Anmeldelse

Mass Effect 3

Selv universet har en ende.

EA
1: Side 1
2: Side 2

Et spørsmål om liv og død

Du møter flere tilsynelatende svært avgjørende valg gjennom spillet – fundamentalt vanskelige valg som for eksempel hvilken rase som skal leve og hvilken som skal dø. Dette er valg du kan sitte i flere minutter å sutte på, før du til syvende og sist trykker på knappen som avgjør store skjebner.

Spillet skal fortelle en historie, så selv om du foretar et valg, er det godt mulig at det samme ville skjedd selv om du hadde valgt det andre alternativet, om enn bare på en annen måte. Dette er derimot ikke poenget. Hovedårsaken til at man kan si at Mass Effect 3 har et nydelig system for valg med konsekvenser, er at konsekvensene er følelsesmessige for deg som spiller. Valgene er som nevnt flere ganger svært vanskelige, og man ender fort opp med å sitte å angre i flere minutter på at man ikke håndterte situasjonen annerledes. Dette er en flott illustrasjon på ad-hoc storpolitikk og militært lederskap – du får kun èn sjanse til å gjøre det rette.

Jeg har flere ganger tatt meg selv i å undre dypt på hvorvidt jeg gjorde det rette, både som en etiker og som en kyniker med agenda. Dette viser hvor flink spillet er på å trekke deg inn og få deg engasjert, og det er noe av det aller vakreste med Mass Effect 3.

Noen er ett sekund unna å få VELDIG vondt.

Strenge fortellertekniske håndjern

Man må aldri narre seg selv til å tro at Mass Effect 3 ikke er en skriptet opplevelse. Det bruker de samme typene narrative virkemidler som spill har gjort i lengre tid, og dette baserer seg på premisser utviklet for og av filmindustrien. Jeg må ærlig innrømme at jeg var redd for at spillet skulle bli en slags spillmessig sci-fi-kitsch som like gjerne kunne vært regissert av Michael Bay.

Dette ble det heldigvis ikke. For selv om spillet alltid «skal en plass» med sin historie, er det ikke som i de heseblesende skytespillene hvor du blir presset med makt gjennom opplevelsen. Spillet lokker deg gradvis dypere inn i historien, og før du vet ordet av det er det snarere du som presser deg fremover for å komme videre.

Det skal nevnes at verken fortellerteknikk eller dialog er god nok til å imponere noen i enerom, men med universet som bakteppe og historien som katalysator, skapes en enspilleropplevelse jeg ikke har opplevd på veldig, veldig lenge.

Shepard, en mann for de store øyeblikk!

Et spill som engasjerer

Spillet ville nok ikke vært like helstøpt som et sci-fi-eventyr hvis det ikke var for den flotte audiovisuelle delen. Rent teknisk holder spillet en god grafisk standard, men det skal nevnes at det hakker merkbart mer på Playstation 3-versjonene når det skjer mye på skjermen.

Bioware går heldigvis ikke i den samme fellen som andre utviklere av sci-fi-spill med tanke på sine miljøer. Det er riktignok enkelt å få et kulissepreg av oppdragene når man gjør mange nok, men miljøene veksler mellom installasjoner, templer, natur og lignende. Dette står i sterk motsetning til eksempelvis Killzone 2, som hadde en usunn interesse for lagerbygg fra fremtiden.

Lydmessig benytter spillet seg av billige triks som rolig, piano- og strykerbasert musikk i partier av stor interesse og betydning, men på samme måte som i gamle spill som Final Fantasy VII, funker dette fremdeles utmerket. Spillet engasjerer, og du blir sittende igjen med en klump i halsen.

Shepard vs. en stakkarslig Reaper. Rått parti!

Bølger av fiender

Mass Effect 3 kommer også med en egen flerspillerdel som står fritt koblet fra resten av spillet. Her lager du deg din egen soldat (eller flere), bestemmer klasser og slåss sammen med fire andre mot datastyrte motstandere.

Fiendene kommer kastende mot deg i bølger på stadig flere og vanskeligere fiender, som i for eksempel Call of Duty: Modern Warfare 3. Du og de andre må overleve, og du opparbeider deg penger og erfaringspoeng som lar deg forbedre soldaten din.

Dette er forholdsvis underholdende, til tross for at Mass Effect 3 som tidligere nevnt ikke er fremragende som skytespill. Det er uansett viktig å huske at selv om denne modusen kan gi spillet noe lengre levetid er det verken derfor du kom, eller derfor du kommer til å fortsette å spille.

Laser, eksplosjoner og god stemning!

En «guilty pleasure»

I forlengelsen av at jeg føler at dette spillet uten all ornamenteringen bare er helt greit som skytespill, er det veldig enkelt å peke ut hvilke andre spill det minner mest om. Mass Effect 3 gir meg sterke assosiasjoner til Uncharted-spillene, av noen helt spesifikke årsaker.

Dette er mine «guilty pleasures», altså spill jeg av flere årsaker ikke liker at jeg liker. Begge er de preget av at kampdelen på langt nær er det sterkeste og mest interessante med spillet. Begge er de preget av å bruken av klisjeer og Hollywood-ræl i historieformidlingen. Kanskje ennå viktigere – som skattejakteventyr er det ingen som per i dag lager en mer innholdsrik, spennende og vakker verden enn det Uncharted-spillene gjør. Videre er det ingen sci-fi-eventyr som har et mer gjennomarbeidet, intelligent og oppslukende univers som Mass Effect.

Konklusjon

Jeg er vanligvis ingen stor entusiast av science fiction. Det flotte og intelligente Mass Effect-universet med sin blanding av vitenskap og fiksjon, sine moralske og politiske dilemma mellom raser, retten til liv og lignende, gjør likevel at jeg klarer å bli både interessert og engasjert.

Spectrene i N7 kan det med å ta seg godt ut på bilder.

Spillet ville ikke blitt gammelt hvis det hadde vært lansert som et enkelt skytespill, og man kan nok også argumentere for stor grad av gjenbruk fra de forrige spillene, samt at Bioware spiller på vanlige klisjeer. Dette blir uansett irrelevant for min del, ettersom dette er et av de første spillene på lang tid som får meg til å glemme alt som heter avtaler, tannpuss og leggetid. Jeg vil vite hva som skjer rundt neste sving og etter neste oppdrag. Når spillet er så dyktig på å sultefore meg med puslespillbiter, blir søken etter mer informasjon nesten manisk.

Mass Effect 3 avslutter trilogien med et stjernesmell og står ut som seriens beste spill – mye takket være historien til John Shepard, en av de flotteste, mest ærefulle og oppofrende spillhelter vi noen gang har sett.

Mass Effect 3 er ute til PC, Playstation 3 og Xbox 360. Vi har dessverre ikke fått tilsendt PC-versjonen, så denne anmeldelsen baserer seg på inntrykk fra Playstation 3 og Xbox 360. Kinect-funksjonaliteten til Xbox 360 er ikke testet.

1: Side 1
2: Side 2

Siste fra forsiden