Anmeldelse

Ridge Racer Unbounded

Eksplosiv racer gjør lite nytt, men føyer seg pent inn i rekkene.

I en kakofoni av motorduring, technomusikk og ødeleggelse flyr jeg gjennom den lokale politistasjonen i Shatter Bay. I samme slengen styrer jeg min overpolerte Super SS Rally GT inn i en konkurrent og i sakte film kan man tydelig se bildelene og flammene sprute utover gatene i den moderne storbyen. Dette er den seneste installasjonen i den tradisjonsrike Ridge Racer-serien i et nøtteskall.

Ridge Racer Unbounded er et veldig typisk arkadeinspirert racingspill, og føyer seg med det pent inn i rekkene blant spill som FlatOut, Burnout og Split/Second: Velocity. Det handler mindre om å delta i realistiske billøp og mer om å oppleve så mye halsbrekkende action som mulig på kortest mulig tid. Ved å låne konsepter fra de tidligere nevnte franchisene, og andre sjangerfrender, har utviklerstudioet Bugbear lagd en interessant, om enn noe forutsigbar racingsmørje.

Intens kjøreopplevelse

Tradisjonen tro tar du i Ridge Racer Unbounded kontroll over en anonym jypling som på sett og vis skal bruke sine ferdigheter bak rattet for å klatre opp i et lugubert hierarkisk system. I den fiktive byen Shatter Bay regjerer gjengene, og i de i alt ni distriktene metropolen består av må du prestere bedre enn dine motstandere i et knippe moduser for å stige i rangeringene i «The Unbounded».

Hvert enkelt distrikt har syv ulike løpsbegivenheter, som kan gå ut på alt fra å tilintetgjøre så mange motstandere som mulig, til å traversere hinderløyper på kortest mulig tid og rene løpsøvelser. Det er ingenting spektakulært eller revolusjonerende i dette utvalget, men det er heller ikke her Unbounded har lagt fokuset.

Det er nemlig racingfølelsen som sitter i forsetet, og ved å ta i bruk fleksible kontrollere og lettstyrte biler får man øyeblikkelig grepet på de fundamentale funksjonene spillet består av.

«Drifting», eller sladding om du vil, er et av de viktigste elementene i Unbounded og burde være kjent for de fleste med litt fartstid innenfor sjangeren. Ved å bremse inn mot inngangen til en sving kan man skrense rundt hjørnet, uten å miste verken fart eller posisjonering. Dette har vært en essensiell spillmekanikk i Ridge Racer-spillene gjennom tidene, og fra første stund man setter seg bak det virtuelle rattet i Shatter Bay får man beskjed om at dette er den raskeste og mest effektive måten å ferdes rundt i byen på.

Prinsippet er enkelt nok i seg selv, men det tar trening og mange mislykkede forsøk før man virkelig mestrer sladdingen i Ridge Racer Unbounded. Da er det til gjengjeld lite som kan sammenlignes med den rusen man kjenner i magen når man med gassen i bånn slenger seg rundt et hjørne og unngår en motstående murvegg med millimeters klarering.

Må kraften være med deg

Videre har man som tidligere nevnt mulighet til å ødelegge fiender og omgivelser. Dette gjøres ved å samle opp «Power», eller kraft på godt norsk. Kraft opptjener man ved å gjennomføre ekstra spektakulære sladder, hopp og lignende ugjerninger, og når måleren nederst på skjermen indikerer full tank står man fritt til å utnytte seg av kraften hvordan man vil.

Man kan for eksempel bruke den som en helt vanlig turbo hvis man henger litt etter, eller til å angripe konkurrenter om det er mer din stil. Det er dog enda mer stas å aktivere kraften når en ødeleggbar bygning eller snarvei er innenfor rekkevidde. På denne måten kan man kjøre strake veien gjennom det som er av betongvegger og glassruter, og bokstavelig talt lage sin egen vei gjennom Shatter Bay.

Det er dog langt imellom hvert av disse punktene og når man først utnytter kraften sin er det sjelden at resultatet av den nye og mer direkte kjøreruten gjenspeiles i plasseringen din. Dette er litt skuffende, for man føler seg rett og slett snytt når en snarvei ikke er raskere enn den vanlige veien. I tillegg er ødeleggelsene aldri så ekstravagante som man skulle ønske, og i forhold til den nærmest identiske funksjonen i det to år gamle Split/Second: Velocity føles destruksjonen i Unbounded som et stort skritt i feil retning.

Det er likevel ganske fornøyelig å se en sportsbil penetrere den lokale kafeens svingdører og komme svevende ut på andre siden i et hav av betongbiter, flammer og knust glass, i sakte film.

Byen som alltid er oransje?

Shatter Bay er på mange måter det perfekte stedet for gateløp og brutale bruduljer mellom rivaliserende gjenger – byen er både moderne og pen, og byr på stor variasjon i sine miljøer. De ni distriktene består av alt fra store havneområder til skyskrapere under konstruksjon og langstrakte motorveier som gjør seg perfekt for sladding.

Noe skurrer imidlertid med lyssettingen, og spesielt i spillets innledende fase kan fargesammensetningene bidra til følelsen av at alle områdene i Shatter Bay er like. Enten det er gjenskinnet fra en gatelykt i det fjerne eller de siste solstrålene som forsvinner over horisonten kan en ikke unngå å legge merke til at alt har et blendende oransje preg.

Etter hvert som man låser opp flere distrikter får man dog påfyll med andre farger, og den første gangen man kjører i strålende solskinn under blå himmel, et godt stykke ut i kampanjen, er det et meget friskt pust i en ellers oransje verden.

Hjemmelaget metropol

Om man likevel ikke skulle være fornøyd med Shatter Bay har man alltids muligheten til å lage en helt egen by, eller oppdage andres kreasjoner på nettet. Som en meget overraskende bonus inkluderer Unbounded nemlig et omfangsrikt og dypt baneredigeringsverktøy som er enkelt å bruke, samtidig som man nærmest står fritt til å lage hva man vil med de utdelte byggeklossene.

Etter hvert som en får flere erfaringspoeng i spillets kampanje får man tilgang på flere ulike kvartaler av ferdigproduserte veistrekninger som kan settes sammen slik man selv føler for det. Det fungerer for det meste som en forenklet utgave av Modnation Racers, hvor man i postproduksjonen kan sette inn hopp, hindringer og egne tvister på banene sine.

Undertegnede presterte for eksempel å lage en kort bane med både looper, diverse eksplosjoner og eksperimentelle tunneler med litt under en halvtimes arbeid, før jeg publiserte den til allmenn forlystelse.Hver bane man lager blir da en del av en overordnet by man finner på navn til selv, hvor man kan skape opptil seks ulike løpsutfordringer. Disse kan andre spillere ta fatt på, enten på egenhånd mot datastyrte motstandere, eller ekte personer på nettet.

Spillets nettkapabilitet kan det dog sås tvil om. På mine utallige forsøk på å få kontakt med omverdenen lyktes jeg ikke en eneste gang i å ta del i noen form for flerspillerløp. Da er det også ekstra surt at spillet heller ikke inkluderer noen form for delt skjerm lokalt.

Konklusjon

Ridge Racer-serien er svært tradisjonsrik, men har også utviklet seg mye i løpet av de snart tjue årene den har eksistert. Med Ridge Racer Unbounded har den tidligere FlatOut-utvikleren Bugbear tatt skrittet enda lenger bort fra opphavsmaterialet, og ikke alle endringene er for det bedre.

Med et herlig kontrollsystem og kjøreegenskaper som er lette å ta fatt på, men samtidig krevende å mestre, er Unbounded nærmest en drøm å spille, rent racingmessig. De mange løpene man får servert i kampanjen er både krevende og meget underholdende, og når man først mestrer de viktigste elementene spillet har å by på, som sladdingen og ødeleggelsen av både fiender og omgivelser, kan man få mang en herlig stund med Unbounded. Det omfattende baneredigeringsverktøyet er også en spennende bonus som gir opplevelsen et sårt tiltrengt særpreg.

For selv om spillets kampanje består av godt over seksti ulike utfordringer og det finnes uendelig mange brukerskapte baner på nettet, oppleves Ridge Racer Unbounded som et nokså mangelfullt og simpelt produkt. Dette skyldes først og fremst mangelen på genuint nyskapende funksjoner. I det som bare kan ses på som et populistisk forsøk på å kopiere og implementere ideer fra andre, mer populære sjangerfrender har Unbounded nemlig svært lite originalt materiale å by på.

Og selv om dette i seg selv ikke er utelukkende negativt, og Ridge Racer Unbounded er en spennende racingopplevelse fra start til slutt, finner jeg lite dette spillet gjør bedre enn sine konkurrenter, og det er først og fremst der problemet ligger.

Ridge Racer Unbounded er i salg for PlayStation 3 (testet), Xbox 360 og PC.

Siste fra forsiden