Spillmediet har vært en del av hverdagen vår i godt over 30 år, og det er ikke bare spillene selv som har utviklet seg på denne tiden. Også måten vi kontrollerer dem på har blitt forandret, tidvis ganske så ekstremt. Den gode, gamle joysticken hadde sin gullalder på åttitallet, og på det tidspunktet var den en rimelig enkel affære. Den bestod av én stikke, som kunne beveges i åtte retninger (digitalt, ikke analogt), samt en eller to skyteknapper. Hvis joysticken hadde to skyteknapper, hadde begge som regel lik funksjon; enten du trykket på høyre eller venstre skyteknapp var resultatet det samme.
En stikke, ikke to!
Hvis man hadde forsøkt å kontrollere et tilfeldig storspill for Xbox 360 eller PS3 med et slikt system, hadde man sannsynligvis ikke kommet særlig langt. Den klassiske joysticken er alt for enkel. Men samtidig finnes det fortsatt mange spill, spesielt av den nedlastbare typen, som fungerer glimrende med en klassisk joystick. Hvis du for eksempel har et PC-spill som kun bruker piltastene og en ekstra knapp, er det som skreddersydd for åttitallets kontrollerkonge.
I tillegg er det selvsagt mange nostalgikere der ute, som bruker emulatorer for å gjenoppleve gamle klassikere for Commodore 64, Amiga, Atari og ulike mindre kjente spillsystemer (som ZX Spectrum og Amstrad). Gamle arkadespill er også populære, og det å gjenoppleve disse gamle klassikerne gir langt fra den samme godfølelsen hvis man sitter med en moderne håndkontroller eller tastaturet. Disse spillene ble laget for joysticker i utgangspunktet, og de fungerer rett og slett best med riktig utstyr. I tillegg er det ofte snakk om flerspillerspill, og det kan lett bli litt for intimt om man begge bruker tastaturet (avhengig av hvem du spiller med, selvsagt).
Et glimrende valg
Enten du vil spille enkle arkadespill eller kose deg med retroklassikere via emulator, er nye Competition Pro USB et glimrende valg. Det er en solid og behagelig joystick modellert etter klassiske Competition Pro. For en moderne gamer virker den kanskje litt for stor ved første øyekast, men den passer godt i hendene. I tillegg ser den rimelig stilig ut, i alle fall for oss retronerder. Stikken og knappene er i rød plast, mens selve fundamentet er i klar plastikk som gir innsyn til innmaten.
Knappene bruker mikrobrytere, og klikker på en herlig nostalgisk måte når du trykker på dem. De er verken for harde eller for løse, og oppleves som svært stabile. I motsetning til originalversjonen av Competition Pro har denne utgaven fire knapper, og alle kan ha forskjellige funksjoner om ønskelig. Akkurat det blir imidlertid lett litt kludrete. Stikken kontrolleres med en hel hånd, mens joysticken holdes med den andre. Hvis du holder joysticken normalt har du med andre ord kun en finger (tommelen på den hånden som holder joysticken) ledig til knappebruk. Dette er heldigvis et ikke-problem hvis du spiller spill som kun brukte én skyteknapp i utgangspunktet.
Joysticken har forresten også små «føtter», som hindrer den i å gli hvis du velger å plassere den på bordet mens du spiller. Jeg opplever dette som mindre komfortabelt enn å holde den med hendene, men muligheten er der.
Det er ikke så veldig mye mer å si om Competition Pro USB. Den er skikkelig robust, føles fullstendig nøyaktig og kommer med den klassiske «autofire»-modusen som lar deg holde inne knappen for å for eksempel skyte kontinuerlig, i stedet for å måtte trykke som en gal. Joysticken trenger ingen installasjon, det er bare å plugge den i USB-porten din så er du i gang. For noen er nok ledningen en ulempe, men den er lett å snurre rundt selve stikken når joysticken ikke er i bruk.
For noen år siden tok jeg en titt på tidligere utgaver av Competition Pro USB. I den anmeldelsen klaget jeg over at den ordinære utgaven av joysticken (den røde og svarte modellen) virket litt billig, og det var spesielt knappene som ergret meg. Jeg vet ikke om dette er ting man rettet opp i etter hvert, men det som i alle fall er tilfelle er at versjonen i denne pakken fungerer glimrende, uten noen av problemene jeg fant i originalen. Siden de aller fleste av dagens spill og emulatorer lar konfigurere kontrollene har jeg heller ikke lenger noen problemer som venstrehendt bruker (ved at det som registreres som skyteknappen sitter på feil side i forhold til hvordan jeg holder stikken).
99 Commodore 64-spill
Selv om emulatorer kun er en av flere bruksområder denne joysticken har, vet produsenten utmerket godt at de fleste potensielle kjøpere i vår del av verden kjenner den igjen fra Commodore 64 og Amiga. Derfor lanseres den nyeste versjonen sammen med en spillsamling som heter 99 Best of Commodore 64 Classix. Spillsamlingen inneholder 99 av de beste spillene som tidligere har blitt utgitt i ulike C64 Classix-samlinger. Dette er ikke nyversjoner, men originalutgavene som kjører ved hjelp av emulatoren WinVice.
Disse spillene er alle på plass med rettighetsinnehavernes velsignelse, og slik sett er samlingen imponerende. Det er en rimelig høy klassikertetthet, og selv om pakken også har sin andel av søppelspill er kvaliteten jevnt over ganske høy. Samtidig er det verd å legge merke til at folkene bak samlepakken kun har fått avtaler med et begrenset antall spillutgivere, så den mangler selvsagt drøssevis av klassikere de ikke har hatt rettighetene til å få med seg.
De to største utgiverne som er med på laget er Elite Systems og Hewson Consultants. I dag er dette temmelig ukjente navn; Elite lager kun mobilspill, mens Hewson for lengst er nedlagt (rettighetene til spillene deres er det de britiske utvikleren Rebellion som sitter på). Men på åttitallet var disse selskapene storheter. Hewson lanserte mengder av Commodore 64-klassikere, mens Elite er mest kjent for mer eller mindre suksessrike C64-versjoner av populære arkadespill.
Fra Hewson får vi servert spill som Paradroid, Uridium, Cybernoid I og II, Ranarama, Eliminator, Stormlord og Nebulus. Elite leverer arkadekonversjoner som Ghosts'n'Goblins, Buggy Boy, Space Harrier, Bomb Jack, Paperboy og Super Hang On, samt egne spill, som Airwolf, Live and Let Die, Overlander, Battle Ships og Beyond the Ice Palace. Det er med andre ord snakk om navn de fleste C64-eiere kjenner godt.
