I år er det ti år siden Pro Evolution Soccer 6 kom, og siden da har fotballserien til Konami aldri helt greid å nå det samme nivået. Det var rett og slett et revolusjonerende bra fotballspill, og satte FIFA-serien til EA skikkelig på plass.
I løpet av de ti årene som har gått har imidlertid FIFA-serien gjort mange gode grep, slik at de uten tvil har blitt det ledende fotballspillet, både med tanke på lisensiering og selve spillmekanikken.
De senere årene har imidlertid Konami og Pro Evolution-spillene vært inne på noe, men uten helt å treffe krysset. Med Pro Evolution Soccer 2017 har de igjen greid å finne fram til det fundamentet som gjorde serien best for ti år siden – følelsen av å spille fotball.
Fotballfølelsen
Akkurat denne følelsen er det Pro Evolution Soccer 2017 har greid å få til på en nesten mesterlig måte. Og jeg tror det er flere ulike grunner til at nettopp årets versjon treffer så bra som den gjør. Tempoet i kampene er én ting, og noe de har strevd med å finne den rette balansen på de siste årene. Det har gått enten litt for tregt eller litt for fort, men nå har de funnet den gylne middelveien.
Ballen beveger seg riktig, spillerne reagerer til rett tid og handlingene de gjør kjennes riktige ut. Det å skulle vende bort en spiller som fotrappe Lionel Messi går adskillig raskere og enklere enn om man prøver det med en annen spiller, og er akkurat slik det burde være. Man må også hele tiden vurdere hvordan man løper, både med og uten ball, i forhold til motstanderen. En spiller snur ikke på en femøring, og det å sette inn press eller dra en finte til rett tid er viktigere enn noen gang.
Et annet element er tyngden og hvordan fysikken føles ute på gressmatten. Store, tunge forsvarsspillere skubber unna Neymar eller andre små fotballspillere i en kroppsduell, slik de burde gjøre. Men gir du en kvikk spiller litt plass har du ikke en sjanse til å holde følge. Ballfølelsen spiller også inn, og alle berøringer og handlinger med ballen har en mening. Tidligere nevnte Messi er kjent for å ha hyppig kontakt med ballen når han spiller, noe som reflekteres veldig godt inne i spillet. Slike detaljer er viktig for å skape en autentisk og god fotballopplevelse.
Hvem er hvem?
En av de tingene som demper den gode opplevelsen, og som har vært og er et gjentagende problem Pro Evolution Soccer-spillene har sammenlignet med FIFA, er lisensiering av fotballag. De har riktignok skaffet seg Barcelona, Liverpool, Arsenal og flere andre kjente lag i årets spill, samt Champions League og andre ligaer rundt omkring i verden. Men litt av moroa blir borte når Liverpool og Arsenal er de eneste lagene fra Premier League, og man spiller mot lag som Man Red (Manchester United) og East Midlands (Leicester City).
I tillegg til dette melker de Barcelona-kua litt vel mye, selv for en som meg som er fan av laget. Spillet starter med marsjen den spanske klubben spiller før alle sine hjemmekamper, hjemmebanen Camp Nou ruver i bakgrunnen og det er rødt og blått overalt. De gnir inn at de har skaffet seg denne lisensen, og det blir rett og slett litt i overkant.
Med den nye grafikkmotoren Fox Engine, som også fjorårets spill kjørte på, begynner Pro Evolution Soccer å nærme seg FIFA-spillene med tanke på grafikk. De mest kjente spillerne er lette å gjenkjenne, både på utseende og spillestil. Stadioner og tilskuere henger imidlertid igjen, og trekker ned helhetsinntrykket noe.
Det samme kan også sies om den generelle presentasjonen i spillet, som ikke er like polert og strømlinjeformet som sin motpart. 2017-versjonen er bedre enn noen gang, men det kan fortsatt være mye trykking for å komme seg til de plassene man vil, samt at informasjon man gjerne vil ha gjemmes litt for godt. Spillmodi finnes i hopetall, og man kan spille enkeltkamper, turneringer eller seriespill både på nett og alene. Master League er ytterligere forbedret, og det å styre en klubb både som manager og spiller er morsomt.
Myclub er Konami sitt svar på Fifa Ultimate Team, og er en modus der man får spillere av ulik kvalitet, og må sette sammen et lag som fungerer sammen. Du kan ikke kjøpe kortpakker i Pro Evolution Soccer 2017, men det finnes alternativer som er omtrent det samme. Denne modusen er ikke like god som nevnte Ultimate Team, men er fortsatt en underholdende måte å nyte spillet på.
Konklusjon
Det er mye å like i årets Pro Evolution Soccer. Fundamentet det bygger på er solid, og utviklerne har helt klart forbedret på det som i fjor allerede var et godt spill. Ute på banen er Pro Evolution Soccer 2017 en fryd. Tempoet i kampen, pasninger, bevegelser og kunstig intelligens er meget bra.
Følelsen av å spille en skikkelig fotballkamp er så absolutt på plass, og hver eneste kamp er en fryd. Både over nett mot andre spillere, og mot datastyrte motstandere er årets versjon det beste i serien siden toppen for ti år siden.
Mangelen på laglisenser trekker ned, noe som er konkurrenten FIFA sin aller største styrke, samt at menyer og presentasjon ikke holder helt det samme nivået enda. Hvis du overhodet ikke bryr deg om laget du spiller heter Real Madrid eller MD White, og kun er ute etter en solid og god fotballopplevelse, så kan jeg varmt anbefale Pro Evolution Soccer 2017.
