Alle digger ferie, og hvem vil ikke besøke en skikkelig tropisk øy i ny og ne? I tillegg har vel de fleste drømt om å kunne fly, helt fri som fuglen. Dette har Pilotwings Resort, et av slippspillene til Nintendos 3DS, tatt konsekvensen av. Her kan du nemlig fly og kose deg rundt en flott, liten paradisøy. Ja, du kan kalle det en skikkelig flyferie – en flyferie i smellekte 3D.
Charterfeber
Så hva er det egentlig Pilotwings Resort går ut på? Vel, det er ganske så enkelt. Du skal fly. Ta av, fly og lande. Settingen er en flott øy, som sørger for variert topografi i et landskap fullt av utfordringer. Oppdragene er delt opp i tre typer. Du har motordrevne fly, jetpack og glidere. Disse sørger for variasjon i egenskaper når det skal suses rundt i luften.
Dessuten blir oppgavene du får stadig vanskeligere. Brettene har navnene Begynner, Bronse, Sølv, Gull og Platinium. Under hver er det typisk slik at man får tre oppdrag i hver flytype, altså ni totalt. I hvert oppdrag kjemper du mot en maksimalt mulig poengsum, som igjen gjøres om til stjerner. Som vi kjenner fra stadig flere spill er det maks tre stjerner å hente på hvert oppdrag.
Når du spiller for eksempel sølvbrettet må du ha 18 av 27 stjerner for å låse opp gullbrettet. Antall stjerner du må ha øker selvsagt dess høyere opp i edeltmetallskalaen du kommer – og du må forvente å spille brett om igjen stadig oftere. Her er det nemlig ingen kjære mor om du ikke konsentrerer deg skikkelig, for marginene er små.
Styringen er radikalt forskjellig avhengig av hvilken flytype du har. Den som sitter mest umiddelbart er nok det klassiske propellflyet. Du styrer ganske enkelt med den analoge spaken, og man har også egne knapper for fart og bremse. Det tar ikke langt tid før akkurat det sitter i fingrene, for farten er jo begrenset når man fly propell.
Arbeidsforholdende blir litt tøffere når det dukker opp bonusfly innimellom. I denne klassen snakker vi om et vaskekte jetfly, og da må man holde tunga rett i munnen. Når det går raskt kan det lønne seg å bruke skulderknappene for å kunne kutte svingene i enda større grad. Denne type styring krever imidlertid tilvenning og trening, dessuten blir den ekstra vanskelig av at den ikke føles like presis som konvensjonell styring.
På kjærlighetens vinger
Gliding er en litt annen øvelse igjen. Her har du jo ikke noen motor, og må dermed dra nytte av eventuell oppdrift. Det som gjør gliding både småspennende og forutsigbart, på én og samme tid, er oppdriftssonene. Her blir du løftet høyt opp på kort tid, og man kan dermed gli langt av sted. Dette er morsomt, fordi du kan bygge opp skikkelig fart – samtidig gjør det glidingen litt for enkel. Du vet hele tiden at du har mer ”bensin” å gå på om du ikke lag hangglideren falle for mye – da blir det lett å være kongen av varmluft. Glidere er imidlertid noe vanskeligere å styre fra side til side enn vanlige fly, og det gjør litt opp for gratishjelpen fra varme soner.
Den siste klassen er jetpack, og det er her jeg synes man får flest utfordringer for pengene. Det krever nemlig litt å skulle styre disse, samtidig som du ikke skal gå tom for drivstoff. Med jetpack går det enten oppover eller framover, samtidig som du kan snu deg 360 grader horisontalt. Jeg synes ikke kontrollsystemet takler jetpack-en 100 prosent, selv når du har øvd deg skikkelig opp. Det blir litt vel knotete i trange miljøer, og da kan du plutselig straffes for feil som egentlig er uunngåelige. Man får nemlig minuspoeng for å treffe bakken og andre objekter, minuspoeng som kan koste deg stjerner – noe som igjen betyr at du må starte på nytt.
Jevnt over synes jeg kontrollsystemet feiler litt. Det er greit nok med trege propellfly, men ellers sitter ikke styringen helt som den skal. Den blir litt for upresis og lite responsiv, og det merkes spesielt når man skal lande med farkoster som jetfly og jetpack. Man har også en egen glidedrakt det er mulig å bruke innimellom, også her burde styringen vært litt justert for full nytelse i luften – selv om det er deilig bare å stupe ned mot en vulkan fra en knallblå himmel.
Fly helt fritt
I tillegg til oppdragsmodusen finnes det forresten en friflygningsmodus. Den er ikke så fri som man skulle tro, også her må du forholde deg til mål og oppdrag – men på en litt annen måte. Friflyging er mer for den samleglade spiller. Her skal du finne ballonger og fly gjennom ulike typer ringer for å samle info om øya. Jeg liker å fly fritt med de ulike farkostene, og det er en fin avveksling fra hovedmodusen. Dessuten får spillet mer kjøtt på bena, for Pilotwings Resort er ikke den lengste og mer varierte tittelen i verden.
Noe av det som imponerer mest, og som selvsagt er helt sentralt på konsollen 3DS, er 3D-effekten. Jeg har spilt både med og uten 3D, og fordelene med å spille med er overveldende. Du skal både sprekke ballonger og fly gjennom ringer i Pilotwings Resort, og da sikrer 3D-effekten en langt mer troverdig og enkel navigeringsrute fra mål til mål. Dybden gjør det ikke så kritisk at kontrollsystemet feiler innimellom, du kan liksom redde deg inn.
Jeg liker også hvordan man bruker den frodige og varierte ferieøya, og gjør den morsom å utforske i 3D. Her snakker vi om turer gjennom juv, under bruer og mellom hus i landsbyer. Et flyspill skal sette hjertet i halsen på deg innimellom, og her lykkes Pilotwings et par ganger – men jeg skulle gjerne sett at oppdragene var enda mer ekstreme med tanke på å bruke 3D-grafikken for det den er verdt.
Lyden er heller ikke ueffen. Selv om lydsporet er noe anonymt, gir den spillet den lettbente stemningen man prøver å oppnå. Pilotwings skal nemlig være avslappende og hektisk samtidig, og da er det en fordel at musikken roer deg ned. Lydeffektene gjør samme jobben, men svalende vindsus og vannplask som herlige supplementer til det visuelle inntrykket.
Konklusjon
Forventningene til slipptitlene på 3DS har ikke vært all verden, men jeg tør likevel å komme med en forsiktig anbefaling av Pilotwings Resort. Spillet gir en fin demonstrasjon av hva konsollen er god for, samtidig som du underholdes av et rolig og søtt flyspill. Jeg liker variasjonen i farkoster og landskap, men du skal ikke spille mange timene før du har sett det aller meste før.
Du må nemlig fanges av samlemanien før Pilotwings Resort blir skikkelig interessant, og jakten etter poengstjerner vil muligens gi perfeksjonister et par desiliter vann i munnen. På sitt aller beste er dette spillet morsomt og lekent, og med en 3D-effekt som virkelig fungerer er det mulig å ha det moro over den vakre ferieøya i Pilotwings Resort.
