«To er selskap, tre kan du bare glemme,» sier nok utviklerne i Paradox, og fortsetter med å lage utvidelser til det fabelaktige Crusader Kings II. Selv om det nok er en god stund til vi ser et nytt spill i serien, har kvaliteten heldigvis holdt seg høy for spillets utvidelsespakker. Med Monks and Mystics får vi tilgang til religiøse samfunn og hva skumlere livssyn har å by på, men selv om det kommer mye gøy og spennende ut av innholdet er det ikke alltid like givende som det vi har fått servert tidligere.
Velkommen, broder
Religion har alltid vært en stor del av Crusader Kings’ verden. Om det skulle være å fare ut på korstog, jihad, holde paven glad eller å straffe de vantro har det vært viktig å passe på at de religiøse affærene er i orden. Paradox har nå tatt et stort steg nærmere et av middelalderens største aspekter ved introdusere religiøse samfunn og ordner, som de velkjente Benediktiner- og Dominikanerordenene.
Ved å slutte seg til disse får man tilgang til forskjellige evner som å kunne ta et løfte om sølibat eller vike vekk fra det, og ofte vil man få mulighet til å inngå vennskap med andre medlemmer av sin valgte orden. Av og til vil også ordenens overhode komme med oppgaver man kan fullføre for å tilegne seg poeng innenfor samfunnet. Disse poengene kan deretter brukes på kreftene man låser opp etter hvert som man avanserer innenfor samfunnets rekker, og kan gi fordeler som raskere oppsamling av fromhetspoeng.
Vil du gjøre det stort innenfor ordenene er det imidlertid visse forpliktelser man må ha i bakhodet. For å ende opp som leder i samfunnet må man nemlig ha tilegnet seg en stor mengde poeng. Mesteren kan be deg om å bygge kirker, sone for dine synder eller fordype deg i bibelens tekster, og kanskje finner du nye, kjære venner – eller fiender – mens du lærer mer om Jesu liv og virke. Slik kan dagene innenfor kristendommens største samfunn komme og gå, og selv om det legger til et ekstra lag med rollespill, forandrer det ikke opplevelsen nevneverdig.
Velkommen, søster
Det er nemlig de hemmelige, mer lyssky samfunnene som – ironisk nok – virkelig får Monks and Mystics til å skinne. Etter å ha vært en lydig og trofast katolsk skrivebordshersker i hundre år, valgte jeg å kaste fromheten til side for å søke trøst i de tvilsommes armer. Etter å ha syndet godt, ved å ha vært utro, drept eller utført andre syndefulle gjerninger, kunne jeg endelig oppsøke et samfunn som tilba djevelen selv. Snart ble jeg ført inn i mørkets omfavn, og kledde meg i en sort kappe som bare mine brødre og søstre visste om.
Det er ganske merkelig hvor annerledes Crusader Kings II blir når man er blitt en del av et hemmelig samfunn. For snart skjendet jeg kirker, kvittet meg med mine fiender og ofret mine fanger til satan selv. Selvfølgelig ble ikke dette gjort for moroskyld alene; for ved å utføre disse handlingene for ordenens mester fikk jeg tilgang til krefter som kunne tilby en hel del mer enn de jeg kunne finne hos Dominikanerordenen.
Som et mektig medlem av «Lucifer’s Own» - djevelens egen orden – kan jeg bruke svart magi til å skille meg fra partneren min, ta livet av motstandere, ofre mine egne barn for egen helse, og mer. Det er i det hele tatt forferdelige saker og ting man kan bedrive, og hendelsesbildene og beskrivelsene som følger med gjør alt enda et par hakk eklere. Det er nå for så vidt bra at slike ulovlige handlinger ikke bare er morsomme å holde på med, men det skal sies at disse er med på å legge til nye dimensjoner til spillet.
Å kunne bruke svart magi for å gjøre ting man tidligere bare kunne gjort ved hjelp av en håndfull andre villige mennesker, som å planlegge andres mord, er nå mye lettere å gjennomføre. Selvfølgelig er det ikke sikkert alt klaffer med en gang, som den gangen jeg forsøkte å få en lojal demon til å hjemsøke min kone, men som endte opp med å gjøre henne spik spenna gæren. Vel, ingen skade skjedd, for om du er lei av ektefellen kan man som en av Lucifers tjenere utføre en såkalt «dark divorce», som fører til valgte ektefelles død, og en ny ungkars fødsel. På samme måte kan du kvitte deg med de irriterende ungene dine om du skulle være lei av at titlene dine blir spredd til alle vinder, spesielt om du fortsatt har «gavelkind» som arvelov.
Lucifer’s Own er ikke den eneste hemmelige ordenen man kan bli medlem av. Skulle du for eksempel være av en annen trosoppfatning enn majoriteten i riket ditt, kan du bli med i en orden som forsøker å undergrave hovedreligionen. Om du er shia-muslim kan du bli med i den beryktede Hashashin-ordenen og finne lykken der. Det er i det hele tatt mange eventyr som venter på å bli fortalt der ute, og på grunn av mystikken og de radikale endringene spesielt visse samfunn kan by på, er det noen veldig spennende muligheter vi har å gjøre med.
Et litt mindre ondt samfunn, nemlig hermetisme-samfunnet, lar deg finne gjenstander man kan bruke i sammenheng med alkymi. Denne delen fungerer nok ikke helt som ønsket enda, da alkymien ikke er like givende som satantilbedelsen da det rett og slett er mangel på ting å gjøre med gjenstandene man har samlet sammen.
Som vanlig er det også mange småting utvidelsen bringer med seg. Nytt design for noe av brukergrensesnittet er bare bra, og hvert rådsmedlem har fått nye jobber de kan holde på med når de ikke gjør noe spesifikt. I tillegg kan man jakte på hellige relikvier som gir forskjellige bonuser til figuren din, som legger til et nytt lag med rollespillelementer.
Konklusjon
Monks and Mystic kan følessom en litt tam utvidelse til å begynne med, men etter å ha utforsket hva de hemmelige og litt mer tvilsomme samfunnene har å by på, blir det klart at Crusader Kings II har forandret seg på områder som kanskje ikke har blitt rørt i like stor skala tidligere. Aldri har det vært så enkelt å kvitte seg med figurer man ikke liker før nå, selv om det også kan komme med konsekvenser.
Selv om Monks and Mystics dermed gjør et godt inntrykk, gjør det lite for spillet generelt. Det er relativt få ting som har endret seg ved kampanjen ellers, noe jeg mente var noe som gjorde de forrige pakkene, The Reaper’s Due og Conclave, så gode.
Det betyr imidlertid ikke at Monks and Mystics ikke kan være svært morsomt til tider. Magi og ufyselige handlinger gjør noe unikt med spillet, og selv om de vanlige samfunnene og jakten på relikvier er kult, er det de hemmelige samfunnene som gjør pakken verdt det til tross for at den ikke når de samme høydene som forgjengerne. Det er rett og slett ikke like mye nytt og givende innhold tilstede.
Det som er her likevel bra, men skulle du være typen som ikke liker overnaturlige ting i ditt historiske korrekte Crusader Kings II (hah!), kan du velge å skru av djevelsamfunn før du begynner en ny kampanje.
Har du lest våre anmeldelser av Crusader Kings II, Crusader Kings II: Conclave og Crusader Kings II: The Reaper's Due?
