Det er sol. Det er sommer. Og dra meg baklengs ned til Sørenga om ikke EA Originals har sluppet et spill som ikke bare overrasker, men som er så sommerlige og lett å plukke opp at det fort blir den morsomste flerspilleropplevelsen på lenge. Knockout City er kjapt, smidig og lekent, og absolutt noe du burde sette deg ned med hvis solen skulle våge å gjemme seg bak skyene i selv et lite sekund.
Dodge, Duck, Dip, Dive and Dodge
Knockout City er et veldig enkelt konsept. Det er rett og slett kanonball - "dodgeball" som det heter på engelsk, eller "dodgebrawl" som de liker å kalle det her, men istedenfor at man har to lag på hver sin side av banen, har du et helt område å leke deg med. Du løper rundt på forskjellige brett, hopper, piruetter og svever gjennom luften, og skynder deg så fort du bare klarer bort til nærmeste ledige ball. Ballen er nemlig din snarvei til seier, for å kaste på motstanderen – og å faktisk treffe – er hele poenget med Knockout City. Men å kaste blir fort en kunst i seg selv. Du skjønner, for at du skal komme deg forbi motstanderens beskyttelsesteknikk, som betyr at man plukker opp en skutt ball i riktig øyeblikk, er det ofte lurt å kunne noen triks.
Å kaste ball gjøres enkelt med bakknappen (R2 på PlayStation), og du lader opp ballens hastighet ved å holde denne knappen inne. Denne hastigheten kan selvfølgelig motstanderen også forsøke å forutse, så jo høyere ballen vibrerer eller lyser rødt, jo raskere flyr den. Men vent, det er mer. For ved å kombinere hopping med andre bevegelser, får du plutselig helt andre retninger på ballen. Hopping og piruett gjør for eksempel at du kan få til utrolig stilige «knockouts» som kan treffe motstandere som har null peiling på at du i det hele tatt kaster mot dem, ved å blant annet svinge ballen rundt eller over vegger. Det føles utrolig kult å få til slike triks og "knockouts", og jo mer man får dreisen på teknikkene, jo morsommere blir det.
Overraskende dypt
Knockout City foregår som regel over best av tre runder der man må kvitte seg med ti motstandere først for å komme seirende ut av kampen. Det er en håndfull moduser med variasjoner av det ordinære lagspillet som er litt sånn passe, inkludert en alle-mot-alle-modus, men min favoritt forblir nok Team KO ettersom man må spille på lag i tre-mot-tre-kamper. Hovedgrunnen er at man kan få til utrolig fancy lagspill.
Greia er nemlig at man kan sende pasninger mellom hverandre. Er medspiller uten ball sender du pasning som vanlig, du mister en ball, mens kameraten din mottar en. Men, hvis begge har hendene fulle, får du ballen din tilbake med en ladning, slik at ballen kan kastes uten å lades opp manuelt. I tillegg kan du selv gjøre deg til en ball ved å rulle, slik at hvis laget mangler baller kan du plutselig få en god tilgang på menneskelige skyts om det skulle trengs.
Brettene selv er ikke nødvendigvis revolusjonerende, men det trenger de heller ikke være. De er oversiktlige og fargerike, og om det er biler eller et tog som kjører gjennom banen er det nok av ting å passe seg for mens man ser etter kanonballer.
Konklusjon
Knockout City er så enkelt å plukke opp og morsomt å spille at jeg vil døpe det «Rocket League for kanonball». Selv om de er nokså ulike, gir de meg liksom noe av den samme følelsen. De er enkle å komme i gang med, men nokså komplisert å lære seg fult ut, selv om Knockout City imidlertid har en mye lavere læringskurve.
Man føler seg rett og slett skikkelig god når man får til et ordentlig kast som sender motstanderen flyvende av gårde, og å bevege seg rundt på banen er så lekene lett. Det tar heller ikke lang tid før man kommer seg tilbake til kampen etter å ha blitt truffet, og man kan kose seg i vanlige moduser, eller konkurrere for alvor i rangerte kamper.
Hvis det er noe spillet taper på er det at det kanskje ikke er like spillerdrevet som for eksempel Rocket League. For der Rocket League er fullstendig fysikkbasert, er Knockout City noe enklere designet og fullstendig grunnet i knappetrykking. Du vet liksom alltid hvor hardt ballen går når du holder kaste-knappen inne, som i det minste kan bli noe forutsigbart. I tillegg er det bra med mye egentilpasning, men selve kostymene kunne vært enda litt mer modulære enn de er.
Heldigvis er dette bare småpirk. For Knockout City er morsomt, lekent og med en deilig frekk attitude som passer varme sommerdager ypperlig. Hvis du har lett etter noe å pusle med når dagene er så lange som de er nå, er det ikke noe spørsmål engang: Plukk opp en ball og bli med da, vel!
