NBA 2K18 var et drittspill. Jeg elsker basketballspill i alle former og fasonger, men NBA 2K18 var det mest kyniske og utspekulerte spillet jeg hadde spilt på lenge. I anmeldelsen ga jeg det fire av ti mulige poeng, men i ettertid ser jeg at det burde fått enda lavere score.
NBA 2K18 var skrudd sammen for å være så frustrerende vanskelig at spillerne gladelig ville betale enda mer penger for å slippe å spille mer enn høyst nødvendig: Høy vanskelighetsgrad og treig progresjon gjennom traurige minispill skulle lokke spillerne til å kjøpe seg bedre ferdigheter. Selv kosmetiske endringer kostet flesk: i tiden rett etter at spillet ble sluppet måtte man til og med betale for nye hårsveiser på spillfiguren sin – uten å vite hvordan den nye sveisen ville se ut. Om det ikke hadde vært for en bunnsolid spillmekanikk og et vell av spillmoduser å velge i, hadde spillet stått til stryk.
I år virker det som om utvikler Visual Concepts og 2K Sports har lært litt av sine feil, men ikke mer enn at NBA 2K19 også til tider kan være en real prøvelse. Det er synd, for NBA 2K19 er egentlig en fantastisk basketballsimulator.
Knallbra historiedel
MyCareer har fått dybde og nerve. Vi følger A.I, en relativt lovende og hovmodig basketballspiller som må ta til takke med en karriere i Kina i stedet for å leve ut NBA-drømmen han hadde sett for seg. A.I. må lære seg å takle motgang, å jobbe for fellesskapet selv når det strider mot hans egne ambisjoner, og ikke minst å takle suksessen når den endelig kommer.
De ulike figurene har fått overraskende mye dybde, og det er spennende å se hvordan de påvirker hverandre i løpet av historiens gang. Heldigvis kan vi – i motsetning til i fjorårets versjon – hoppe over filmscenene med et enkelt knappetrykk, noe som gjør det mer fristende å spille gjennom MyCareer flere ganger.
MyCareer er også blitt litt enklere: i år kan man endelig spille på nybegynnernivå igjen («Rookie»), noe som nye spillere garantert vil sette pris på. Det betyr ikke at dette er blitt et enkelt spill; som i fjor har hovedpersonen dramatisk dårligere ballkontroll og er langt mindre treffsikker enn samtlige datastyrte motstandere han møter på banen. Den nye, lave vanskelighetsgraden gjør imidlertid at man ikke blir fullstendig overveldet allerede fra første stund, noe som er helt essensielt for at et såpass krevende simulatorspill som NBA 2K19 skal kunne appellere til andre enn kjernefansen.
Som i fjor har spillet en lobby – «The Neighbourhood» – hvor man løper rundt og tar del i ulike aktiviteter. Herfra har man også tilgang til spillets ulike moduser. Mens fjorårets lobby var uoversiktlig og knotete lagt opp, er alt nå samlet på ett sted. I tillegg både løper du raskere fra sted til sted, og lastetidene er merkbart forbedret. Altså bruker du mindre tid på alt som er kjedelig, og kan fokusere mer på det som faktisk er morsomt. Men hvor sprøtt er det ikke at jeg fremhever det som en positiv endring fra i fjor?
Ikke overraskende er årets versjon det peneste noensinne, men allerede ved release var det imponerende lite klipping og småfeil i animasjonene. Et såpass komplekst spill som dette vil nok alltid ha litt smårusk i systemet, men så langt har ikke jeg merket noe direkte irriterende.
Fremdeles konge på banen
Du finner ikke basketspill med bedre kontroller enn NBA 2K19. Dette er komplekst basketballspill av beste sort, som gir deg stålkontroll over spillerne dine. Etter noen runder i den svært pedagogiske treningsmodusen bør de aller fleste kunne klare seg rimelig godt på banen – såfremt spillere man kontrollerer er gode nok, vel å merke.
Mye er forbedret siden sist. For eksempel er skuddindikatoren tilbake der den hører hjemme, i figurenes hodehøyde – også under layups. På den andre siden er det blitt merkbart vanskeligere å score. Under forsvarsspillet vil du merke at det er lettere både å blokkere og å snappe ballen fra motspillerne, men til gjengjeld må du være mer presis med høyrespaken enn tidligere – ellers blir du rundspilt. Alt dette gjør at taktiske spillere har en enda større fordel enn før.
De datastyrte motstanderne er smartere i år. Nå nytter det ikke lenger å satse alt på et fåtall taktikker: spillet leser måten du spiller på og forsøker stadig å tilpasse seg i løpet av kampen.
Den største forskjellen er likevel det nye Takeover-systemet: dersom spilleren din gjør en framifrå jobb på sine spesialfelt, får man bonus som gjør at en blir enda mer effektiv. Dette fungerer ulikt fra spiller til spiller, men slår også ut hvis man er god på blokkeringer, returer, pasninger og lignende. Slik får kampene en ekstra strategisk dimensjon. Utfordringen er at det kan slå ut begge veier: roter du det til med håpløse skudd, gjør både du og laget ditt det dårligere.
Nesten for mye å gjøre
Det skorter ikke på ting å ta seg til i NBA 2K19. Du kan spille streetbasket mot tilfeldige fremmede i The Playground, konkurrere mot andre på ditt nivå i Jordan Rec Center, eller slå deg løs med den klassiske fantasilag-modusen MyTEAM. Den største endringen her er at det er enklere å få bedre spillere enn tidligere. I år kan du velge mellom MyTEAM Unlimited (du velger 13 spillere og konkurrerer mot andre) og Triple Threat (hvor du spiller tre mot tre, mot NBA-lag).
MyLEAGUE Online er mye dypere enn tidligere. Nytt av i år er at alle avgjørelser tas i samtid. Du har flere valgmuligheter enn før; for eksempel kan du endre innstillingene slik at du kan spille igjennom sesongene i ønsket tempo. Bedre oversikt gjør det også enklere enn før å arrangere kamper og lignende.
MyGM er den klassiske manager-simulatoren fra tidligere spill, men i motsetning til NBA 2K18 kan du nå velge mellom to moduser: med eller uten en bestemt historie. Nytt er det også at du kan velge mellom tre vanskelighetsgrader, eller tilpasse utfordringene slik du selv ønsker.
Som i fjor har også NBA 2K19 en egen mobilapp. Som vanlig byr den på et enkelt kortspill med mulighet til å tjene virtuelle grunker til bruk i spillet, men den lar deg også skanne inn ditt eget ansikt til bruk i hovedspillet.
I tillegg er det en drøss av ulike aktiviteter (til og med kanonball) og spesielle hendelser som inntreffer med jevne og ujevne mellomrom. Alt sammen er med på å gjøre NBA 2K19 til en mer engasjerende spillopplevelse – men utviklerne kunne med fordel gjort det hele litt mer oversiktlig. I år er det nesten litt for mye å holde styr på.
Pengegaloppen
NBA 2K18 fikk rettmessig mye tyn for sine mange mikrotransaksjoner. Tydeligvis var det mange nok som sa ifra eller sto over den versjonen, for i år er pengemaset trappet kraftig ned. For eksempel er det en ny frisør i byen som beklager seg over gjerrigknarken som styrte sjappen i fjor: i år er alle basisfrisyrer gratis, og selvfølgelig får du teste ut de du kan kjøpe på forhånd. Det er en sjarmerende gest, men NBA 2K19 har fremdeles mye å lære.
Akkurat som i fjor kjøper du deg bedre evner, de beste spillkortene og alt det overfladiske fyllstoffet med pengeenheten Virtual Currency. Du tjener først og fremst slike penger ved å spille bra basketball, delta på aktiviteter, eller spille online.
Du kan også tjene litt lommerusk gjennom det smått artige kortspillet i den offisielle NBA 2K19-appen, eller ved å gamble i spillets innebygde spillehall. Sistnevnte kommer forresten fullt utrustet med et klassisk lykkehjul og store skjermer som annonserer heldige vinnere og alltid holder deg oppdatert på hvor stor neste jackpot er.
Som før kan du riktignok skaffe deg et par fortrinn ved å løfte vekter/løpe på tredemølle, men disse aktivitetene er tilsynelatende laget for å være så nitriste at spilleren gir opp og heller kjøper litt digital valuta i stedet. Og der er vi ved kjernen i problemet, akkurat som i fjor.
NBA 2K19 er laget for at du som spiller skal fristes til å bruke mer penger enn selve spillet kostet, akkurat som i fjorårets versjon. Jo visst er det enklere å tjene digital valuta i år, men hvilken rolle spiller det når du selv etter 14 timers spilletid fremdeles ikke merker noen reell forbedring?
Konklusjon
NBA 2K19 er den beste basketballsimulatoren som er laget. På de aller fleste områder er det kraftig forbedret fra fjorårets versjon, men fremdeles tar det fryktelig lang tid å låse opp egenskapene og spillerne du trenger for å virkelig kose deg. I mellomtiden løper du rundt i et hav av ferske spillere som har kjøpt seg fargerike klær, outrerte hårsveiser, gigantiske tatoveringer og basketballevner som ville fått Hakeem Olajuwon til å se ut som en famlende kløne. Og slik vil det sannsynligvis fortsette, helt til kundene – altså meg og deg – sier ifra at nok er nok og heller bruker pengene våre et annet sted.
Det er fullt mulig å ha det kjekt med NBA 2K19 uten å betale ekstra, men da må du belage deg på at spillet bruker enhver mulighet til å fortelle deg at alle andre har det mye morsommere enn deg, din gnier. Og er det egentlig det du vil bruke tiden din på?
NBA 2K19 forbedrer det meste fra fjorårets versjon, men det spillet var til gjengjeld direkte spillerfiendtlig. Så da må du egentlig spørre deg selv om følgende: er det at du sannsynligvis ikke blir like forbannet som i fjor en god nok grunn til å kjøpe årets versjon?
NBA 2K19 er ute til PlayStation 4 (testet), Xbox One, PC (Windows) og Nintendo Switch.
