Jeg er en sportsidiot, men ikke en altetende sådan. Egentlig identifiserer jeg meg mest med Frode Øverlies tegneseriefigur Pondus, som jevnlig gjør rede for sin forakt for all sport uten offside-regel. Jeg er inkluderende nok til å også ta med menn som juler opp hverandre for betaling, men der går grensa. Heldigvis dekker den forholdsvis snevre paraplyen min en rekke av verdens største idretter, og ikke minst spill basert på sådan.
Sportsspill har en rimelig unik posisjon i markedet i dag, hvor årlige tilskudd til de mest populære spillseriene selger flere millioner eksemplarer til tross for at det ikke alltid er så mye nytt som presenteres. En liten grafisk finpuss her og der, en ny spillmodus og en oppdatert spillerdatabase er gjerne det som skal til for å gi folk et insentiv til å handle den seneste utgaven.
På grunn av dette beskyldes gjerne selskap som EA Sports og 2K Sports for å drive med melking og venstrehåndsarbeid, uten at jeg nødvendigviss sier meg enig i det. Noen ganger er en liten finpuss og litt småsnacks alt som skal til for å lage et tilnærmet fullkomment spill, og Madden NFL 10 er et eksempel så godt som noen på akkurat det.
Strømlinjeformet og lekkert
Det hele begynner med menysystemet, som er et steg bort fra den i overkant knotete og lite intuitive smørja de klistret på forrige spill. Her har du en typisk EA Sports-meny som er veldig lik den du finner i blant annet FIFA- og NHL-seriene, og den er både lett og kjapp å navigere. Ingen overdose av valgmuligheter med diffuse undermenyer her, altså, men en kortfattet og logisk inndeling som ikke pakker det du faktisk vil gjøre, å spille, inn i en tåpelig labyrint.
Å gjøre det hele enklere og mer tilgjengelig virker som noe EA Tiburon har lagt mye energi i denne gangen, og det merkes godt i flere ledd. Også grensesnittet under kampene har blitt betydelig slankere og lekrere. Der forgjengeren umiddelbart puttet en rekke digre menyer og anvisninger foran deg og brukte opp mye av plassen på skjermen på ting du ikke trenger til enhver tid, holder 2010-utgaven det stilrent.
Alt du vises før du eventuelt fremprovoserer en meny på eget initativ er en smal fane på bunnen av skjermen som tar for seg de viktigste tingene, slik som spillklokka, stillingen og nødvendige målere. Har du behov for den feite menyen som lar deg instruere enkeltspillere, foreta muntlige formasjonsskifter og ta andre valg så er denne lett tilgjengelig med et knappetrykk. Ikke bare ser det hele mye penere ut, det gjør også underverker for innlevelsen.
Innlevelse og autentisitet er noe utviklerne tydelig har jobbet mye med i Madden NFL 10, og denne spillserien har tatt enda et skritt nærmere en blåkopi av virkelighetens TV-sendinger av sporten. Mellom de ulike fasene av spillet får du nå se ditt lags supportere hoie og rølpe seg i kreative kostymer/bar overkropp på tribunene, lagledere som skriker av full hals i mikrofonene sine og spillere som prater med sine overordnede i telefonene ved siden av innbytterbenken. Disse mellomsekvensene er ikke av den mest overbevisende sorten, men de gjør sitt for å røske stumpen din opp av sofaen og ut på en av de mange grønne gressmattene over dammen.
I tillegg til de nevnte mellomsekvensene finner man også et pauseshow om man spiller ligamodus, presentert som et TV-program kalt «The Extra Point». Det er ingen hemmelighet at sportsfans gjerne har en aldri så liten perversjon for statistikk, og dette er som et digitalt bordell for å døyve perversjonen. Pauseresultater, sammenligning av prestasjonene til de beste spillerne på ulike lag og annet snop kommer på løpende bånd, og det er lekkert pakket inn. To tomler opp!
Glupere medspillere
Selve banespillet har selvsagt også fått en liten oppussing, med fokus på realisme. Den mest merkbare og i mine øyne kjærkomne forandringen er hvordan de offensive forsvarsspillerne dine oppfører seg. I virkeligheten blir quarterbacken lynkjapt omringet av en sirkel av andre spillere kalt en «lomme» når han gjør seg klar til et pasningsspill, men dette er noe denne spillserien har hatt problemer med å få til skikkelig tidligere. Resultatet er at du har blitt tvunget til å gjøre unna kastene dine kjapt for å unngå en kritisk takling, noe som fører til en rekke overilte avgjørelser og et spill som ofte ser ut som noe helt annet enn det man forventer etter å ha sett amerikansk fotball på TV.
Denne gangen har de greid å få til lomma akkurat sånn den skal være, og har du et godt forsvar kan du stå på stedet hvil omtrent så lenge du vil og kalkulere den perfekte pasningen. Madden NFL 09 fikk meg til å venne meg til en rekke snodige bevegelser med quarterbacken som du definitivt ikke ser på søndagssendingene i USA. Av den grunn var det en anelse uvant å faktisk spille amerikansk fotball slik det er ment å spilles. men gud så fantastisk det er å se på når alt klaffer nå.
Den generelle intelligensen til med- og motspillerne dine er også betraktelig forbedret, noe som tar opp for tempotapet den nye lomma bragte med seg. Motstanderen spriter gjerne opp løpespillene sine med akrobatiske manøvre like ofte som ren muskelkraft, og det gjelder å lese bevegelsene til motstanderen i større grad enn tidligere. Mislykkes du, ja da kan du kjapt tråkke i en søledam av proporsjoner. Klokkemelkinga til motstanderen har nemlig blitt enda drøyere, og i en sport hvor riktig disponering av den lille tiden du har kan være forskjellen på seier og nederlag skal det ikke mange tabbene til for at du står med skjegget i postkassa.
Ferdighetene til de ulike spillerne er også tydeliggjort i større grad. Dette er med på å poengtere spesialiteten til spillerne, noe som gjorde meg pinlig bevisst på hvor råttent forsvaret til favorittklubben Oakland Raiders er. Forskjellen på lagene merkes bedre, og det kjennes ikke lenger ut som om det kun er quarterbacken og et par utvalgte spillere som skiller topplag og bunnlag.
I tillegg er kasteferdighetene til quarterbackene delt inn i tre kategorier: korte, middels og lange pasninger. Det utgjør liten forskjell for lag som Pittsburgh Steelers og New England Patriots som har henholdsvis Ben Roethlisberger og Tom Brady, to fantastiske quarterbacker, til å distribuere silkeballer over hele matta. Når du beveger deg ned mot bunnslammet i NFL, derimot, er det viktig å få kontroll over hvilke distanser sjefen mestrer best.
