Actionmerkevaren Assassin’s Creed har blitt så massiv som Ubisoft hadde drømt om. Da det første spillet kom i 2007 var det kanskje ikke sjangerdefinerende, men vi fikk virkelig levert kvalitet med oppfølgeren et par år senere. Nå har man fått øve seg enda mer, og da er det ikke så rart at forventingene til Assassin’s Creed: Brotherhood er enorme.
Selv om jeg har spilt de to forrige spillene i serien har jeg imidlertid ikke latt meg frelse helt. Da er det ekstra gledelig å melde at jeg nå har sett lyset. Et lys så enormt og altoppslukende at mørketiden bare kan komme!
Kjekkashelt
Du spiller fortsatt som Ezio Auditore da Firenze, det nærmeste middelalderen kommer Bruce Wayne fra Batman-historiene. Ezio er imidlertid helt både om natten og om dagen, og det er ikke ofte han tar av seg forkledningen. Da avsløres nemlig nåtidens Desmond Miles. Som de fleste vet fortelles historien i Assassin’s Creed-spillene gjennom en annen historie. Vi gjenopplever Ezios minner gjennom Desmonds link til minnesystemet Animus 2.0. Det høres kanskje avansert ut, men når du først er i gang flyter opplevelsen svært god. Selv om du ser gjennom andres øyne blir innlevelsen etter hvert total.
Spillets tema er kampen mellom de gode snikmorderne og de onde tempelridderne. Historien er i direkte harmoni med Assassin’s Creed II, og foregår for det meste i femtenhundretallets Roma. Ezio tar opp kampen mot Cesare Borgia, som nå er leder for fienden. For det er nemlig Borgia-familien og dens soldater du kjemper mot stort sett hele spillet igjennom. For slåssing, ja det blir det mye av i Assassin’s Creed: Brotherhood, og du slipper å gjøre jobben helt alene.
Spilltittelen viser nemlig til noe som står helt sentralt, brorskap og samarbeid. Du er ikke bare i tett kontakt med sentrale karakterer i spillet, og deres fraksjoner, du får din egen lille assistentgjeng også. Utover i spillet, når Roma skal frigjøres fra Borgia-grepet, kan du nemlig trene opp din egen gjeng snikmordere. Etter hvert som disse rekrutteres kan du bruke dem i kniper. De kan tilkalles når som helst når det er fiender i nærheten, noe som kan få deg ut av trøbbel. De enser imidlertid ikke deg, og kan i enkelte tilfeller forstyrre litt når de kommer hoppende fra takene, men stort sett plastres det såret godt over med massedrapene de utfører.
Du har selvsagt et begrenset antall slike angrep, og det tar tid å «lade» dem opp igjen også. Det sørger for en god balanse i spillet, slik at du ikke blir allmektig der du går i Romas gater. Likevel er det viktig å huske at det sentrale mantraet i Assassin’s Creed er nettopp det at du skal føle deg som en helt, en som kan løse alle floker. Slik sett bidrar brorskapet positivt.
Bra utvikling
Dine snikmorderne tjener erfaringspoeng og kan få nye våpen, men det er ikke først og fremst i gatekampene de utvikler seg. Ezio har nemlig blitt en ekte direktør, og kan sende sine assistenter på oppdrag rundt i hele Europa. Oppdragene du får har ulik vanskelighetsgrad, og dermed kan det hende at du må sende flere snikmordere på samme jobb for å få den gjort. Lykkes de vanker det penger og erfaring, feiler de er døden belønningen.
Det er viktig å understreke at dette foregår mens du driver med andre ting, på en måte bak scenen du leker deg på. Så får du beskjeder underveis om hvordan det har gått. Nye oppdrag og utvikling av snikmorderne gjøres ved de kjente duekassene. Jeg liker dette aspektet av Brotherhood. Det varierer spillopplevelsen, og får tankene dine på noe annet underveis. Dessuten blir Ezio en forretningsfører så vel som en helt i Romas gater, og jeg er imponert hvordan Ubisoft har klart å balansere de to elementene.
For Ezio bruker pengene sine smart, også når det gjelder å bygge opp Romas næringsliv på ny. Byen er som nevnt under Borgiaenes klamme grep, som er mest synlig ved at en rekke tårn er plassert rundt omkring i Roma. Disse tårnene må du ødelegge hvis befolkningen skal få det bedre, men det er lettere sagt enn gjort. Hvert tårn har en sjef, en kaptein. Disse oppfører seg forskjellig, og du må drepe kapteinen før han kommer seg i sikkerhet. Hvis han slipper unna må du vente en halv dag for å forsøke igjen.
Kapteinene har selvsagt med seg en haug med soldater, så her må du som regel bruke både list og makt for å lykkes. Når kapteinen er død må du klatre til toppen av tårnet og sprenge det i lufta. Hvert tårns vegger er en egen liten labyrint, noe som gjør det utfordrende å komme opp – men det gjør det bare mer tilfredsstillende å lykkes.
Med et tårn borte blir det aktuelle området på et vis frigjort, og da kan du bruke egne penger på å åpne stengte butikker. Her snakker vi blant annet smier, skreddere, leger og kunsthandlere. Ikke bare drar du nytte av varene de selger deg, du får også inntekter av at byens handel øker. Ja, Ezio er litt mafia, men på en god måte. Pengene kommer godt med i det som er en dyr strid mot Borgiaene, enten du vil ha et nytt sverd eller kjøpe en prakteiendom.
