette, spesielt på en håndholdt plattform. Du leste riktig: spillet har ingen lagringsfunksjon utover den automatiske lagringen som skjer når du fullfører et parkscenario.
Det finnes i tillegg en separat sandkassemodus i spillet der du bygger din egen park helt fra bunnen av. I historiemodusen tar du som regel over en fornøyelsespark som allerede har blitt konstruert, der du kun skal forbedre den. Denne modusen er et spennende tillegg til spillet, men innehar de samme byggebegrensningene som i historiemodusen. Igjen setter dette grenser for kreativiteten.
Fargerikt, men ikke stort annet
Spillet skal få litt skryt for sin sterke fargebruk, men det hjelper ikke spesielt mye når resten av grafikken er såpass uklar og klumpete. Jeg har sett spill til Gameboy Advance som ser langt bedre ut enn dette. Alle detaljene fra originalen er vekk, og har blitt byttet ut med kjedelige overflatemønster og figurer så firkanta og konturløse at de kunne vært hentet ut fra en styggere variant av Minecraft. Neida, en 3DS er ikke like kraftig som en PC, men jeg skulle tro håndholdte i 2012 i det minste kunne holde tritt med et enkelt simuleringsspill fra 1999. Den arkaiske og monotone grafikken suger all livskraft ut av spillet, og den intetsigende muzakken som strømmer ut fra konsollens høyttalere gjør ikke akkurat situasjonen stort bedre.
Bruken av 3D-effekt er forsåvidt også bra, men legger som regel ikke noe nytt og spennende til spillet med mindre du ofte tester ut dine berg- og dalbaner. Etter å ha bygget en av disse kan du nemlig sette deg i en vogn og oppleve din nyeste kreasjon fra et førstepersonsperspektiv. Akkurat dette elementet, som spillet låner fra Theme Park World, er et kult tillegg, men blir aldri stort mer enn en gimmick. Du får se hvordan banen din fungerer uansett mens du bygger den.
Mye av den grafiske tilbakemeldingen du fikk i PC-versjonen har enten blitt fjernet eller delegert til kronglete undermenyer, og du får ikke lenger vite hva dine besøkende synes om fornøyelsesparken din. Har du zoomet bildet langt nok ut kan du ikke se dem engang, da spillets grafikk er så latterlig middelmådig og uinteressant å se på at jeg begynner å mistenke at Rollercoaster Tycoon 3D var et hastearbeide for å kunne tjene penger på gammel nostalgi.
Konklusjon
Rollercoaster Tycoon 3D er en middelmådig, intetsigende og frusterende spillopplevelse jeg umiddelbart ønsker å glemme. Chris Sawyers fornøyelsesparksimulator har blitt forenklet og dummet ned for å passe inn på en håndholdt konsoll, og dermed har magien som gjorde PC-versjonen så morsom forsvunnet helt.
På sitt beste kan kontrollen beskrives som suboptimal, og presisjonen du trenger for å kunne bygge parken din uteblir. De merkelige begrensningene spillet gir deg er det mest irriterende av alt, og burde ikke vært en del av spillet. Mangelen på en lagringsfunksjon er fullstendig utilgivelig og den siste spikeren i kista.
Alt fra grafikk, brukergrensesnitt, spillmekanikk og -oppbygging føles som et skritt tilbake, og selv ikke god 3D og en separat sandkassemodus kan redde dette makkverket av en nyversjon. Kjøp heller originalen på GOG.com. Der får du spillet slik det bør oppleves, og det koster deg garantert en brøkdel av 3DS-varianten.
