LEGO-spillene har alltid bydd på enkle og engasjerende spillopplevelser for barn i alle aldre, og enten det har vært snakk om livlige lisenseventyr eller spennende LEGO-sidesprang, har man alltid fått noe unikt og omfattende. Nå har imidlertid utvikler Traveller's Tales tatt det hele ett skritt lenger, med et spill som er like deler Minecraft og No Man's Sky som noe annet – som et resultat er LEGO Worlds det utvilsomt største LEGO-spillet til dags dato, men kanskje også det som føles tommest.
På oppdagelsesferd
Det aktuelle eventyret begynner tilsvarende stort og tomt, idet man svever gjennom verdensrommet som en enslig LEGO-astronaut som er ute på tokt. Nøyaktig hva spillfiguren leter etter får vi aldri vite – en meteorstorm river i sønder romskipet før man får sukk for seg, og det påfølgende fallet mot overflaten nedenfor er kort og kontant.
Og med ett våkner man opp i sin aller første LEGO-verden. Dette er et lite og kompakt sted, hvor en tynn jungel og en beskjeden strandbanke huser et enormt piratskip like over horisonten. Dette er bare én av tre unike opplæringsverdener, og viser således fram hvordan spillet fungerer i praksis.
Som i No Man's Sky er hver planet man ankommer en ny, generert verden, stappet med unike omgivelser, figurer, oppdrag og konstruksjoner. I praksis kan du derfor trave gjennom en lys og luftig LEGO-ørken i det ene øyeblikket, mens du i det neste sklir nedover arktiske fjellsider, på full fart mot et myrdekt sumplandskap i det fjerne. Variasjonen er stor nok til at man stadig kan bli gledelig overrasket over alt det spillet har å by på, men ikke så stor at man like lett kan unngå å snuble over sammenfallende omgivelser på tvers av en lang spilløkt.
Som i de fleste andre LEGO-spill, styrer man figuren sin i tredjeperson, mens man løper, hopper og denger løs på samtlige LEGO-gjenstander man snubler over for å samle inn mynter (såkalte «studs»). Kampsystemet, hvor man bruker never og våpen til å kverke skjeletter, zombier og troll, er som alltid litt for klønete og uhåndterlig for sitt eget beste, og ender stort sett opp med å bli en øvelse i monoton knappemosing.
Å utforske og oppdage alt det spillet har å by på blir da en interessant leteaksjon i og for seg selv.
Allerede fra første stund skiller derimot LEGO Worlds seg betydelig fra de foregående Traveller's Tales-spillene: Et oppdagelsesverktøy faller fra himmelen, rett i dine små, stutte LEGO-armer. Dette verktøyet har to enkle, men omfattende bruksområder: Først lar det deg peke på så godt som alt som ikke er spikret fast i de forskjellige spillverdenene, for så å legge det til i samlingen din. Deretter kan man bruke spillets valuta for å låse opp disse gjenstandene og kalle på de når man selv måtte ønske.
Når man tidlig blir bedt om å sanke inn høner og griser til en lokal piratfrue, kan man dermed velge den tungvinte løsningen, hvor man må løpe omkring på den lille piratøya på jakt etter gårdsdyr – alternativt kan man finne ett eksemplar av hvert dyr, oppdage dem med oppdagelsesverktøyet og påkalle så mange man vil der og da. Enkelt, men genialt.
Mangler det fysiske
Å utforske og oppdage alt det spillets mange forskjellige verdener har å by på blir da en interessant leteaksjon i og for seg selv, men det er ikke nødvendigvis dette spillet selv har i tankene. I stedet legges det fokus på at man skal bruke dette verktøyet (og flere til, deriblant muligheten til å heve og senke landoverflaten, kopiere strukturer i omgivelsene og male verdenen rundt deg) til å samle de velkjente gullklossene.
Ved å gjøre dette låser man opp stadig større verdener, og slik går man fra de spede opplæringsnivåene til omgivelser som strekker seg lengre enn langt i alle retninger. Det tar imidlertid lang tid å samle disse, og det at man må finne totalt 100 stykker før man kan lage en helt egen spillverden, fremstår som en meningsløst lang tidtrøyte.
Som tidligere nevnt er riktignok samtlige verdener fylt med stadig nye ting å se og gjøre – enten man utfører oppdrag for utvalgte LEGO-figurer, mater forskjellige dyr eller plukker opp nye gjenstander med oppdagelsesverktøyet – men jo større verdenene blir, jo tommere og mer ufokusert blir spillopplevelsen.
Underjordiske tunneler, endeløse skrapplasser og fargerike eventyrskoger har liksom bare en viss verdi på egenhånd, og noe av magien forsvinner når man ender opp med å løpe rundt på måfå, på leting etter noe nytt og fornuftig å gjøre.
Dette tomrommet kunne man kanskje fylt med spillets Minecraft-inspirerte byggemodus. Denne modusen er egentlig ganske fiffig satt sammen, og jeg ser for meg at man kan komme til å bygge en rekke spennende kunstverk hvis man virkelig setter seg inn i spillet, men for min del blir denne delen av spillet hakket for klønete hele veien.
I stedet for den herlig fysiske førstepersonsbyggingen du har i Minecraft, hvor man enkelt og greit klasker to eller flere blokker sammen for å lage noe nytt og spennende, er byggingen i LEGO Worlds presist og nitid arbeid. Å bygge en vegg eller et hus i den lokale byen er noe jeg greit kan få til, men det tar lang tid, og alt utenom dette virker som en umulig nøyaktig og komplisert prosess.
Eventyrlig og koselig
Nei, da er det enkeltøyeblikkene som driver opplevelsen, som for eksempel når man får tilgang på maleverktøyet for aller første gang og prompte går i gang med å gjøre omverdenen mørkerød og lyseblå. Eller som når man oppdager at alle dyr man forer automatisk begynner å følge etter deg rundt i spillverdenen (se for deg rottefangeren fra Hameln, bare med en elefant, et ekorn, en hest og en delfin på slep). Eller når man innser at skjelettkostymet lar deg puste og bevege deg fritt under vann, hvor undersjøiske templer og skatter finnes i hopetall.
LEGO Worlds er fylt med slike øyeblikk, og den rene og skjære kreativiteten som er lagt inn i spillet fortjener all den ros den kan få. Det er liksom vanskelig å ikke like et spill som lar deg spille sekkepipe i solnedgangen, ri på gorillaer og kjøre undervannsbåt om hverandre.
Spillets audiovisuelle stil skal også få litt av æren, med en dus og fargerik grafikk, og et enormt koselig lydspor som oser «hyggelig LEGO-moro».
At det også er mulig å dele denne moroa og gleden med en god kumpan hjelper selvfølgelig langt på vei, selv om denne delen holdes tilbake av det enkle faktumet at de to spillerne ikke er likestilte (når man spiller sammen via internett). Da er det kun verten som får beholde progresjonen, deriblant oppdagelser, kostymer og gullklosser – når det å samle 100 gullklosser allerede er en trøttsom affære, virker dette som et fullstendig unødvendig skår i samarbeidsgleden.
Konklusjon
LEGO Worlds er unektelig sjarmerende og unikt, og byr på mange spennende øyeblikk mens man spiller. De genererte spillverdenene blir stadig større og mer omfattende, og variasjonen i omgivelser og utfordringer er passe god. Å leke seg med saksofon og sekkepipe i godterisolnedganger og å jage (og bli jaget av) ekorn gjennom en nydelig høstskog står da igjen som herlige enkeltopplevelser.
Men for hver positive overraskelse og hvert engasjerende øyeblikk, har LEGO Worlds en eller flere feil og mangler som kløner til opplevelsen. Det tar lang tid å låse opp de større LEGO-verdenene; størsteparten av menyene er rotete og tydelig beregnet på PC-spillere; det er åpenbare problemer med spillets kampsystem; og byggedelen mangler den enkle, fysiske gleden som preger inspirasjonskilden Minecraft.
Det er helt klart mye glede og moro å oppleve og oppdage i LEGO Worlds, både for liten og stor – oppdrag og utforskning i disse verdenene er tidvis enormt koselig og morsom underholdning – men til å være et spill basert på noe så konkret og spennende som LEGO, mangler spillet både flere tydelige gjøremål og større umiddelbar frihet til å bygge hva man vil, hvordan man vil og når man vil.
For to langt bedre LEGO-spill, kan vi trygt anbefale LEGO Harry Potter-spillene. Ellers er LEGO City Undercover også et solid spilleventyr – sistnevnte er for øvrig snart å finne på dagens spillkonsoller og Steam.
