Jeg har alltid vært veldig fascinert av spill som Binding of Isaac og Nuclear Throne, men de har aldri helt «klikket» for meg slik de har gjort for mange andre. Enten har det vært tempoet som ikke har funket helt for min stil, eller at jeg aldri helt har investert nok timer slik at jeg har lært de nok til å ha det gøy.
Helt siden jeg først så video og bilder fra Enter the Gungeon har jeg imidlertid vært interessert. Det hadde en kul stil og akkurat passe tacky humor til at jeg så fram i mot å prøve spillet selv.
Det tok meg over 50 forsøk å «slå» spillet for aller første gang, og jeg har flere ganger spurt meg selv om det er verdt å pine seg i gjennom runde etter runde.
Du kommer til å dø
Det har ikke vært en pine fordi spillet er dårlig. På ingen måte ikke, det er bare det at Enter the Gungeon er et utrolig vanskelig spill. I det minste for en aldrende mann som meg, med litt for sene reaksjonsevner.
Utvikler Dodge Roll har blandet sammen roguelike-sjangeren med det man kaller «bullethell». Kulehelvete er også en meget passende beskrivelse på hvordan deler av spillet utfolder seg.
Hele premisset er at det finnes en pistol som kan drepe fortiden. Denne er gjemt inne i et fort på en planet der kuler og ammunisjon er levende. Det er disse som står for mesteparten av fiendene dine der du prøver å komme deg lengst mulig ned i fortet før du dør.
Hvert nivå er delt inn i et vilkårlig antall rom, med ulike typer og antall fiender hver eneste gang. Nivåene er forskjellige hver eneste gang, men selve layouten på rommene er definert på forhånd. Fiendene du møter på er også forskjellig fra gang til gang.
Figuren styres med en venstre kontrollstikke, mens siktingen gjøres med den høyre. Alternativt er sikting med mus og kontroll av figuren på tastatur om man spiller på PC og liker det best. Begge kontrolloppsettene fungerer godt, med en litt snillere sikteassistanse når man bruker en håndkontroll.
Våpen overalt
De fire spillbare figurene har sine unike startvåpen, og noen av de har også en aktiv gjenstand de kan bruke. Etter hvert som man utforsker nivåene finner man både kister og butikker der man kan kjøpe våpen og andre ting for kulehylster fiendene gir når de dør.
Variasjonen og fantasien utviklerne har greid å få til er imponerende. Her finner man alt fra kjedelig pil og bue til våpen som skyter hodeskaller eller laservåpen som også kan brukes som lyssabel. Det finnes over 200 ulike våpen og gjenstander, og halve moroa er å samle sammen alle. Du har også et oppslagsverk der kalt Ammunomicon, der informasjon om alt fra våpen til fiender står skrevet ned. Jeg liker dette veldig godt, da beskrivelsene ofte gir et morsomt innblikk i verdenen og historien som fortelles.
Blant mine absolutte favoritter er Super Meat Gun, en hyllest til spillet Super Meat Boy, eller Light Gun, som skyter en and som siste kule, og som ligner mistenkelig mye på pistolen man brukte til Duck Hunt på Nintendo.
I tillegg til våpenbonanzaen og alle varianter av kuler og ammunisjon fiendene er så har sjefskampene også skytevåpen-referanser. Man kan for eksempel møte på en anakonda som skyter haugevis med kuler med navnet «Ammoconda». Eller hva med «Gatling Gull», fuglen som spyr ut kuler fra maskingeværet sitt.
Jeg skulle ønske at det var en litt større variasjon på sjefskampene. Det er ikke så mange forskjellige, og man lærer etterhvert de aller fleste å kjenne veldig godt. Det kan godt være at jeg ikke har funnet alle enda, men enn så lenge så ønsker jeg meg mer å kjempe mot.
Man lærer så lenge man lever
Det skjer utrolig mye på skjermen til enhver tid, men man har alltid god kontroll på figuren sin. Det å lære seg fiendene og angrepsmønstre er essensielt for å greie å unngå å ta skade, og sammen med unnahoppet, der man er usårbar deler av tiden, så handler spillet like mye om å unngå kuler som å skyte de ut selv.
Jeg synes utviklerne har greid å finne en veldig god balanse på utfordringen de gir. De første nivåene er vanskelig en stund, men etter hvert som man får øvd seg litt så går de greit. Deretter møter man på tøffe utfordringer på neste nivå, og nivået etter det. Det er overhodet ingen dans på roser, men jeg fikk følelsen av at jeg lærte noe med hvert eneste forsøk, selv om jeg ikke alltid kom meg lenger ned.
Våpenkombinasjoner, hva som fungerer hvor, og hvilke gjenstander som er verdt å kjøpe og ikke er noe man etter hvert får en god følelse for. I tillegg til dukker det opp en rekke andre hemmeligheter i spillet jeg ikke skal avsløre her, men som ytterligere forsterker ønske om å spille bare en runde til.
Jeg synes også det mangler litt på balansen mellom skytevåpen og de passive gjenstandene man plukker opp. Et godt våpen kan ha alt å si for om et forsøk blir vellykket eller ei, mens de passive gjenstandene føles svakere. Litt flere synergier mellom de to, og kanskje litt sterkere gjenstander som ikke er våpen hadde gjort at det hadde blitt litt mer balansert.
Konklusjon
Dodge Roll har greid å tilføre en mestringsfølelse i spillet selv når man egentlig ikke har et spesielt bra forsøk. Det er spennende å lære seg nye kombinasjoner av gjenstander og våpen, finne synergier og utforske hvilke våpen som fungerer til ulike bruksområder. Man finner hele tiden utfordringer i Enter the Dungeon, og det er, i hvert fall etter min erfaring, hele tiden nye ting å utforske og finne ut av.
Hvis du er på jakt etter et godt alternativ til spill som nevnte Binding of Isaac eller Nuclear Throne, så er Enter the Gungeon et meget godt alternativ. Det kan også være at dette er, på samme måte som det var for meg, det første spillet som virkelig klikker i denne sjangeren.
Spillet er gjennomført, og det oser av personlighet og stil i alt utviklerne har gjort. Den visuelle stilen og musikken er kjempebra, humoren er suveren og hvor gjennomgående de har dratt våpentematikken er imponerende.
Kampsystemet er enkelt å lære seg, men samtidig er spillet vanskelig. De første nivåene går etter hvert greit, men spillet kaster utfordringer mot en som blir verre og verre jo lenger ned man kommer.
Dette er et spill jeg kommer til å spille mye av i lang tid fremover, og et jeg anbefaler alle å sjekke ut.
