Tre år etter sjarmerende Milkmaid of the Milky Way er den norske utvikleren Mattis Folkestad klar med sitt neste spill. I likhet med Milkmaid er Embracelet et soloprosjekt som Mattis visstnok har jobbet med på fritiden (ja, han har en «vanlig» jobb på dagtid). Det er med andre ord lite tvil om at spillene hans er ekte overskuddsprosjekter, laget med en solid dose kjærlighet.
Tilbake til barndomshjemmet
I Embracelet spiller du som Jesper, en 17 år gammel gutt som bor i storbyen sammen med mor. Bestefar, som for tiden er sengeliggende på sykehus, har bedt Jesper om å komme på besøk. Her har han en presang til Jesper – et tilsynelatende uskyldig armbånd.
Det viser seg at armbåndet har magiske evner, og at det samtidig er sterkt knyttet til bestefars oppvekst på den lille øya Slepp i Nord-Norge. Bestefars siste ønske er at Jesper tar med armbåndet tilbake til øya – uten noen videre forklaring. Men det er veldig viktig at det leveres tilbake. Det er opp til Jesper å finne ut hvorfor.
Det som ved første øyekast virker som ei grå, trist og forlatt bygd, viser seg å være hjem til et sett med nydelige omgivelser, veldig trivelige innbyggere – og en utrolig søt hund. Som du kan klappe, selvfølgelig.
Den kantete, overdrevent polygonale visuelle stilen ser kanskje ikke ut som en million dollar, og den har blitt forsøkt i tilsvarende kunstneriske spillprosjekter før, men her har den imidlertid en veldig klar hensikt – å sette fantasien din i sving. Det tok ikke lang tid før jeg skapte et perfekt mentalt bilde av hvordan Slepp hadde sett ut hvis jeg faktisk hadde vært der selv. Det er ikke alle spill som får til noe slikt.
Det du gjør i spillet er veldig enkelt, og det kler spillet godt. Som Jesper vandrer du rundt og peker og trykker på ting for å drive handlingen videre. Det magiske armbåndet er universalnøkkelen du bruker for å løse problemer på reisen. Skal noe løftes, ødelegges eller repareres? Bare bruk armbåndet. Kontrollene er ikke spesielt presise, og kameraet er ikke alltid vennlig innstilt, men det ødela aldri opplevelsen nevneverdig.
Alle snakker Lofoten-dialekt?
Det er uansett historien som er stjernen. Du får enkelte valg som lar deg påvirke den til en viss grad, men kanskje enda viktigere er at du med jevne mellomrom får muligheten til å bryte alvoret ved å forsøke å «si noe morsomt» – noe som sjeldent går bra.
Apropos manus – spill spillet på norsk! Jo, fordi så snart du ankommer Slepp snakker plutselig alle sammen på kav nordnorsk dialekt. Det betyr i praksis at folkene lirer av seg kraftuttrykk som «#$%%#» og «/&%&$» med jevne mellomrom.I begynnelsn føles det litt påtatt, men i likhet med alt annet i spillet, blir manuset bare mer og mer troverdig, og morsomt, desto lenger ut i historien vi kommer.
Den nydelig musikken hjelper også veldig. Den er enkel og beskjeden, men kommer virkelig til sin rett når den lydlegger de mange, fine mellomsekvensene. Og når ting plutselig ikke er like idyllisk, er musikken virkelig med på å skape noen anspente, smått klaustrofobiske øyeblikk.
Hvis jeg skal kritisere spillet for noe, må det være at det gaper over og prøver å ta for seg litt vel mye tematikk i løpet av såpass kort tid. I løpet av de omtrent fem timene spillet varer er vi innom vennskap, kjærlighet, lokal tilhørighet, miljøvern, norsk oljepolitikk, fraflytting, maktmisbruk, oppdragelse og mye mer.
Det er relevante tema som er verdt å ta opp, og de passer alle godt inn i spillet, men mengden tema og hoppingen mellom dem gjør det av og til litt vanskelig å vite hva spillet egentlig vil fortelle oss. Eller rettere sagt – hva det er viktigst å fortelle oss.
Idyllisk og minneverdig
Men når historien virkelig får satt seg, ser Folkestad sitt snitt til å ta noen smarte, uventede vendinger. Jeg visste for eksempel ikke hvor han ville med det magiske armbåndet. Det ble nesten litt glemt bort halvveis ut i handlingen. Jesper utforsker øya, får seg to nye venner og blir kjent med omgivelsene og den øvrige lokalbefolkningen. Ting går jo virkelig bra! Hvorfor handlet dette spillet om et magisk armbånd igjen?
Akkurat i det jeg var i ferd med å kritisere Embracelet for å glemme sin egen røde tråd, kommer den sømløst tilbake med full kraft – og spillet rundes av med en sterk, rørende og morsom avslutning som gjør hele oppholdet på Slepp enda mer magisk. Og plutselig er det på tide for Jesper å reise hjem.
Tenk at en fiktiv, nordnorsk øy kan være så idyllisk og minneverdig. Ikke glem å klappe hunden en siste gang før du reiser hjem igjen.
Embracelet er ute til Nintendo Switch og PC 24. september. Vi har testet spillet til Nintendo Switch.
Hvis du føler for et mørkere spill i samme gate, må du gjerne prøve deg på Krillbites Mosaic.
