Allerede før lanseringen av Bugsnax hadde spillet bygd seg opp en slags tidlig kultstatus. Fans lot seg sjarmere i senk av spillets nusselige skapninger, og den fengende kjenningsmelodien gikk som en landeplage på sosiale medier.
Mens spenningen bredte seg ble spørsmålet raskt hvorvidt utvikler Young Horses ville klare å levere noe som sto til fansens forventninger. Konseptet virket artig nok, men hvordan ville selve spillopplevelsen utarte seg?
Vel, Bugsnax kom ut tidligere denne måneden og etter å ha tråklet oss gjennom den sukkersøte opplevelsen har vi endelig svaret. Det viser seg at jo, dette er et sjarmerende og hyggelig spill – det kjenner bare ikke helt sin besøkelsestid.
Halvt innsekt, halvt snack
Historien begynner med en invitasjon til å utforske en mystisk øy full av noe som heter Bugsnax – skapninger som er halvt innsekt og halvt snack. I rollen som en ivrig journalist tar vi turen for å intervjue Lizbert Megafig, oppdageren som har funnet øya, men ting går selvfølgelig ikke helt etter planen.
Lizbert har forsvunnet og uten en leder har alle ledsagerne hennes gått hvert til sitt. Ingen virker helt sikre på hva som skjedde med Lizbert, men de er villige til å dele informasjonen de sitter på. Hvis du gjør noe for dem først, i hvert fall.
Alle grumpusene, hvalross/teddybjørn-hybridene som befolker Bugsnax-universet, har oppgaver de trenger hjelp med. Stort sett går det ut på å fange ulike varianter av øyas vandrende matbiter, og der har du spillopplevelsen i et nøtteskall. Finn grumpuser, lær hva slags Bugsnak de vil ha, fang riktig Bugsnak og få en ny ledetråd i forsvinningssaken.
I begynnelsen er det hyggelig å jakte seg frem til riktig skapning. At du får forvandle grumpusenes lemmer til mat når du forer dem er også en bisarr, men artig belønning – i hvert fall en stund. Den evige kjeklingen mellom figurene er liksom ikke så underholdende i lengden, spenningen går ut av historieballongen og så snart den innledende gleden ved Bugsnax-jakten forsvinner er det lett å gå lei.
Ut på jakt
Det er i det minste brukbart med variasjon i selve verdenen. Snaktooth Island er delt inn i flere seksjoner, med et mangfoldig Bugsnax-utvalg på hvert sted. På stranden finner man eplekrabber og flyvende drinker, mens frosne banansplitter og Tucan-is holder til oppe i fjellet. Her er det lett å bli sulten mens man sitter og spiller.
Hver gang du finner en ny Bugsnak er det frem med kameraet for å skanne den. Et kjapt bilde gir deg litt informasjon om hvordan vesenet oppfører seg og når på døgnet det dukker opp. Dette brukes så til å finne ut hvordan man går frem for å fange beistet.
Tidlig i spillet er det nok å sette frem en felle og vente på riktig tidspunkt å utløse den. Etter hvert blir det hele litt mer komplisert, som når man må kombinere flere verktøy – for eksempel hamsterballer innsmurt i lokkemat eller sugekoppgevær – samt egenskapene til andre Bugsnax for å få fatt på byttet.
Tidvis blir det litt av et puslespill, med gjentatt prøving og feiling. Setter man seg fast kommer spillkortene i PlayStation 5-menyen godt med, selv om jeg skulle ønske de ga hint i stedet for å fortelle rett ut hva man skal gjøre.
Vil du helst fortsette å prøve selv er det bare et spørsmål om tid før du lykkes, da suksess føles mer som en uunngåelighet enn noe som faktisk har med mestring å gjøre. Når jaktturene så begynner å kreve at du forflytter deg over hele øya blir ting fort bare slitsomt.
Frem og tilbake
Til tross for at Snaktooth Island er et ganske så lite sted, er seksjonene adskilt av lasteskjermer. Vil du ture fra den ene siden til den andre må du laste inn hele fire nye områder. Akkurat det skjer heldigvis ikke så ofte, men hvis du ikke vet hvor du skal lete etter en bestemt Bugsnak kan det fort balle på seg.
Det hjelper nok ikke at jeg kommer rett fra Demon's Souls – et spill der PlayStation 5 laster inn digre verdener på null komma niks. I Bugsnax bruker Sonys nyeste konsoll fem-seks sekunder på å laste inn en verden det tar fire sekunder å løpe gjennom, bare så jeg kan komme meg til neste lasteskjerm.
Bugsnax benytter seg av flere PlayStation 5-spesifikke funksjoner, som varierende risting og adaptive triggere i DualSense-kontrolleren. Det er imidlertid tydelig at spillet ikke er optimalisert for konsollen, og ved siden av de mange lasteskjermene opplevde jeg også voldsomme fall i bildefrekvensen i møte med enkelte Bugsnax.
Det er ikke ofte jeg tyr til «fast travel» i spill, og man skulle ikke tro det var nødvendig i akkurat Bugsnax. Her knep jeg meg riktignok til stadighet i å åpne menyen, i håp om at jeg bare hadde oversett funksjonen som kunne gjort befaringene mer levelige. Men den gang ei.
Løsningen kunne selvfølgelig vært å fullføre alle oppgavene i hvert område samtidig, men heller ikke dette er fritt for problemer. Rykksekken kan nemlig bare holde seks Bugsnax, uansett størrelse, og hvis Filbo trenger én, Beffica trenger fire og Wambus vil ha to er det allerede for mange.
Det skal sies at man kan oppgradere bærekapasiteten. Bare fang et lass med Bugsnax og gi dem til Gramble, så kan ryggsekken etter hvert holde mer. Stort sett er den riktignok stappfull av matdyr du allerede trenger til andre oppdrag, og oppgraderingsløsningen blir mer som en irriterende bigeskjeft det aldri helt passer å fiske frem.
Jeg har liksom ikke lyst til å gå frem og tilbake en hel masse ganger bare så jeg kan slippe å gå frem og tilbake en hel masse ganger. Og der har du nok selve kjernen i mitt problem med Bugsnax. Dette er jo bare jobb, dårlig forkledd som lek og moro.
Konklusjon
Bugsnax er et morsomt konsept og dyrene er søte. Det skal Young Horses ha for. Selve spillopplevelsen er imidlertid aldri mer enn brukbar, og det som er av moro forsvinner etter de første par timene.
For meg virker det som om utvikleren aldri helt klarte å bestemme seg for hva Bugsnax skulle bli. Resultatet er en slags halvbakt Pokémon Snap kombinert med en historie som ikke vet om den skal være skummel eller morsom, og det går bare halvveis.
PlayStation Plus-abonnenter som har klart å få tak i en PlayStation 5 kan sikre seg Bugsnax gratis frem til 4. januar. Er det deg vil jeg anbefale å slå til så du har et ekstra spill i biblioteket, som potensielt kan treffe godt blant de aller minste. Tenker du å betale for spillet kan det være lurt å vente til det kommer på tilbud.
Bugsnax er tilgjengelig nå på PC, PlayStation 4 og PlayStation 5 (testet).
Spillbiblioteket til PlayStation 5 er ellers svært imponerende. Vi har latt oss begeistre av Spider-Man: Miles Morales, og oppussingen av Demon's Souls er også meget god.
