Jeg har flere ganger hørt intervjuer med treskjærere, hvor de forteller at figuren de lager allerede befinner seg inne i trestykket de bearbeider. Deres jobb er bare å fjerne alt som er rundt figuren, slik at den kommer frem i lyset. Det samme gjelder billedhuggere som bearbeider stein – de har en stor granittblokk, og hakker bort det overflødige materialet til de får frem statuen i midten. Om det faktisk er slik tør jeg ikke si, men jeg synes tankegangen er litt romantisk. Og den passer dessuten utrolig godt med konseptet i Picross 3D.
Virtuell billedhugger
Her starter du nemlig med en tredimensjonal kloss, bygd opp av mindre klosser. Inne i denne klossen befinner det seg en figur bygd opp av småklosser – og du må hakke bort alle de overflødige småklossene slik at den kommer frem. I stedet for kniv eller hammer og meisel bruker du DS-pennen, og i stedet for dager, uker eller måneder bruker du minutter på å avdekke klossenes indre figurer.
Du vet imidlertid ikke hvilke småklosser som er med i figuren, eller hva den i det hele tatt skal forestille. For å hjelpe deg på veien har utviklerne derfor lagt inn en haug av hint, i form av tall på småklossene. Hvis en rad har syv småklosser, og er merket med et femtall, vet du at fem av syv klosser i denne raden er del av figuren, mens to kan fjernes. Hvilke to dette gjelder kan du i utgangspunktet ikke fastslå, men i og med at figuren er tredimensjonal betyr det at hver småkloss er med i tre slike rader – en som går på langs, en som går i bredden og en som går i høyden. Alle radene kan ha tallhint, som må sees i kombinasjon med hverandre.
Utviklerne har selvsagt gjort det hele litt mer komplisert enn som så. For det første er det slett ikke alle rader som har egne tallhint. For det andre finnes det tre forskjellige typer tallhint. Et vanlig femtall betyr at alle fem blokkene som er med i figuren kommer i én bolk. Et femtall med en ring rundt betyr at de kommer i to bolker (med en eller flere «tomme» blokker mellom dem). Et femtall med en firkant rundt betyr at de kommer i tre eller flere bolker.
Det hele høres kanskje litt i overkant komplisert ut, men det er egentlig bare fordi slike hjernetrimspill ofte har en tendens til å være langt vanskeligere å forklare enn de er å forstå. Picross 3D starter dessuten i det små, og de første oppgavene du må løse bruker faktisk kun én dimensjon. Det er med andre ord langt fra vanskelig å komme inn i konseptet, og jo mer du spiller, jo flinkere blir du til å tolke og visualisere hintene.
Gode nøtter
Picross 3D er absolutt et tilfredsstillende spill å bryne seg på. I starten kan det virke nesten umulig å løse en nøtt, men etter hvert finner du et sted hvor hintene er såpass klare at du kan begynne å hakke løs, og så er du i gang. Jo mer av løsningen du spikrer på plass, jo mer informasjon får du til å løse resten av nøtten. Det å gradvis arbeide seg innover, og hakke bort flere og flere overflødige småklosser, er en underholdende prosess som gir den samme godfølelsen andre slagere innenfor hjernetrimsjangeren gir: Det får deg til å føle deg smart.
Konseptet i Picross 3D bygger på Picross, et spill jeg virkelig elsker. Jeg tror faktisk det er mitt favorittspill på den vesle Nintendo-konsollen, og i en lang periode av livet mitt gikk jeg ikke ut av døra uten å ha Picross og DS-en med meg. Picross 3D vekker mange av de samme følelsene, men det klarer ikke helt å gjøre seg fortjent til det samme klassikerstempelet jeg mer enn villig deler ut til originalen.
Problemet er nemlig at det blir litt mye stress etter hvert. Når figurene blir større, må du bruke mye tid på å rotere dem rundt, og «kutte dem» ved hjelp av litt halvkronglete kamerakontroller, slik at du får se innmaten. Picross var et rent 2D-spill, og dermed var det langt enklere å forholde seg til. I Picross 3D gjør den tredje dimensjonen at det blir mindre oversiktlig, og mindre elegant.
Sett helt på egenhånd er det imidlertid ingen tvil om at Picross 3D er et herlig lite spill. Det er vanedannende, tilfredsstillende og intelligent, og det har mer enn nok nøtter til at du kan kose deg i lang, lang tid (over 350, faktisk). Nøttene blir stadig vanskeligere, og vanskelighetskurven fungerer godt; du føler deg alltid utrustet til å takle neste nøtt, samtidig som den utfordrer litt mer enn den forrige. I tillegg til de medfølgende nøttene kan du laste ned nye via Wi-Fi-forbindelse, og du kan også spille sammen med andre over trådløst nett (noe jeg ikke har hatt anledning til å prøve).
Presentasjonen er også flott. Når du har fått frem en figur, belønnes du av ultrasjarmerende animasjoner hvor figuren får farger og beveger seg som virkelighetens versjon. Animasjonene er kanskje enkle, men Nintendo har virkelig klart å gi dem «sjel», og de er glitrende belønninger for hver løste oppgave. Musikken har jeg egentlig ikke så mye å si om, mest av alt fordi jeg raskt skrudde lyden av. Den er ikke veldig interessant, med andre ord. Men jeg spiller uansett denne typen spill best i stillhet.
Konklusjon
Picross 3D er et underholdende hjernetrimspill med massevis av vanskelige nøtter som må løses. Det utvider det glitrende konseptet fra Picross til tre dimensjoner, og selv om jeg foretrekker originalens enkle eleganse fremfor den ekstra kompleksiteten vi får i 3D-utgaven er det liten tvil om at alle som liker å bryne sine små grå på tilfredsstillende og intelligente nøtter bør prøve spillet. DS viser gang på gang at den er den beste konsollen for hjernetrimspill, og Picross 3D føyer seg sånn sett fint inn i en lang rekke kvalitetstitler i denne sjangeren.
