Nioh 2

I tiden siden FromSoftwares Dark Souls-serie tok slutt med Dark Souls III i 2015, har «Souls» blitt for en egen sjanger å regne. Mens stadig flere utviklere henter utvalgte elementer fra den mørke eventyrserien, lager andre utviklere spill som er veldig tydelig på at det er Dark Souls som er inspirasjonskilden.

Et av de bedre spillene i sistnevnte kategori er Nioh fra 2017. Utvikler Team Ninja førte Souls-formelen inn i Japans samuraiperiode, med katanaer, kodama-ånder og demoner. Resultatet var polert og realisert nok til at spillet opplevdes som et friskt pust og et modig tilskudd til Souls-sjangeren.

Mens vi har gått og ventet på en oppfølger, har det dukket opp en betydelig elefant i rommet. Selveste syvende far i huset, FromSoftware, ville også være med på samurai- og demonfesten, og leverte i fjor Sekiro: Shadows Die Twice. Selv om jeg er veldig glad i Nioh, er det vanskelig å argumentere mot at Sekiro er et betydelig bedre spill.

Nå som Nioh 2 er her, må vi spørre oss om det er plass til enda et dystert spill satt til fortidens Japan med samuraisverd og demoner.

Valgfrihet, sa du?

Spoiler: Ja, det er faktisk plass til enda et! Nioh 2 viser seg å være et velpolert, fartsfylt og meget fornøyelig action- og rollespill. I motsetning til Nioh handler ikke Nioh 2 om William Adams eller andre skikkelser fra japansk historie. Denne gangen handler det om deg.

Det første du vil merke som er nytt i Nioh 2, er at du skal lage din egen figur. Figureditoren er rett og slett imponerende, med enorm valgfrihet til å utforme din helt unike kriger. Jeg hadde det kjempegøy og brukte mye tid på å utforske alle mulighetene.

Jeg merket også at jeg med en gang ble mer investert i figuren min og ble derfor langt mer interessert i å utforske alle våpnene og rustningtypene som spillet nærmest kaster etter deg. Gjennomspillingsverdien er med andre ord langt høyere denne gangen.

Åpningssekvensen hinter til at Nioh 2 skal utforske forholdet mellom menneske og yokai (demoner). Derfor gledet jeg meg til å få lære mer om yokaiene og hvorfor de er her, men der ble jeg dessverre skuffet.

For enkelt forrige gang, sa du?

Nioh presenterte et mer kompleks kampsystem enn FromSoftwares titler, med ulike positurer («stances») som har hver sine fordeler og ulemper, muligheten til å gjenvinne stamina etter angrep («ki pulse»), skifte våpen underveis i kamper og mye mer. Du kunne bli ganske god til å slåss i Nioh, men systemene føltes noe overflødig. Hvis du passet på å lese fiendene, kom du ganske langt ved å blokkere, unnvike og angripe i god Dark Souls-stil.

Denne gangen krever spillet langt mer av spilleren. Som et eksempel slet jeg veldig med å komme meg forbi det første brettet. Nioh 2 slenger allerede her inn noen voldsomt aggressive demoner som kan drepe deg med ett eller to slag. Her kommer de nye yokai-forvandlingene inn. Du har nemlig muligheten til å midlertid gjøre deg selv om til en yokai. Her slår du mye hardere og du tar ikke direkte skade. Veldig tilfredsstillende, det ser innmari tøft ut – og det er faktisk ganske nødvendig for å bekjempe de smått nådeløse demonene.

Veldig pent å se på

Du vil også denne gangen tilbringe mye tid i forfalne japanske landsbyer, men jeg opplever likevel at Team Ninja har tilført miljøene mer variasjon. Omgivelsene er langt mer tiltalende, med flere farger, skarpere oppløsning og større detaljrikdom. Spillet er rett og slett veldig pent å se på.

Nioh 2 har også større variasjon i monstre og fiender som du kjemper mot. I eneren var det stort sett enten store demoner eller sinte menn med stråhatt du skulle kløyve ned. Her er det mye enklere å se et hierarki; sterkere soldater har bedre våpen og rustning, og skumlere yokai er som regel synonymt med sterkere yokai. Som det skal være.

Du kan selv velge om spillet skal kjøre i «Action Mode», som lover stødige 60 bilder i sekundet, eller «Movie Mode», som gjør at spillet kjører i 30 bilder i sekundet. Jeg testet spillet på en vanlig PlayStation 4 og brukte for det meste Action Mode, og selv om spillet kanskje ikke holdt 60 bilder hele tiden, hadde jeg en uproblematisk og behagelig opplevelse hele veien gjennom.

Konklusjon

Team Ninja lovet i forkant av lansering både små og store forbedringer basert på hva de har lært fra å lage det første Nioh. Selv om mye fremdeles er likt, er det tydelig at de har gått inn for å lage et markant bedre spill enn eneren, og det fortjener de ros for.

Nioh 2 viser hvor langt Team Ninja klarer å ta oppskriften fra Nioh uten å ta veldig store sjanser – og det er nettopp det som hindrer det fra å nå høyere opp slik jeg ser det. Jeg skulle ønske at de forsøkte bygge opp spillverdenen sin med mer bakgrunnshistorie og kontekst for hvorfor vi løper rundt og dreper demoner.

Jeg merket at innlevelsen min dalte noe mot slutten, etter nok en sjefskamp mot nok en diger demon. Kampene i seg selv er fremdeles veldig imponerende, men mer kontekst hadde hjulpet på innlevelsen hele veien gjennom.

Der det første Nioh opplevdes som en mer unik og modig vri på Souls-formelen, er Nioh 2 en mer polert og presis tolkning av den samme formelen. Grunnet den bratte vanskelighetskurven anbefaler jeg ikke dette som ditt første spill i sjangeren, men hvis du ikke får nok av Souls og ønsker nok en knallhard utfordring, er det bare å ruste deg opp med kjortel og katana – nok en gang.

For andre spill i samme stil må vi selvfølgelig anbefale Sekiro: Shadows Die Twice. Vi trenger heller ikke å vente lenge på det neste samuraieventyret ettersom Ghost of Tsushima nylig fikk lanseringsdato og en helt ny trailer.