Sudoku er et tallspill som handler om å bruke logikk for å plassere bestemte sifre på rett sted i et rutenett. Hver oppgave starter med en håndfull sifre allerede plassert på brettet, og spillere må bruke informasjonen de har til rådighet for å fylle inn hullene.
Etter hvert som man setter inn flere tall blir det enklere å plassere de resterende sifrene. Man graver hele tiden frem ny informasjon, og blir belønnet med fremskritt man umiddelbart kan se på brettet.
På mange måter fungerer Return of the Obra Dinn akkurat på samme måte som sudoku. Forskjellen er at sistnevnte fort kan bli ensformig og kjedelig, mens Return of the Obra Dinn griper tak i deg og nekter å slippe taket før du er ferdig med det – og gjerne en stund etterpå også.
Mordmysterium til havs
For de som ikke har hørt om spillet tidligere, er Return of the Obra Dinn det nyeste soloprosjektet fra Papers, Please-skaper Lucas Pope. Og akkurat som i hans forrige spill står papirarbeid i sentrum.
I stedet for å være grensevakt jobber man denne gangen som forsikringsagent for Det britiske ostindiske kompani. Din jobb er å vurdere en rekke krav knyttet til forsvinningen av skipet Obra Dinn, og oppgaven består av å finne ut nøyaktig hva som skjedde med hver av de 60 menneskene som var om bord da skuta forlot London havn.
Som jeg var innom i min sniktitt på spillet i fjor, er det kanskje lite som appellerer ved første øyekast. De som er villige til å grave litt dypere får imidlertid muligheten til å løse et knakende godt mordmysterium, som holder på spenningen helt til siste slutt.
Tilbake til fortiden
Vel om bord på Obra Dinn, som plutselig en dag dukket opp utenfor kysten til Marokko, merker man fort at noe har gått veldig galt. Alt som møter deg på dekk er et skjelett og noen knekte master, men ellers ingen ting som gjør det åpenbart hvor resten av mannskapet er blitt av eller hva i huleste som har skjedd.
Heldigvis er du i besittelse av to verktøy som skal hjelpe deg å oppklare saken. Det ene er en notatbok med en navneliste og en drøss med tomme sider, og det andre er et lommeur som gir deg evnen til å skru tiden tilbake for å gjenoppleve de siste øyeblikkene i en død persons liv.
Naturlig nok begynner man med det første skjelettet, og selv om tilbakeblikket ikke avslører hvem stakkaren er, blir dødsårsaken i det minste raskt klar. Turene inn i fortiden har også en kjekk tendens til å påvirke nåtiden, og idet man vender tilbake på dekk har plutselig en låst dør åpnet seg.
Bak døren finner man tre nye lik med hvert sitt drapsøyeblikk å gjenoppleve. Slik fortsetter det til man sakte, men sikkert har gjenskapt de mange begivenhetene som inntraff på Obra Dinns skjebnesvangre seilas mot Cape Town.
Overveldende start
Skipets fortelling er fascinerende å få med seg, og det er gøy å pusle sammen historiebitene – som sjelden dukker opp i kronologisk rekkefølge. Det er lett å la seg rive med av historien, men først og fremst har du ankommet skuta for å gjøre en jobb. En jobb som til å begynne med kan fremstå som ganske overveldende.
60 personer er forsvunnet, og ikke bare må du finne ut hvorvidt de er døde eller levende, men du må også stadfeste hvilke omstendigheter som førte til hver forsvinning. Notatboken registrerer samtlige dødsfall, og holder styr på hvor de skjedde, hva som ble sagt der og da og hvilke skikkelser som var til stede.
Innledningsvis er det klin umulig å koble navn til ansikter, og før du sitter inne med mer informasjon får du faktisk ikke lov til å rote for mye rundt i boken. Spillet gjør en utmerket jobb med å lede deg på riktig spor, og forteller deg rett ut om du prøver å plassere en person du ikke vet noe som helst om.
Kvalifisert gjetning
I noen tilfeller er identifiseringen fort unnagjort, mens andre krever en elimineringsprosess. Rett som det er kommer man over en person som ikke nevnes ved navn, men i et av tilbakeblikkene kan du høre at han snakker russisk. Dermed er det sannsynlig at han kommer fra Russland, og antall potensielle kandidater synker plutselig drastisk.
Hver gang du identifiserer tre personer, med navn, dødsårsak og drapsmann (eller du kan si hvor i verden de befinner seg om de enda er i live), låser spillet den informasjonen inn i boken. Kravet om tre av gangen gjør det umulig å bare gjette seg frem til alt, samtidig som man slipper å jobbe med altfor mange folk av gangen.
Dette er en genistrek av Pope, som hele tiden driver spillet fremover og gir spilleren bekreftelse på at man ikke bare famler i blinde.
Etter hvert som man blir bedre kjent med de ulike menneskene om bord på Obra Dinn, blir man desto mer investert i historiene deres. Det er veldig tilfredsstillende å finne ut hva som skjedde med en figur, spesielt hvis den har fulgt deg fra første tilbakeblikk helt til spillets avslutning.
Nettopp fordi jeg bryr meg er det lett å gjenoppleve øyeblikk igjen og igjen på jakt etter sannheten. Jeg kan sitere store deler av spillet på rams, men i stedet for å irritere meg over å ha sett det samme flere ganger, vekker øyeblikkene i stedet hyggelige minner om en vanskelig gåte jeg løste, et sprøtt øyeblikk i historien eller en bit av spillets fantastiske lydspor.
Vakkert for både øyne og ører
Musikken i Return of the Obra Dinn er ikke konstant, men slår inn til perfekte tidspunkter for å gi emosjonell tyngde til det man opplever. Den trommende orkestermusikken gir liv til spillets enkle grafikkstil, og uten den har jeg vanskelig for å tro at spillet hadde klart å levere en like sterk opplevelse.
Spillets sort/hvitt-utseende er inspirert av 1-bitspill fra den gamle Macintosh-tiden, og det er ingen som vil kalle grafikken høyteknologisk eller moderne. Men det er også dette som i stor grad er med på å gi Return of the Obra Dinn sin sjarm, og resultatet er svært effektivt.
Tross de mange individuelle pikslene som svever om hverandre på skjermen, er det aldri vanskelig å se hva helhetsbildet skal forestille. Faktisk er det overraskende detaljert, og scenene i spillet veksler mellom å være utrolig vakre og direkte fryktinngytende.
Faktisk er det litt synd at man knapt får sette en fot utenfor skipet. Jeg skulle gjerne utforsket mer av denne verdenen, men gitt vanskelighetene Pope støtte på under utviklingen av spillet tviler jeg på at vi noen gang får se noen utvidelse eller oppfølger.
Konklusjon
Etter fire og et halvt år i utvikling er Return of the Obra Dinn endelig lansert, og jeg kan med hånden på hjertet si at det var verdt ventetiden. Spillet tar oss med til en verden som på overflaten er enkel og fargeløs, men som lokker med skjønnhet og vidunderlig spenning for den som tar seg tid til å dykke litt dypere.
Arbeidet med å oppklare 60 mordmysterier kan virke overveldende, men så fort de tre første identifiseringene er låst inn i boka er det vanskelig å gi seg. I løpet av mine drøyt ti timer med spillet satt jeg meg fast et par ganger, men plutselig oppdager man en kobling man ikke hadde sett tidligere og så er spenningen tilbake i høygir.
Fordi du alltid kan finne minst et snev av informasjon om hver person, blir Return of the Obra Dinn aldri en ren gjettelek. I og med at du får stifte varierende grad av bekjentskap til hver person er det også mer givende å plassere riktig person i riktig hull.
Kanskje sudoku hadde vært mer spennende om hvert av tallene hadde et navn og en bakgrunnshistorie?
Liker du detektivarbeid? Da kan vi anbefale L.A. Noire, som ble relansert for PlayStation 4, Xbox One, Nintendo Switch og VR i år.
