Siden lanseringen av Pokémon Yellow i 1998 har Pokémon-serien hatt et litt unikt forhold til utvidelser og ekstrainnhold. Yellow var nemlig ikke stort mer enn en litt forandret utgave av Pokémon Blue og Red fra to år tidligere. Her fikk man hovedsakelig en annerledes utgave av historien fra originalspillene, i tillegg til en annen sammensetning av monstre, figurer og steder.
Denne trenden har fortsatt i mindre eller større grad siden den gang, med nyversjoner knyttet til samtlige Pokémon-generasjoner (med unntak av sjettegenerasjonsspillene X og Y).
Nå har det imidlertid skjedd saker og ting, for tidligere i år annonserte utviklerne at fjorårets spillpar, Sword og Shield, skal få to ordentlige nedlastbare innholdspakker. Isle of Armor er førstemann ut, og etter en drøy uke med fornyet iver og hissig pokémon-jakt, er vi klar til å sette dom.
En ny sommer
Det er to hovedfordeler med nedlastbart innhold av denne typen kontra splitter nye spill, og det er penger og tid. De to planlagte utvidelsene koster begge langt mindre enn et potensielt nytt spill, og nå trenger man heller ikke dra seg gjennom oppunder 30 timer med innhold man allerede har sett. Jeg setter umåtelig stort pris på det faktum at man nå kan fortsette nøyaktig der man slapp i hovedspillet, og sånn sett er Isle of Armor på mange måter en øyeblikkelig suksess.
Eventyret begynner når man transporteres til den titulære ferieøya idet man laster ned det nye innholdet. Isle of Armor er en helt frittstående seksjon av Galar som ligger i havgapet øst for området man utforsket i hovedspillet, og her finner man en rekke kjente og kjære skapninger som ikke fikk innpass ved Sword og Shields lansering.
Inkludert finner vi en bøling med skapninger fra samtlige generasjoner, hvor alt fra Bulbasaur og Squirtle, til Klefki og Dedenne dukker opp. Det er som vanlig et spennende sortiment, med en del høydare og en håndfull færre skuffelser. Selv var jeg fast bestemt på å sette sammen et helt nytt lag med skapninger fra Isle of Armor, og det taler til utvidelsens fordel at jeg måtte ta en rekke vanskelige avgjørelser for å sette sammen en gjeng jeg virkelig kunne stå for.
I alt er det likevel ikke så mange tilbakevennende monstre som først antatt: Den nye, lokale pokédex-en har plass til totalt 210 vesener, men av disse er det kun 107 som er helt nye i Sword og Shield. De resterende 103 er gjengangere fra det opprinnelige utvalget lommemonstre som var tilgjengelige i november i fjor, noe som selvfølgelig er litt skuffende.
Dette betyr ikke bare at det er færre «nye» fjes, men også at det er unødvendig rotete skille mellom hva som er nytt innhold og hva som strengt tatt ikke er det.
Stort og sjarmerende
Rot preger også flere andre deler av opplevelsen, og spesielt uoversiktlig er det idet man ankommer det nye spillområdet. Etter en kort duell med den nye rivalen, kaster spillet deg bokstavelig talt ut på dypt vann, og her blir det opp til en selv å finne ut hva man skal gjøre.
Det er ikke det at det er vanskelig å finne ut hvor veien går videre, men heller det faktum at man kastes hodestups ut i denne verdenen uten særlig til om eller men. Etter hvert viser det seg at mye av poenget med denne første utvidelsen er nettopp det at man skal få utforske øya fritt etter eget ønske, men jeg savner likevel hakket mer struktur, spesielt i begynnelsen.
Det er likevel noe her, og Isle of Armor har en enkel, men fornøyelig fortelling. Handlingen begynner ved at man forviller seg inn på den avsidesliggende dojo-en på øya, hvorpå man brått må gjennomføre en rekke utfordringer for å stige i gradene. Det er ikke mye å skryte og er man kjapp kan mye av historien være gjennomført på under to timer, men det er likevel et solid grunnlag for å utforske og leke seg på paradisøya.
Isle of Armor er overraskende stor, med mange unike områder å oppdage mens man er ute på tur. Det er selvfølgelig mye vann her, men en del av tiden brukes også til å jakte monstre i grotter, i ørkenen, i skogen og på gylne strender. Spillet benytter seg stadig av skiftende vær og pokémon som trasker rundt omkring på det åpne kartet, noe som tidvis fører til meget fornøyelige sekvenser.
Jeg ble for eksempel svært overrasket da jeg spankulerte over en åskam og plutselig sto ansikt til ansikt med tre massive Miltanker, mens jeg formelig hvinte av glede da jeg så en Lilypup komme løpende mot meg gjennom gresset for første gang. Det er disse øyeblikkene som gjør Pokémon unikt, og her leverer Isle of Armor helt som bestilt.
Hvor er nyhetene?
Utvidelsen har også noe nytt å by på utover selve øya: En Galar-utgave av Slowpoke er for eksempel det aller første man snubler over, mens man senere får tilgang på nye gigantamax-former og det nye legendariske beistet Kubfu. Sistnevnte spiller etter hvert en ganske stor rolle i historien, og det er flott å se hvordan utviklerne har brukt ekstra tid på å bringe den lille røveren til live med sjarmerende animasjoner og tydelig kroppsspråk.
Også her kommer det likevel litt til kort på innholdsfronten. Det er rett og slett ikke så mye nytt å bli oppslukt av, og hovedfokuset går da tilbake til de 107 tilbakevennende skapningene man må bruke tid på å slåss med og fange. Spillet har en del ekstra innhold knyttet til samlegjenstander (i form av 151 Diglett man må spore opp for å få Alola-utgavene fra Sun og Moon) og byr i tillegg på masse raid-innhold for de som liker dynamax-konseptet, men det er også alt.
Likevel engasjerer Isle of Armor så lenge det varer. Det har sågar gitt meg en ny iver i min jakt på de opprinnelige 400 Sword- og Shield-monstrene, og sånn sett er dette helt klart noe jeg kan anbefale til alle som fortsatt har en forkjærlighet for pokémon. Så får vi bare håpe den neste utvidelsen, The Crown Tundra, har noen flere nyheter å by på.
Konklusjon
Game Freak lykkes bare halvveis med sitt aller første forsøk på tradisjonelt nedlastbart innhold. Isle of Armor er for all del stor og fargerik, med en rekke fabelaktige pokémon å fange og bli kjent med, men jeg savner flere virkelige nyheter. Hvorfor er det ikke flere Galar-utgaver av de tilbakevennende skapningene, og hvorfor er ikke verdenen mer interaktiv? Det blir rett og slett litt snaut hva splitter nytt innhold angår.
Da er det selvfølgelig en stor trøst at det er mange spennende og sjarmerende monstre som har blitt hentet fram fra arkivet, og her leverer utvidelsen akkurat som bestilt. Den titulære ferieøya har masse å utforske og oppdage, og selv om historien kan fullføres på et par timer, er det så utrolig mye mer å ta seg til hvis man vet å sette pris på god og enkel Pokémon-moro.
Det er ikke stort mer å hente her, men kanskje er det akkurat nok likevel.
LES OGSÅ: Anmeldelsen av Pokémon Mystery Dungeon: Rescue Team DX
